Ytterligere rapporter beskriver ødeleggelser og angrep nær Nuseirat og andre sentrale leirer, der humanitære arbeidere sier at angrepene gjorde redningsoperasjoner og nødhjelpslevering ekstremt vanskelig.

Disse hendelsene er en del av et større mønster av rapporterte angrep over hele Gaza i løpet av våpenhvilemånedene.

Hundrevis av rapporterte våpenhvilebrudd

FNs menneskerettighetseksperter advarte i slutten av november 2025 om at israelske styrker hadde begått minst 393 brudd på våpenhvilen siden den trådte i kraft. Ifølge deres uttalelse:

• 339 palestinere ble drept, inkludert mer enn 70 barn.
• Mer enn 870 personer ble såret.

Disse tallene refererer til skader, ikke dødsfall, og avklarer dermed utbredte påstander om at «870+ dødsfall» fant sted under våpenhvilen.

Andre dokumenter som ble sirkulert i FN beskrev også «hundrevis av brudd» siden våpenhvilen begynte, inkludert 211 palestinere drept i løpet av en treukersperiode etter avtalen.

Dødstallene fortsatte å stige

FN- og humanitære rapporter viser at dødstallet knyttet til angrep under våpenhvilen fortsatte å øke over tid.

Viktige milepæler sitert i FN-tilknyttede rapporter inkluderer:

• 339 drepte og 870+ sårede i minst 393 brudd rapportert innen slutten av november 2025.
• 786 dødsfall rapportert av Gazas helsemyndigheter innen 21. april 2026, ifølge en OCHA humanitær situasjonsrapport.
• 824 palestinere drept i israelske angrep siden våpenhvilekunngjøringen innen slutten av april 2026, ifølge en FN-publisert menneskerettighetsbulletin som siterer Gazas helsedepartement.

Separate medierapporter som siterer Gazas helsemyndigheter har i noen tilfeller antydet enda høyere totaltall, men FN-tilknyttede tall ovenfor er blant de mest dokumenterte referansepunktene for perioden.

Hvor ofte angrepene fant sted

Kilder beskriver konsekvent volden under våpenhvilen som hyppig og vedvarende.

Humanitære rapporter sier at luftangrep fortsatte «nesten daglig» i løpet av de første månedene av våpenhvilen.

FN- og relatert rapportering i 2026 beskrev også luftangrep, beskytning og skyting som fortsatte daglig over hele Gaza, selv mens våpenhvilen teknisk sett forble i kraft.

Noen lokale kilder karakteriserte også israelske handlinger under våpenhvilen som «nesten daglige» brudd, noe som forsterker bildet av vedvarende lavintensitetsfiendtligheter snarere enn en fullstendig stopp i kampene.

FNs reaksjoner og krav om etterlevelse

FNs tjenestemenn og uavhengige eksperter advarte gjentatte ganger om at de pågående angrepene truet den skjøre våpenhvilen.

Deres sentrale krav inkluderte:

• Umiddelbar stans av angrep på sivile og full respekt for våpenhvileavtalen.
• Uhindret levering av humanitær hjelp, inkludert medisinske forsyninger og gjenoppbyggingsmaterialer.
• Utvidet humanitær tilgang og operasjonsfrihet for hjelpeorganisasjoner inne i Gaza.

FNs kontor for koordinering av humanitære anliggender (OCHA) sa at hjelpeoperasjoner fortsatt ble begrenset av visumrestriksjoner, importgodkjenninger, begrensede grenseoverganger og bevegelsesbegrensninger for humanitære team.

Briefinger i Sikkerhetsrådet beskrev også våpenhvilen som «skjør», og advarte om at fortsatte angrep og fiendtligheter kunne undergrave diplomatiske anstrengelser for å stabilisere Gaza.

En våpenhvile som reduserte – men ikke stoppet – volden

Sett under ett indikerer FN-uttalelser, humanitære rapporter og lokale kilder at våpenhvilen fra oktober 2025 reduserte omfanget av konflikten, men stoppet ikke angrepene helt.

Angrep rapportert på steder som Nuseirat- og Bureij-flyktningleirene illustrerer hvordan volden vedvarte i løpet av våpenhvileperioden. I mellomtiden fortsatte dødstallene å stige, og FN oppfordret gjentatte ganger alle parter til å respektere våpenhvilen og tillate hjelp å nå Gazas sivile befolkning uten restriksjoner.

Ytterligere rapporter beskriver ødeleggelser og angrep nær Nuseirat og andre sentrale leirer, der humanitære arbeidere sier at angrepene gjorde redningsoperasjoner og nødhjelpslevering ekstremt vanskelig.

Disse hendelsene er en del av et større mønster av rapporterte angrep over hele Gaza i løpet av våpenhvilemånedene.

Hundrevis av rapporterte våpenhvilebrudd

FNs menneskerettighetseksperter advarte i slutten av november 2025 om at israelske styrker hadde begått minst 393 brudd på våpenhvilen siden den trådte i kraft. Ifølge deres uttalelse:

• 339 palestinere ble drept, inkludert mer enn 70 barn.
• Mer enn 870 personer ble såret.

Disse tallene refererer til skader, ikke dødsfall, og avklarer dermed utbredte påstander om at «870+ dødsfall» fant sted under våpenhvilen.

Andre dokumenter som ble sirkulert i FN beskrev også «hundrevis av brudd» siden våpenhvilen begynte, inkludert 211 palestinere drept i løpet av en treukersperiode etter avtalen.

Dødstallene fortsatte å stige

FN- og humanitære rapporter viser at dødstallet knyttet til angrep under våpenhvilen fortsatte å øke over tid.

Viktige milepæler sitert i FN-tilknyttede rapporter inkluderer:

• 339 drepte og 870+ sårede i minst 393 brudd rapportert innen slutten av november 2025.
• 786 dødsfall rapportert av Gazas helsemyndigheter innen 21. april 2026, ifølge en OCHA humanitær situasjonsrapport.
• 824 palestinere drept i israelske angrep siden våpenhvilekunngjøringen innen slutten av april 2026, ifølge en FN-publisert menneskerettighetsbulletin som siterer Gazas helsedepartement.

Separate medierapporter som siterer Gazas helsemyndigheter har i noen tilfeller antydet enda høyere totaltall, men FN-tilknyttede tall ovenfor er blant de mest dokumenterte referansepunktene for perioden.

Hvor ofte angrepene fant sted

Kilder beskriver konsekvent volden under våpenhvilen som hyppig og vedvarende.

Humanitære rapporter sier at luftangrep fortsatte «nesten daglig» i løpet av de første månedene av våpenhvilen.

FN- og relatert rapportering i 2026 beskrev også luftangrep, beskytning og skyting som fortsatte daglig over hele Gaza, selv mens våpenhvilen teknisk sett forble i kraft.

Noen lokale kilder karakteriserte også israelske handlinger under våpenhvilen som «nesten daglige» brudd, noe som forsterker bildet av vedvarende lavintensitetsfiendtligheter snarere enn en fullstendig stopp i kampene.

FNs reaksjoner og krav om etterlevelse

FNs tjenestemenn og uavhengige eksperter advarte gjentatte ganger om at de pågående angrepene truet den skjøre våpenhvilen.

Deres sentrale krav inkluderte:

• Umiddelbar stans av angrep på sivile og full respekt for våpenhvileavtalen.
• Uhindret levering av humanitær hjelp, inkludert medisinske forsyninger og gjenoppbyggingsmaterialer.
• Utvidet humanitær tilgang og operasjonsfrihet for hjelpeorganisasjoner inne i Gaza.

FNs kontor for koordinering av humanitære anliggender (OCHA) sa at hjelpeoperasjoner fortsatt ble begrenset av visumrestriksjoner, importgodkjenninger, begrensede grenseoverganger og bevegelsesbegrensninger for humanitære team.

Briefinger i Sikkerhetsrådet beskrev også våpenhvilen som «skjør», og advarte om at fortsatte angrep og fiendtligheter kunne undergrave diplomatiske anstrengelser for å stabilisere Gaza.

En våpenhvile som reduserte – men ikke stoppet – volden

Sett under ett indikerer FN-uttalelser, humanitære rapporter og lokale kilder at våpenhvilen fra oktober 2025 reduserte omfanget av konflikten, men stoppet ikke angrepene helt.

Angrep rapportert på steder som Nuseirat- og Bureij-flyktningleirene illustrerer hvordan volden vedvarte i løpet av våpenhvileperioden. I mellomtiden fortsatte dødstallene å stige, og FN oppfordret gjentatte ganger alle parter til å respektere våpenhvilen og tillate hjelp å nå Gazas sivile befolkning uten restriksjoner.