Deutsche Bank nedgraderer europeiske selskapsobligasjoner i kjølvannet av Iran-konflikten

Ettersjokkene etter Iran-krigen er i ferd med å tegne et nytt risikobilde i det globale kredittmarkedet, og Deutsche Bank har tatt et tydelig standpunkt om hvilket marked som vil lide mest. Den 15. juni 2026 nedgraderte strateger under ledelse av Steve Caprio euro-denominert selskapskreditt til en undervektposisjon sammenlignet med obligasjoner i amerikanske dollar . Banken forventer at kredittpåslagene – differansen mellom renten på selskapsobligasjoner og statsobligasjoner – vil øke for både høyverdige (investment grade) og mer risikable høyrenteobligasjoner i Europa innen utgangen av året. Dette bryter med den siste tidens markedsro, der påslagene faktisk har vært lavere enn før konflikten startet .

Derfor favoriserer Deutsche Bank amerikansk kreditt

I sin analyse skriver Deutsche Bank at krigens konsekvenser «utspiller seg raskere» og mer alvorlig i Europa enn i USA . Hovedproblemet er Europas langt større avhengighet av energiimport via Hormuzstredet. Mens amerikanske selskaper nyter godt av en sterk innenlandsk energiproduksjon og dollarens status som trygg havn, møter europeiske bedrifter en direkte og varig kostnadssmell .

Denne relative svakheten forsterkes av ulike forventninger til pengepolitikken. Markedet priser for øyeblikket inn opptil tre nye renteøkninger fra Den europeiske sentralbanken (ECB) innen mars 2027, mens den amerikanske sentralbanken (Fed) ventes å holde renten uendret . Dette haukete rentescenarioet øker lånekostnadene for europeiske selskaper akkurat når marginene allerede er under press fra høye energi- og innsatsfaktorkostnader.

De fire motvindene som rammer europeisk kreditt

Deutsche Banks nedgradering peker på en klynge av negative faktorer som rammer Europa uforholdsmessig hardt.

1. Sta inflasjon og energikostnader
Den nesten totale stengningen av Hormuzstredet har holdt olje- og gassprisene på et høyt nivå. Før konflikten passerte i snitt 47 skip daglig gjennom stredet i øst-vestlig retning. Siden 27. februar har dette tallet falt til rundt 2 per dag . Deutsche Bank og andre analytikere anslår at full normalisering av trafikken er et realistisk scenario først mot slutten av 2026, noe som betyr at forstyrrelser i energiforsyningen og høyere innsatsfaktorkostnader vil ligge som en klam hånd over europeiske selskapsutgifter resten av året . Allerede under selve krigshandlingene førte Europas energisårbarhet til et kraftigere hopp i tyske statsrenter og kredittpåslag her enn i USA .

2. Stigende fraktkostnader
Den langvarige blokaden av Hormuzstredet har ført til en direkte økning i fraktkostnadene for varer og råmaterialer. For europeiske produsenter og detaljister som er avhengige av globale leverandørkjeder, kommer disse forhøyede logistikkostnadene på toppen av allerede skyhøye energiregninger – en dobbel smell mot driftsmarginene .

3. Tollusikkerhet
Deutsche Bank trekker eksplisitt frem den pågående usikkerheten rundt handelstariffer som en negativ faktor, spesielt for Europa . Europeiske eksportbedrifter står overfor et uforutsigbart handelspolitisk landskap som begrenser deres muligheter til å planlegge og investere, samtidig som de hjemlige kostnadene øker.

4. Svak prisingsevne for bedriftene
Kanskje mest kritisk: Europeiske selskaper har begrenset mulighet til å sende de økte kostnadene videre til kundene. Deutsche Banks analyse viser til svak prisingsevne i eurosonen, noe som betyr at marginene blir skviset fra begge sider: stigende kostnader som ikke fullt ut kan kompenseres gjennom prisøkninger . Amerikanske selskaper har derimot vist sterkere evne til å forsvare marginene sine.

Kontraintuitiv markedsprising og ettersjokkteorien

Allerede tidlig i mai påpekte Deutsche Bank at kredittpåslagene i både USA og Europa var «kontraintuitivt» lavere enn før Iran-konflikten startet, til tross for et energisjokk, svakere vekstutsikter og en haukete sentralbankprising . Nedgraderingen i juni er et signal om at banken nå forventer at denne anomalien vil korrigere seg, men først og fremst gjennom en europeisk underprestasjon.

Våpenhvilen i april ga riktignok en midlertidig markedsoptimisme – den tyske tiårsrenten falt med 18 basispunkter og den italienske med 33 basispunkter den 8. april – men den underliggende energikostnadsbyrden for europeiske selskaper har ikke forsvunnet . Christian Nolting, global investeringsdirektør i Deutsche Banks privatbankdivisjon, understreket etter våpenhvilen at den kritiske betydningen av Hormuzstredet fortsatt er uløst, og oppfordret til vedvarende markedsforsiktighet .

Budskapet fra Deutsche Bank er tydelig: De direkte krigshandlingene kan ha tatt en pause, men for europeiske selskapsobligasjoner er den økonomiske oppvasken bare så vidt i gang.