Houthienes blokade truer Saudi-Arabias oljerute i Rødehavet

Houthienes kampanje mot Saudi-Arabia har gått fra en politisk erklæring til et bredere mønster av maritime trusler, påståtte angrep på tankskip og angrep langs Jemens vestkyst. 20. juli kunngjorde gruppen en «maritim embargo» mot Saudi-Arabia og advarte rederier mot å laste eller losse varer ved saudiske havner. Riyadh fordømte tiltaket og varslet et fast svar.

Opptrappingen er viktig fordi den rammer ruten Saudi-Arabia har vært avhengig av etter at skipstrafikken gjennom Hormuzstredet ble kraftig begrenset. Men det er avgjørende å skille mellom det som er dokumentert, og det som bare er hevdet: Embargoen og angrepene mot Mokha støttes av flere rapporter. Påstandene om treff på tankskipene Wafa og Daisy, tallet på åtte eller ni rammede fartøy og planer om å ta øyer er derimot ikke fullstendig verifisert.

Hva er hevdet – og hva er bekreftet?

Houthienes talspersoner sa 5. august at gruppen hadde angrepet to saudiske oljetankere. Det ene fartøyet ble identifisert som Wafa, som ifølge houthiene ble truffet av ballistiske missiler utenfor Yanbu nord i Rødehavet. Det andre, Daisy, skal ha blitt angrepet i Adenbukta og tvunget til å snu. Houthiene beskrev dette som det åttende og niende tankangrepet siden blokaden begynte.

Rapportene dokumenterer at houthiene fremsatte påstandene – ikke at tankskipene faktisk ble truffet eller skadet. Materialet som foreligger, inneholder ingen pålitelig, uavhengig bekreftelse av noen av hendelsene. At tallet omtales som åtte eller ni, gjenspeiler gruppens egen opptelling.

Den samme forsiktigheten gjelder senere påstander om et angrep på et saudisk militært landgangsfartøy og fire eskortefartøy utenfor Mokha. Reuters omtalte anklagen, men skrev at saudiske myndigheter ikke umiddelbart bekreftet den.

Kampanjen har likevel fått en tydelig kommersiell konsekvens. Reuters meldte at de siste saudiske råoljelastingene ved Yanbu ble gjennomført uten aktive AIS-signaler. AIS er systemet som normalt gjør det mulig å følge skipenes identitet og posisjon. Å skru det av kan gjøre fartøyene vanskeligere å identifisere, men gjør det samtidig vanskeligere å vite hvor mye saudisk olje som faktisk fraktes gjennom Rødehavet.

Hvorfor ble Saudi-Arabias Rødehavsrute sårbar?

Krisen rundt Hormuz har endret geografien for saudisk oljeeksport. Ifølge Reuters og analysefirmaet Kpler gikk det i gjennomsnitt rundt 18 millioner fat råolje og raffinerte produkter gjennom Hormuzstredet hver dag før konflikten. Volumet falt til 4,8 millioner fat per dag i juli og lå på rundt 2 millioner fat daglig i august fram til tidspunktet for Reuters’ rapport.

Dermed ble Saudi-Arabias infrastruktur ved Rødehavet, særlig havnen i Yanbu, viktigere. Yanbu er imidlertid ingen risikofri erstatning for eksportterminalene i Persiabukta. Oljen må fortsatt gjennom Bab al-Mandab – det smale sundet mellom Rødehavet og Adenbukta.

Houthienes blokadetrussel rammer derfor nettopp den alternative korridoren som fikk større verdi da Hormuz ble vanskeligere å bruke.

Saudi-Arabia har også forsøkt å spre risikoen ved å sende mer råolje gjennom en rørledning over Egypt og videre til Middelhavet. Denne ruten kan omgå farvann som houthiene kontrollerer eller truer, men den er lengre og dyrere for asiatiske kunder, som er blant Saudi-Arabias tradisjonelle markeder.

Det er derfor misvisende å beskrive utviklingen som en enkel og trygg «eksportøkning» gjennom Bab al-Mandab. Noe eksportaktivitet kan ha blitt flyttet til Rødehavet, men skjulte AIS-signaler gjør nøyaktige beregninger vanskelige. Samtidig viser Egypt-ruten at Riyadh forsøker å unngå å samle all eksport i én utsatt korridor.

Hvorfor truer houthiene den nordlige delen av Rødehavet?

Logikken bak presset er enkel: Hvis Saudi-Arabia ikke kan bruke Hormuz pålitelig, kan trusler mot Yanbu, innseilingen til Rødehavet og Bab al-Mandab frata landet den viktigste maritime omveien. I advarselen 20. juli ba houthiene selskaper om å holde seg unna saudiske havner og sa at fartøy som brukte dem, kunne bli mål.

En full stenging er ikke nødvendig for å skape økonomisk press. Selve trusselen kan få rederier til å utsette seilinger, slå av sporing, be om marineeskorte eller legge om kursen rundt Kapp det gode håp. Det øker seilingstid, drivstoffbruk, forsikringspremier og fraktrater.

Tidlige rapporter knyttet trusselen mot Bab al-Mandab til en kraftig reaksjon i oljemarkedet. Brent-olje steg med mer enn 13 prosent på få dager og passerte 100 dollar fatet, ifølge The Guardian.

Sundet er dessuten viktig for langt mer enn olje. Bab al-Mandab forbinder Rødehavet med Adenbukta og er en del av forbindelsen for skip som skal videre til Suezkanalen. Forstyrrelser kan dermed ramme containerskip, energilaster og andre varer mellom Asia, Europa og Midtøsten.

Mokha og faren for en større offensiv langs kysten

Opptrappingen har ikke bare bestått av uttalelser om skipsfart. Houthiene har angrepet Mokha, en regjeringskontrollert havneby på Jemens Rødehavskyst, med missiler og droner. Rapporter beskriver sivile og militære tap, skader på havneinfrastruktur og flere angrepsbølger.

Mokhas plassering er strategisk. Byen ligger nær Bab al-Mandab, og press der kan tjene to formål samtidig: å svekke styrker som støtter Jemens internasjonalt anerkjente regjering og å forbedre houthienes mulighet til å true skipstrafikken ved sundet.

Jemenitiske tjenestemenn og andre regionale kilder har advart om at houthiene kan forsøke å rykke sørover langs vestkysten og etablere posisjoner nær strategiske øyer og innseilingen til Bab al-Mandab. Slike advarsler er ikke bevis på at en vellykket erobring er nært forestående. Det foreliggende materialet underbygger ikke uavhengig påstanden om at rundt 2 000 krigere er satt inn, og viser heller ikke at houthiene kan ta og holde sørkysten eller øyene mot lokale motstyrker og utenlandske marinefartøy.

Den sikreste konklusjonen er mer begrenset: Angrepene viser et forsøk på å øke presset langs kysten og gjøre trusselen mot Bab al-Mandab mer troverdig. Om dette utvikler seg til territorial ekspansjon, vil avhenge av houthienes evne til å flytte og forsyne styrker, bryte gjennom anti-houthi-forsvar og tåle et saudisk eller internasjonalt svar.

Hva betyr dette for borgerkrigen i Jemen?

En langvarig kystoffensiv kan viske ut skillet mellom Jemens interne krig og den regionale konflikten som involverer Iran, Saudi-Arabia og USA. Regjeringsvennlige styrker, lokale formasjoner på vestkysten og utenlandske støttespillere kan bli trukket inn i nye kamper rundt havner, kystveier og anlegg for overvåking av skipstrafikken.

Den humanitære risikoen er umiddelbar. Rapporter om angrepene på Mokha omtaler drepte og sårede sivile, mens Security Council Report skrev at angrepene påførte havnen omfattende skader. Nye forstyrrelser kan begrense importen og gjøre mat, drivstoff og andre nødvendige varer dyrere og vanskeligere å få tak i.

En ny front vil også gjøre diplomati vanskeligere. Houthiene har begrunnet blokaden med det de beskriver som saudiske restriksjoner på jemenittiske havner og flyplasser – en forklaring som er omtalt av BBC og Reuters. Forhandlinger må dermed håndtere både sikkerheten til skipstrafikken og den underliggende striden om tilgang, militært press og kontroll over Jemens ressurser.

Saudi-Arabias vanskelige valg

Riyadh står overfor alternativer som alle innebærer betydelig risiko:

• Beskytte ruten: Saudi-Arabia kan utvide marineeskorte, luftvern og missilforsvar rundt tankskip, havner og kystinfrastruktur.
• Støtte lokale styrker: Landet kan gi sterkere militær støtte til anti-houthi-styrker på Jemens vestkyst, i verste fall som del av en bakkeoffensiv for å presse houthiene bort fra Bab al-Mandab.
• Samarbeide internasjonalt: Riyadh kan søke tettere operativ koordinering med amerikanske, europeiske og regionale mariner for å beskytte handelsskip og dele etterretning om sjøtrafikken.
• Legge om eksporten: Rørledningen gjennom Egypt og terminalene ved Middelhavet gir et alternativ, men en lengre reise rundt Afrika øker kostnadene og leveringstiden for asiatiske kjøpere.
• Gjenåpne diplomatiske kanaler: Saudi-Arabia kan forsøke å forhandle fram en ordning som reduserer restriksjonene og angrepene. Samtidig kan innrømmelser bli tolket som en belønning for militært press – og de trenger ikke nødvendigvis stoppe trusselen.

Et omfattende militært svar kan gi bedre beskyttelse for skipstrafikken, men også utløse flere missil- og droneangrep mot saudisk infrastruktur. Å basere seg mest på omdirigering kan redusere den umiddelbare risikoen, men vil samtidig gi houthiene mulighet til å påføre global skipsfart kostnader gjennom usikkerhet og trakassering.

Konsekvensene for energi og sikkerhet

Den sentrale faren er at både Hormuz og Bab al-Mandab blir utrygge samtidig. Før konflikten fraktet Hormuzstredet rundt en femtedel av verdens daglige forsyning av olje og flytende naturgass, ifølge Reuters. Bab al-Mandab er en viktig alternativ korridor; CNN har rapportert at rundt 6,2 millioner fat olje gikk gjennom sundet.

Hvis begge rutene forblir usikre, kan konsekvensene bli:

• høyere olje- og fraktpriser;
• flere omveier rundt Kapp det gode håp;
• mindre trafikk gjennom Suezkanalen;
• dyrere krigsrisikoforsikring;
• forsinkelser for energi og industrivarer; og
• større press på mat- og vareimporten til Jemen og nærliggende markeder.

Det farligste utfallet er ikke nødvendigvis at houthiene formelt tar kontroll over Bab al-Mandab. En langvarig evne til å true både Rødehavet og Persiabukta kan være nok til å endre rederienes beslutninger og presse energiprisene opp. Det vil også tvinge Saudi-Arabia, USA og andre regionale makter til å velge mellom å akseptere forstyrrelser, eskortere skip eller angripe utskytingsramper og støtteinfrastruktur i Jemen.

Derfor er påstandene om tankskipene viktige, selv om de ikke er bekreftet. Den strategiske effekten av en blokade kan begynne før hvert enkelt angrep er uavhengig dokumentert: Usikkerhet alene gjør det dyrere å ferdes gjennom et trangt sjøfartspunkt. Samtidig er det avgjørende å skille mellom bekreftede hendelser og houthienes egne påstander når man skal vurdere om kampanjen utvikler seg til en varig avskjæringsoperasjon – eller først og fremst er en presskampanje støttet av enkelte angrep.