Kampen om Svartehavet har blitt en økonomisk krigsfront

Svartehavet er ikke lenger bare en militær slagmark. Det er blitt en kamp om infrastrukturen som flytter mat, drivstoff og eksportinntekter. Russland angriper ukrainske havner og fartøy, mens Ukraina retter langtrekkende droneangrep mot russiske raffinerier, oljeanlegg og skip. Resultatet er en farligere handelsrute, svakere kornflyt og gjentatt press på Russlands drivstoffsystem.

Angrepene ved Pivdennyi, Odesa og Tsjornomorsk

1. august opplyste Russlands forsvarsdepartement at tre lasteskip og en tankbåt var rammet i Svartehavshavnen Pivdennyi, også kjent som Yuzjnyj. Departementet sa også at et lasteskip i nærliggende Odesa, havneinfrastruktur i begge byene og drivstofflagre i Tsjornomorsk var angrepet. Moskva hevdet at fartøyene fraktet forsyninger til Ukrainas militære, men Reuters kunne ikke bekrefte dette uavhengig. 2

I juli oppga Russland også at det hadde rammet havneanlegg og et tørrlastskip under lossing i Tsjornomorsk, samt anlegg og skip i Odesa. 4 Ukrainske myndigheter rapporterte på sin side om dødelige russiske angrep i Odesa og skader på sivil, industriell og havnerelatert infrastruktur. 5

Konsekvensen handler ikke bare om fysiske skader. Dersom rederier vurderer et havneanløp som for risikabelt, kan last bli forsinket, omdirigert eller helt stanset uten at det finnes en formell blokade. I juli opplyste Ukraina at redere hadde stanset anløp til landets Svartehavshavner etter en opptrapping av angrepene. 6

Sivil skipsfart og havnearbeidere i faresonen

Opptrappingen har utsatt sivile sjøfolk og havnearbeidere for direkte risiko. Ukrainas havneadministrasjon registrerte 57 russiske angrep på sivile fartøy i juli, hvorav 22 til havs, og 67 angrep på havneinfrastruktur. Tallene er ukrainske myndighetstall og er ikke uavhengig revidert. 7

Reuters rapporterte at utenlandsflaggede sivile skip var blitt skadet, at to ukrainere om bord på ett fartøy ble drept i et angrep i juli, og at én person ble drept i Odesa. 3 Det er vanskelig å fastslå omfanget og ansvaret for hvert enkelt tilfelle i en aktiv krigssone. Men den praktiske virkningen er tydelig: Risikoen ved kommersiell skipsfart i området er blitt vesentlig høyere.

Ukrainas motangrep mot raffinerier og sjølogistikk

Ukraina har kombinert maritime operasjoner med droneangrep mot russisk energiinfrastruktur langt inne i landet. Reuters meldte at Perm-raffineriet, Russlands sjuende største målt i prosesseringsvolum, stanset driften etter et droneangrep 21. august som skadet tekniske enheter. 32

Også Lukoils NORSI-raffineri, Russlands fjerde største, og raffineriet i Novosjakhtinsk skal ha stanset eller suspendert drift etter angrep sent i august. 34 Moskva-raffineriet, den største drivstoffleverandøren til Moskva-regionen, ble ifølge Reuters ventet å være ute av drift i minst seks måneder etter omfattende droneskader. 35

Slike angrep kan redusere drivstoffproduksjonen på kort sikt, utløse kostbare reparasjoner og kreve mer luftvern. De kan også føre til at mer råolje eksporteres i stedet for å raffineres innenlands. Russisk råoljeeksport fra vestlige havner økte med 15 prosent fra april til mai, ifølge bransjekilder Reuters siterte, ettersom raffineristans reduserte prosesseringen. 38

Samtidig bør påstander om at Ukraina varig har slått ut en fast, «stor andel» av Russlands raffineringskapasitet behandles med varsomhet. Virkningene varierer fra anlegg til anlegg og over tid. I 2025 klarte Russland å bruke ledig kapasitet til å begrense det årlige fallet i oljeraffineringen til rundt 3 prosent, til tross for angrep mot minst 17 store raffinerier, meldte Reuters. 37

Diesel og globale energipriser: vanskelig å måle direkte

Raffineristans kan stramme inn tilgangen på bensin og diesel, fordi mindre råolje blir omgjort til ferdige drivstoffprodukter. Reuters rapporterte om drivstoffmangel i enkelte russiske regioner, både som følge av raffineriangrep og høy sesongetterspørsel. 32

Det tilgjengelige grunnlaget fastslår imidlertid ikke én samlet, aktuell nedgang i Russlands dieseleksport. Det gir heller ikke grunnlag for å knytte en bestemt bevegelse i globale dieselpriser utelukkende til ukrainske angrep.

Den bredere energivirkningen er først og fremst knyttet til risiko. Forstyrrelser ved raffinerier, eksportterminaler og sjøruter kan endre handelsstrømmer, løfte forsikrings- og fraktkostnader og gjøre forsyningene mindre forutsigbare. Reuters beregnet at land berørt av konflikter sto for om lag 45 millioner fat olje per dag, basert på produksjonstall for 2025 – over 43 prosent av global forsyning. Det illustrerer hvordan konfliktrisiko kan forsterke uroen i energimarkedene. 33

Korn er den mest umiddelbare globale sårbarheten

Ukrainas avhengighet av Svartehavet forklarer hvorfor angrep på havnene får så store økonomiske følger. Omtrent 90 prosent av landets eksport av hvete, mais og solsikkefrø går normalt via Svartehavet, mens landbruket står for nær 60 prosent av Ukrainas eksportinntekter. 52

Avbruddet kom raskt: Ukrainas korneksport falt med 75 prosent i de to første ukene av august, da russiske angrep og problemer for skipsfarten begrenset lastingen. 52 Tidligere bransjeanslag var at vedvarende angrep kunne redusere månedlige kornleveranser med opptil en tredel. 54

Russland har også måttet tilpasse seg. Russiske korneksportører skal ha flyttet utskipinger mot Østersjøen, etter at ukrainske droneangrep i Svartehavet og Azovhavet økte risikoen på de sørlige rutene. 51 Begge landene er viktige aktører i den globale kornhandelen, og forstyrrelser på begge sider har bidratt til at hvete-futures steg til det høyeste nivået på tre år, ifølge Bloomberg. 53

En kamp om eksportinntekter og utholdenhet

Dette er i praksis gjensidig press mot motpartens evne til å skaffe valuta og opprettholde krigslogistikk. Ukraina trenger fungerende havner for å få ut landbruksvarer og holde økonomien i gang. Russland er avhengig av stabil energiproduksjon, oljeeksport og fungerende sjøveier.

Ingen av sidene har oppnådd en full stans i den andres handelssystem. Bildet er heller gjentatte forstyrrelser: skip utsetter anløp, last flyttes til andre ruter, raffinerier stanser og starter opp igjen, og utgiftene til forsikring, luftvern, reparasjoner og forsinkelser hoper seg opp. Dermed angår sikkerheten i Svartehavet ikke bare partene i krigen, men også sjøfolk, kornkjøpere og energimarkeder langt utenfor regionen. 63851