En rekke meldte droneangrep mot handelsskip nær Romania og Bulgaria har ført til krav om sterkere luftvern og tettere samarbeid om sikkerheten i Svartehavet. Bulgaria har bedt NATO om fly og kapasitet til å bekjempe droner. Romania opplyste at landets F-16-fly skjøt ned to droner nær Sulina 17. oktober, og har foreslått en felles regional kommando. Kildene spriker om hvor mange skip som ble truffet og hvor mange sjøfolk som er savnet. Flere av tiltakene var dessuten fortsatt forslag eller forventninger.
3
5
23
39
Dette skjedde
- 5.–6. oktober: En rapport om maritim sikkerhet beskrev angrep på tre handelsskip med luft- og sjøbaserte systemer i Romanias og Bulgarias økonomiske soner. To av fartøyene sank.
34
- 13. oktober: Bulgaria opplyste at lasteskipet HS Dignity sank rundt 17 nautiske mil øst for Krapets. Chelsea 3 ble truffet nær Byala, og alle de 15 om bord ble ifølge rapporteringen reddet.
14
- 14. oktober: Tankskipet Yara J begynte å brenne rundt 9–10 nautiske mil fra Sulina, mens det pågikk meldinger om mistenkt droneaktivitet. Rumenske myndigheter undersøkte om skipet var blitt angrepet.
1
11
- 15. oktober: Kjemikalietankeren Wine Trader tok fyr rundt 13 nautiske mil sørøst for Sulina etter et meldt droneangrep. Fem i besetningen ble reddet, mens sju ble meldt savnet.
2
15
- 17. oktober: Romania meldte at landets F-16-fly skjøt ned to droner over territorialfarvannet nær Sulina. En hendelsesrapport identifiserte dem som jetdrevne droner i Geran-familien.
53
55
Det finnes ikke ett entydig tall for omfanget. Én rapport beskrev minst sju angrepne skip, to dødsfall og minst 25 savnede. En annen meldte om 28 savnede, mens en tredje omtalte minst åtte skip angrepet i løpet av den foregående måneden. Tallene dekker ulike tidsrom og bør ikke slås sammen til én fastslått oversikt.
3
5
8
13
Bulgaria ber NATO om forsterkninger
- oktober ba Bulgaria NATO om å styrke kapasiteten i regionen. Ønskene omfattet fly, luftvernmissiler, systemer mot droner og maritime patruljefly. På det tidspunktet ventet landet fortsatt på svar om hva allierte kunne bidra med.
39
To dager senere sa forsvarsminister Dimitar Stoyanov at allierte fly var ventet til Bulgaria. Det var en forventning – ikke en bekreftelse på at flyene allerede var utplassert.
40
Bulgaria har også varslet om to separate tiltak mot dronetrusler:
- Landet har forpliktet seg til å bruke 80 millioner euro gjennom EUs SAFE-mekanisme på anskaffelse av 20 systemer: 10 mobile og 10 stasjonære. Dette er del av NATOs Drone Edge-initiativ.
17
- Bulgaria planla å slutte seg til et eget NATO-prosjekt rettet mot lufttrusler i lav høyde innen 30. oktober. Dette må ikke forveksles med landets Drone Edge-forpliktelse.
20
Bulgaria kalte også inn Russlands ambassadør etter at HS Dignity sank. Det diplomatiske grepet er ikke i seg selv en fastslåelse av hvem som sto bak angrepene.
14
Romania skjøt ned droner og foreslo en regional kommando
Romanias nedskyting 17. oktober var en direkte militær reaksjon på droner som kom inn i landets luftrom: F-16-fly skjøt ned to droner over rumensk territorialfarvann nær Sulina.
23
55 En annen rapport omtaler en tidligere rumensk nedskyting nær gassfeltet Neptun Deep i august. Det var en separat hendelse, ikke del av tidslinjen for angrepene på handelsskip i oktober.
61
Romania ønsket også tettere samarbeid. På landets initiativ var det planlagt et møte i Nordatlantisk råd om sikkerheten i Svartehavet 20. oktober. At møtet var planlagt, betyr ikke at rådet allerede hadde fattet en beslutning.
23
Romania har dessuten foreslått en felles NATO-kommando for Svartehavet, med kyststatene i regionen som deltakere. Landet tilbød seg å være vertskap fra 2028. Ifølge rapporteringen var dette fortsatt et forslag, ikke en godkjent NATO-struktur.
41
42
NATO-samarbeid og spørsmål som fortsatt står åpne
Bulgaria, Romania og Türkiye tok angrepene opp med NATO og ba om mer oppmerksomhet og felles støtte til sikkerheten i Svartehavet. NATOs generalsekretær Mark Rutte sa at alliansen ville fortsette samarbeidet med sine allierte rundt Svartehavet og justere avskrekkingen og forsvarsstillingen ved behov.
33
38
Rapporteringen gir ikke et entydig svar på hvem som sto bak angrepene. En militær kilde i NATO sa til MarineLink at dronene som forårsaket brannene på tankskipene, var russiske. Romanias president Nicușor Dan ville på det tidspunktet ikke si om Russland var ansvarlig. Romania skal også ha undersøkt det mulige angrepet på Yara J. Kildene dokumenterer ikke én endelig offentlig konklusjon som omfatter alle angrepene på skip.
11
12
Det planlagte møtet i Nordatlantisk råd 20. oktober er ikke i seg selv bevis på at NATO aktiverte artikkel 4 eller artikkel 5. Én rapport opplyste at Romania ikke hadde bedt om konsultasjoner etter artikkel 4, og at artikkel 5 ikke var til diskusjon da. Kildene som er oppgitt her, avklarer ikke hvordan reglene om kollektivt forsvar eventuelt kan gjelde for bestemte hendelser – blant annet angrep i en økonomisk sone.
44
Rapporteringen tallfester heller ikke hvordan forsikringskostnadene for skipsfarten har endret seg, eller hvor store eventuelle forstyrrelser i leveransene til bulgarske havner har vært. Slike virkninger kan derfor ikke slås fast uten bedre dokumenterte tall.