Russlands budsjettkrise i 2026: Krigsutgifter skyver sivile kutt over på staten

Russlands økonomiske problemer i 2026 handler om to ting samtidig: et budsjettunderskudd som har vokst langt raskere enn planlagt, og mangel på tilgjengelige kontanter til å gjennomføre alle betalingene i tide.

Finansdepartementet anslo underskuddet for januar–juli til 6,455 billioner rubler, eller 2,8 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det opprinnelige helårsmålet var 3,786 billioner rubler, tilsvarende 1,6 prosent av BNP. 8

Rapporter om at sivile utgifter deretter ble strammet kraftig inn, tyder på at Kreml skjermer krigsrelaterte og politisk følsomme forpliktelser – mens mye av innsparingen legges på andre deler av statsapparatet.

Underskuddet har løpt fra budsjettplanen

Budsjettloven for 2026 la opp til inntekter på 40,283 billioner rubler, utgifter på 44,070 billioner og et underskudd på 3,786 billioner rubler. 56 Ved utgangen av juli var underskuddet allerede rundt 70 prosent større enn det planlagte årsunderskuddet.

Forverringen har kommet gradvis, men raskt. Første kvartal endte med et underskudd på 4,576 billioner rubler, mens tallet for januar–april var 5,877 billioner. 5255 Finansdepartementets foreløpige anslag for januar–juli steg deretter til 6,455 billioner rubler. 8

Bare i juli gikk budsjettet rundt 724 milliarder rubler i minus, etter et overskudd i juni. Bloomberg beregnet, basert på tall fra Finansdepartementet, at de samlede utgiftene de første sju månedene var 28,6 billioner rubler. Samtidig økte innkjøpsutgiftene kraftig. 112

En separat Reuters-rapport, basert på den russiske budsjettportalen, anslo at årets utgifter kunne ende på 45,11 billioner rubler og underskuddet på 4,83 billioner. Det var allerede over budsjettlovens mål, men fortsatt lavere enn de senere tallene som er omtalt i forbindelse med innstrammingene. 46

Minus 5,5 billioner er ikke det samme som et underskudd

Tallet på minus 5,5 billioner rubler gjelder saldoen på statskassens samlede konto. Det er kontoen der føderale inntekter samles og offentlige betalinger gjennomføres. Bloomberg skrev at saldoen falt til dette nivået i april, da finansminister Anton Siluanov skal ha advart statsminister Mikhail Misjustin om at staten kanskje ikke ville ha nok kontanter til å gjennomføre alle nødvendige betalinger i tide. 17

Tallet skal ikke legges oppå underskuddet på 5,877 billioner rubler for januar–april eller 6,455 billioner for januar–juli. Det dreier seg om to ulike mål:

• Budsjettunderskuddet viser det samlede gapet mellom statens inntekter og utgifter i en bestemt periode.
• Saldoen i statskassen viser hvor mye likvide midler staten har tilgjengelig på et bestemt tidspunkt.

En negativ saldo betyr derfor ikke automatisk at Russland er ute av stand til å betale alle forpliktelser. Den viser imidlertid at tidspunktet for inntekter, låneopptak og utbetalinger var blitt svært krevende. I dette tilfellet kom likviditetsvarselet samtidig som underskuddet allerede hadde passert helårsmålet.

35 prosent kutt i de «ikke-prioriterte» områdene

Ifølge rapporter basert på personer med kjennskap til situasjonen begynte Russland å begrense utgiftene etter likviditetskrisen i april. De fleste ikke-prioriterte budsjettposter skal siden ha blitt redusert med rundt 35 prosent. Forsvar, sosiale utbetalinger, lønn til offentlig ansatte, subsidier til regionene og betjening av statsgjelden skal være unntatt. 217

Etatene skal også ha fått beskjed om å utsette ikke-nødvendige utgifter og forberede mulige bemanningskutt på 15 prosent. 20

Dette er ikke en generell sparepakke der alle områder rammes likt. Det er en selektiv innstramming: Militære utgifter og forpliktelser med store politiske konsekvenser skjermes, mens sivile programmer som lettere kan utsettes eller skaleres ned, tar støyten.

Offentlige forsikringer og økonomiske realiteter

Siluanov har offentlig sagt at alle planlagte utgifter er finansiert, og at det ikke finnes problemer med å finansiere budsjettet. 9 Det kan i prinsippet kombineres med akutte utgiftskontroller. En stat kan fastholde at lovpålagte forpliktelser skal innfris, samtidig som den reduserer, utsetter eller omprioriterer mer skjønnsmessige utgifter.

Men kontrasten er politisk viktig. Et rapportert varsel om at statskassen kunne få problemer med å betale i tide, etterfulgt av 35 prosent kutt i de fleste ikke-prioriterte utgiftsposter, peker mot et langt strammere handlingsrom enn finansministerens offentlige formuleringer antyder. De offisielle tallene viser også at underskuddet allerede i juli var 1,7 ganger større enn helårsmålet. 8

Krigen er den viktigste utgiftspådriveren

Tilgjengelig rapportering peker først og fremst på økte statlige utgifter knyttet til krigen mot Ukraina og andre sikkerhetsprioriteringer, kombinert med svakere statsfinanser enn planlagt. Bloomberg-relatert dekning har omtalt den kraftige utgiftsveksten – særlig krigsutgiftene – som hovedårsaken til at underskuddet har økt. 712

Tidligere analyser har anslått at forsvar og nasjonal sikkerhet samlet utgjorde nær 40 prosent av alle utgifter. Skatteøkninger og høyere oljeinntekter har ikke fullt ut oppveid presset. 26

Det betyr likevel ikke at hver rubel i underskuddet kan knyttes direkte til militærutgifter. Inntekter, råvarepriser, skattepolitikk, tidspunktet for offentlige innkjøp og når utgiftene bokføres, påvirker også månedsresultatene. Finansdepartementet har dessuten forklart deler av avviket med «forskuttering av kostnadsfinansiering» – altså at enkelte utgifter kan ha blitt gjennomført tidligere enn planlagt. 11

Forsiktighet rundt tallet på 8,654 billioner

Sekundærdekning har rapportert at underskuddet nådde 8,654 billioner rubler 24. august. 2 Dersom tallet stemmer, tilsvarer det rundt 2,3 ganger det opprinnelige helårsmålet på 3,786 billioner rubler – med flere måneder igjen av regnskapsåret.

Materialet som er tilgjengelig her, identifiserer imidlertid ikke tallet som en ordinær, offentlig månedsoppdatering fra Finansdepartementet. Det bør derfor behandles som et rapportert tall, ikke som en fullt verifisert offisiell oppdatering. Det best dokumenterte tallet er fortsatt Finansdepartementets foreløpige anslag på 6,455 billioner rubler for januar–juli. 8

Det er også omtalt interne anslag om at underskuddet kan ende på 3,2–3,8 prosent av BNP. Dette er et risikoscenario, ikke et endelig offisielt vedtatt mål. Mulige ekstrautgifter på 2–4 billioner rubler til forsvar og sikkerhet er på samme måte anslag, ikke bekreftede bevilgninger.

Sivile tjenester betaler for skjermingen

Unntakene viser tydelig hva myndighetene prioriterer. Forsvar, sosiale overføringer, offentlig lønn, regionale subsidier og gjeldsbetjening skjermes, mens andre utgifter utsettes eller reduseres. 220

På kort sikt kan strategien begrense forstyrrelser i krigsapparatet og redusere den politiske risikoen ved å kutte i ytelser eller lønninger. Prisen er at sivile investeringer, offentlig administrasjon og mindre beskyttede tjenester får mindre penger. Dersom etatene i tillegg må forberede bemanningskutt, svekkes også kapasiteten til å levere disse tjenestene.

Dette er ikke nødvendigvis en umiddelbar statlig betalingskrise. Det er snarere et tegn på at handlingsrommet blir mindre: Russland må skaffe høyere inntekter, låne mer, utsette flere sivile utgifter eller revidere budsjettet på nytt.

Valget nærmer seg

Innstrammingene skjer før Russlands parlamentsvalg i september. Russlands høyesterett har nektet partiet Jabloko – omtalt av Reuters som det eneste offisielt registrerte partiet som motsetter seg Moskvas krig mot Ukraina – å stille i valget. 31

Avgjørelsen fjerner den tydeligste antikrigsstemmen fra stemmeseddelen og begrenser den formelle valgkanalen for velgere som ønsker å protestere mot krigens kostnader. Det beviser ikke hvordan russiske velgere vil reagere på budsjettpresset, men det påvirker det politiske rommet der kuttene og krigsprioriteringene håndteres.

Konklusjon

Russlands budsjettproblem i 2026 bør forstås som en kombinasjon av et underskudd som har løpt fra planen, og press på likviditeten. Det offisielle underskuddet på 6,455 billioner rubler i januar–juli hadde allerede passert helårsmålet, mens rapportene om statskassens saldo i april beskrev et mer umiddelbart problem med kontantstrømmen. 817

Moskvas svar har vært å skjerme forsvar og andre beskyttede forpliktelser, samtidig som de fleste ikke-prioriterte sivile utgifter ifølge rapportene er kuttet med 35 prosent. Etatene skal dessuten ha forberedt mulige bemanningsreduksjoner på 15 prosent. 220

Om tallet på 8,654 billioner rubler senere blir bekreftet eller ikke, er retningen tydelig: Krigsøkonomien spiser av statens finansielle handlingsrom, og stadig mer av tilpasningen skyves over på den sivile delen av staten.