Tokeniserte aksjer passerer 2,8 milliarder dollar – Robinhood og BNB Chain driver veksten

Tallene bør ikke leses som én helt sammenhengende og entydig tidsserie. Markedsdatabaser kan ha ulik dekning: Noen teller bare aksjer, andre inkluderer også ETF-er. De kan også behandle utstederprodukter, aktiva og lommebokadresser forskjellig. RWA.xyz oppførte for eksempel 3 959 tokeniserte aksjer i en måling datert 20. august.

Hovedbildet er derfor tydeligere enn det nøyaktige sluttallet: Tokeniserte aksjer vokser raskt, men grensene for hva som skal telles, er fortsatt under utvikling.

Ethereum, BNB Chain og Solana kjemper om markedsverdien

Rangeringen mellom nettverkene varierer med tidspunkt og målemetode. En Token Terminal-måling omtalt i juli, viste Ethereum med 34 prosent av markedsverdien for tokeniserte aksjer, BNB Chain med 30 prosent og Solana med 23 prosent. Til sammen utgjorde de tre nettverkene rundt 87 prosent av markedet.

En senere måling viste et annet bilde: BNB Chain hadde cirka 946,9 millioner dollar, Ethereum 787,4 millioner dollar og Solana 618,7 millioner dollar i tokeniserte aksjer og ETF-er.

Et annet estimat fra august fordelte markedet med 49 prosent på Ethereum, 23 prosent på Solana og 22 prosent på BNB Chain.

Forskjellene trenger ikke bety at noen av målingene er feil. De kan skyldes:

• ulike måletidspunkter;
• aksjer alene versus aksjer og ETF-er;
• forskjellen mellom utstedte aktiva og aktiva som ligger i DeFi-lommebøker; og
• raske produktlanseringer, flyttinger mellom nettverk og insentivprogrammer.

Den mest stabile konklusjonen er at Ethereum, BNB Chain og Solana står for det meste av den målte verdien. Den innbyrdes rekkefølgen kan imidlertid endre seg raskt.

Mange innehavere betyr ikke nødvendigvis høyest verdi

Adopsjonen ser annerledes ut når den måles i lommebøker i stedet for markedsverdi. BNB Chain og Robinhood Chain nærmet seg begge 500 000 innehavere i de siste tallene, mens Solana hadde rundt 332 000.

Robinhood illustrerer forskjellen godt. Kort tid etter lanseringen av Robinhood Chain hadde nettverket tiltrukket seg rundt 328 000 innehavere, men verdien av de tokeniserte aksjene var fortsatt lavere enn hos de største utstederne.

En stor brukerbase kan være et tegn på bred distribusjon og tilgang til små beløp. Det betyr ikke automatisk at plattformen forvalter mest kapital eller har den dypeste likviditeten.

Dette er et sentralt trekk ved utviklingen: Distribusjonen kan vokse raskere enn verdien av aktiva under forvaltning. En handelsapp kan få mange nye lommebøker på blokkjeden, selv om institusjonelle utstedere fortsatt kontrollerer størsteparten av markedsverdien.

Ondo, bStocks og xStocks leder utstederkappløpet

Tre plattformer sto for rundt 77 prosent av den rapporterte verdien av tokeniserte aksjer i en måling fra midten av august:

• Ondo Finance: cirka 957 millioner dollar;
• Binance bStocks: cirka 622 millioner dollar; og
• Backed Finance xStocks: cirka 600 millioner dollar.

Binance bStocks viser hvor raskt et børsdrevet produkt kan vokse. Binance opplyste at bStocks hadde passert 500 millioner dollar i markedsverdi og nådd 8,7 milliarder dollar i samlet handelsvolum. Handelsvolumet på blokkjeden i juli ble oppgitt til 7,4 milliarder dollar.

Ondo har på sin side satset på rollen som både utsteder og distribusjonslag for tokeniserte aksjer og ETF-er. Binance gjorde Ondos tokeniserte verdipapirer tilgjengelige gjennom Binance Alpha og klassifiserte dem som verdipapirer under det relevante produktregelverket.

xStocks representerer en mer plattformuavhengig modell. Produktet ble lansert på Solana og Ethereum gjennom partnerskap, blant annet med Kraken, og er rettet mot kvalifiserte brukere utenfor USA.

Markedet består dermed av flere deler som ikke nødvendigvis ligger hos samme aktør: utsteder, børs, blokkjede, depotmottaker og regler for hvem som får tilgang.

Slik går Robinhood, Kraken og Coinbase fram

Robinhood: bred forbrukerdistribusjon

Robinhood tilbød først tokeniserte amerikanske aksjer og ETF-er til kvalifiserte brukere i EU og EØS. Senere lanserte selskapet Robinhood Chain, et Ethereum-kompatibelt Layer 2-nettverk bygget med Arbitrum-teknologi, sammen med døgnåpen handel i kvalifiserte tokeniserte aksjer.

Selskapets vekst viser hvor kraftig distribusjon gjennom en kjent app kan være. Samtidig er det viktig å forstå hva produktene faktisk gir eierskap til. Robinhoods Stock Tokens er omtalt som instrumenter som følger verdien på den underliggende aksjen, uten at innehaveren får direkte eierskap eller stemmerett.

Kraken: xStocks gjennom Backed

Kraken tilbyr xStocks gjennom samarbeidet med Backed. Det gir kvalifiserte kunder utenfor USA tokenisert eksponering mot amerikanske aksjer. Her fungerer en spesialisert utsteder sammen med en etablert handelsplattform som kundens inngang til produktet.

Coinbase og Base: mulig direkte støttet modell

Coinbase og Base er omtalt som aktører som utvikler aksjetokens med én-til-én-støtte for kunder utenfor USA. Modellen skal konkurrere med tilbudene fra Robinhood og Kraken, men opplysninger om depot, utstedelse, tilgangskrav og regulering er fortsatt ikke avklart i den tilgjengelige rapporteringen.

Felles for modellene er løftet om å kombinere tradisjonell megleropplevelse med blokkjedefunksjoner som flytting mellom lommebøker, finansiering med stablecoins, handel døgnet rundt og mulig bruk i DeFi.

Når tokenisering blir kapitalmarkedsinfrastruktur

Utviklingen trekker også til seg mer tradisjonell finansinfrastruktur. Et samarbeid mellom Ondo og Broadridge omtalte tredjepartstokenisering av BlackRocks iShares Core S&P 500 ETF og aksjer i Micron på en offentlig blokkjede, samtidig som eksisterende amerikanske regler og markedsinfrastruktur skulle videreføres. Kunngjøringen sa at tokeninnehavere skulle få regulatorisk informasjon og delta i fullmaktsstemming.

Dette skiller seg vesentlig fra et token som bare følger aksjekursen. Avhengig av utsteder og jurisdiksjon kan et token være:

• et direkte støttet verdipapir;
• et sertifikat eller en obligasjonslignende note;
• et derivat;
• et krav mot utstederen; eller
• et strukturert produkt med begrensede eller ingen aksjonærrettigheter.

Investorer må derfor undersøke det juridiske forholdet mellom tokenet og det underliggende verdipapiret. Sentrale spørsmål er om innehaveren har juridisk eiendomsrett, krav på utbytte, stemmerett, innløsningsrett og beskyttelse dersom utstederen eller depotmottakeren går konkurs.

Stablecoins er en annen del av infrastrukturen. Lanseringsmateriale for Binance bStocks beskriver USDC og USDT som finansieringskanaler, mens BNB Chain fungerer som oppgjørsnettverk. I en bredere modell kan stablecoins brukes til finansiering, sikkerhetsstillelse, oppgjør og grensekryssende betalinger, mens tokeniserte verdipapirer gir selve investeringseksponeringen.

Det tilgjengelige materialet dokumenterer ikke Meritz Securities’ nåværende aktivitet innen tokeniserte aksjer sammenlignet med de ledende utstederne. Det vil derfor være for tidlig å tillegge selskapet en målbar rolle i markedet.

Mulige fordeler

Dersom den juridiske og markedsmessige strukturen er solid, kan tokeniserte aksjer gi flere praktiske fordeler:

• Tilgang til mindre beløp: Kvalifiserte brukere kan få eksponering med lavere minstebeløp enn i tradisjonelle løsninger.
• Lengre tilgjengelighet: Blokkjedenettverk kan legge til rette for handel utenfor ordinær åpningstid, selv om likviditet og produktbegrensninger fortsatt gjelder.
• Programmerbart oppgjør: Overføringer, kontroll av krav, sikkerhetsstillelse og enkelte selskapsbegivenheter kan samordnes gjennom programvare.
• Flere distribusjonskanaler: Utstedere kan nå børser, lommebøker, meglere og desentraliserte apper via felles blokkjederails.
• Enklere avstemming: Offentlige transaksjonsdata kan gjøre overføringer lettere å kontrollere, men effektiv oppfølging krever at lommebokaktivitet kobles til pålitelige identitets- og markedsdata.

Dette er mulige fordeler, ikke garantier. Tokenisering endrer det tekniske distribusjonslaget, men fjerner ikke automatisk depot-, likviditets-, etterlevelses- eller motpartsrisiko.

Risikoen: eierskap, tilsyn og likviditet

Investorbeskyttelse

Det mest grunnleggende spørsmålet er hva kjøperen faktisk eier. Produktinformasjonen bør oppgi hvem som er utsteder og depotmottaker, hvordan aktivaene er støttet, hvordan innløsning fungerer, hvordan utbytte håndteres, om det finnes stemmerett, og hvilken beskyttelse som gjelder hvis en mellommann blir insolvent.

Markedsovervåking

Et marked som handler døgnet rundt på tvers av flere blokkjeder, kan spre likviditeten og gjøre det vanskeligere å oppdage manipulasjon, wash trading, innsidehandel og prisforskjeller mellom tokenet og den underliggende aksjen.

Grensekryssende regler

Et token knyttet til en amerikansk aksje kan utstedes offshore, distribueres gjennom en global børs, finansieres med en stablecoin og oppbevares i en lommebok brukeren kontrollerer selv. Det kan utløse overlappende krav knyttet til verdipapirregler, konsesjoner, antihvitvasking og kundekontroll, sanksjoner, skatt, oppbevaring og rapportering.

Teknisk og juridisk endelighet

Sårbarheter i smartkontrakter, brokollaps, tapte nøkler, feil i prisorakler, insolvens hos utstederen og uenighet om juridisk eierskap kan ramme tokenet selv om den underliggende aksjen fortsetter å handles som normalt.

Likviditet og prising

Et token kan handle med premie eller rabatt mot den underliggende aksjen dersom market makere, innløsningsmekanismer eller tilgang til handel er begrenset. Høyt rapportert volum er heller ikke det samme som dyp, toveis likviditet som tåler markedsuro.

En raskt voksende test – ikke en erstatning for aksjemarkedet

Med rundt 2,8 milliarder dollar er tokeniserte aksjer fortsatt et svært lite marked sammenlignet med globale børsnoterte aksjer. Størrelsen setter veksten i perspektiv: Dette er først og fremst et eksperiment med distribusjon, oppgjør og eierskapsinfrastruktur – ikke en erstatning for det tradisjonelle aksjemarkedet.

Den neste fasen vil derfor ikke bare bli målt i antall utstedte tokens. Det avgjørende blir om sektoren kan tilby juridisk troverdig eierskap, pålitelig oppbevaring, dyp likviditet, tydelig produktinformasjon og mer ensartet tilsyn på tvers av landegrenser. Den raske veksten viser at etterspørselen etter tilgang på blokkjeden er reell. De uavklarte strukturene viser samtidig hvorfor vekst alene ikke er bevis på et modent finansmarked.