Russland må hente bensin fra India etter angrep på raffinerier

Russlands første rapporterte bensinlast fra India er mer enn en uvanlig handelsrute. Den viser hvor hardt gjentatte ukrainske angrep har rammet landets evne til å foredle råolje til bensin og diesel for hjemmemarkedet.

Lasten, som ble produsert av Rosneft-tilknyttede Nayara Energy, kom samtidig som Russland begrenset drivstoffeksporten, økte importen fra naboland og innførte strengere salgsregler i flere regioner.

En stor drivstoffeksportør blir importør

Minst én bensinlast fra India gikk inn på det russiske hjemmemarkedet 5. august, ifølge bransjekilder og skipsdata omtalt av Reuters og Kpler. Lasten skal ha vært på rundt 42 000 tonn, tilsvarende om lag 350 000 fat.

Leverandøren var Nayara Energy, som driver Vadinar-raffineriet i Gujarat. Det russiske oljeselskapet Rosneft eier 49 prosent av selskapet.

Dette var imidlertid ikke nødvendigvis et direkte salg fra indiske myndigheter til Russland. Ifølge rapporteringen ble drivstoffet håndtert av handelsaktører og fraktet med russisktilknyttede tankskip. Deler av lasten ble også overført mellom skip utenfor Egypt.

Det forklarer hvordan India kan avvise at landet har gjennomført et direkte salg til Russland, samtidig som bensin fra et Rosneft-tilknyttet raffineri ender i Russland. Det illustrerer også hvordan energihandelen i sanksjonstiden i økende grad går gjennom mellommenn, skipsoverføringer og kompliserte logistikkjeder – snarere enn åpne transporter fra selger til kjøper.

Hvorfor raffineriangrepene får så store følger

Når et raffineri rammes, forsvinner ikke bare produksjonen fra én bygning. Enkelte prosesseringsenheter kan bli satt ut av drift, og både lagring, transport og produksjonsplaner ved andre anlegg kan bli forstyrret.

Gjentatte angrep gjør situasjonen verre fordi den ledige kapasiteten som kunne ha kompensert for hvert nytt bortfall, gradvis blir mindre. Reuters har rapportert at ukrainske angrep har bidratt til fullstendige eller delvise stans ved russiske raffinerier og lavere produksjon av bensin, diesel og flydrivstoff.

Orsknefteorgsintez-raffineriet viser hvorfor reparasjonene kan bli langvarige. Etter et ukrainsk droneangrep og en brann 11. august stanset anlegget all produksjon. Orenburgs guvernør sa at viktig infrastruktur var skadet, og at reparasjonene kunne ta opptil seks måneder fordi utstyret må importeres og sanksjonene gjør arbeidet vanskeligere.

Dermed kan et angrep føre til en langt lengre forstyrrelse enn selve skaden skulle tilsi. Selv om nye angrep opphører, kan det ta tid å skaffe spesialkomponenter, organisere ingeniørarbeid og starte komplekse produksjonsenheter på en trygg måte.

Drivstoffmangel ved russiske bensinstasjoner

Problemene har blitt synlige både ved bensinstasjoner og i regional politikk. Det er meldt om køer, høyere bensinpriser, tomme pumper og rasjonering eller strengere salgsregler. 17. august hadde myndighetene i minst ti regioner igjen strammet inn kontrollen med salget av motorbrensel. Enkelte stasjoner i Moskva-regionen skal ha gått tomme for bensin, mens diesel fortsatt var tilgjengelig ved de fleste stasjonene.

Moskva har svart med tiltak for å holde mest mulig drivstoff i landet. De omfatter eksportrestriksjoner for oljeprodukter, import med jernbane fra Belarus og Kasakhstan og midlertidig tillatelse til at enkelte raffinerier produserer drivstoff som ikke oppfyller de vanlige miljøkravene. Russland har også forlenget bensineksportforbudet til utgangen av 2026, ifølge S&P Global.

Import kan lette mangelen i enkelte områder, men kan ikke erstatte tapt raffinerikapasitet på ubestemt tid. India-lasten er derfor et tydelig markedssignal: Russland har fortsatt råolje, men systemet sliter med å foredle nok av den til drivstoff som kan brukes av bilister, transportører og næringsliv.

En global krise for raffinerte produkter

Den bredere utfordringen handler ikke først og fremst om mangel på råolje. Det handler om mangel på raffineringskapasitet og raffinerte produkter – bensin, diesel og flydrivstoff.

Raffineriene er bindeleddet mellom råoljen og drivstoffet som faktisk brukes av forbrukere, lastebiler og landbruket. Når raffinerier stenges eller får dårligere tilgang på råolje, kan markedet derfor bli presset selv om det finnes nok råolje i verden.

Skadene på russiske anlegg har kommet samtidig med forstyrrelser knyttet til krigen i Iran. Begrenset tankskiptrafikk gjennom Hormuzstredet har gjort det vanskeligere å få tilgang til råolje fra Midtøsten, mens angrep og driftsstans har rammet raffinerier i regionen. Reuters har rapportert at angrep knyttet til krigene i Iran og Ukraina de siste månedene har satt nesten 9 prosent av verdens raffinerikapasitet ut av spill.

Lagrene var allerede lave, og sesongmessig etterspørsel fra landbruket har økt presset i dieselmarkedet. 17. august steg den amerikanske diesel-cracken til rekordhøye 102,20 dollar fatet.

Hva betyr «diesel-crack»?

Diesel-cracken er forskjellen mellom markedsprisen på diesel og prisen på råoljen som brukes til å lage den. Målet brukes blant annet til å måle lønnsomheten i raffineringen og hvor knapp diesel er.

En crack på 102,20 dollar betyr altså ikke at dieselprisen ved pumpen har økt med 102,20 dollar per gallon. Det betyr at diesel handles med en uvanlig stor premie sammenlignet med råolje.

I praksis konkurrerer kjøperne om begrensede mengder ferdig diesel, selv når råolje er tilgjengelig. Derfor kan markedet oppleve en krise for raffinerte drivstoff uten at råoljeprisen utvikler seg på samme måte.

Hva India-lasten viser – og ikke viser

Lasten underbygger en klar konklusjon: Forstyrrelsene i Russlands raffinerier har redusert tilgangen på ferdige oljeprodukter så mye at import fra India har blitt kommersielt interessant. Samtidig har leveranser fra Belarus og eksportkontroller blitt sentrale deler av Moskvas krisehåndtering.

Men tilgjengelig dokumentasjon beviser ikke alle de videre påstandene som har blitt knyttet til krisen. Kildene som er brukt her, støtter opplysninger om regional mangel, rasjonering, eksportrestriksjoner, import og omfattende driftsstans ved raffinerier. De beviser ikke i seg selv at drivstoffmangelen har ført til et målbare fall i president Vladimir Putins oppslutning.

India-lasten bør heller ikke tolkes som et bevis på en formell politisk kursendring i India uten tydeligere informasjon om de konkrete kontraktene og handelsaktørene.

Den mest holdbare tolkningen er smalere, men fortsatt betydelig: Ukrainske angrep har endret både retningen og strukturen i Russlands drivstoffhandel. Et land som vanligvis eksporterer raffinerte oljeprodukter, henter nå bensin fra et fjernt, Rosneft-tilknyttet raffineri gjennom en lite gjennomsiktig sjøtransportkjede.

Samtidig strammer skader i Russland og Midtøsten til det globale markedet for produkter som må lages i raffinerier – ikke hentes direkte fra oljebrønner.