Utviklingen går motsatt vei for temaer som biler og produksjon. Musk brukte nå mindre enn en tredel av taletiden på disse områdene, og i samtalen om tredje kvartal 2025 var andelen under 20 prosent.
Optimus har fått en lignende plass i budskapet. Tesla lanserte den menneskelignende roboten i 2021, men i starten brukte Musk rundt 2 prosent eller mindre av innleggene sine på den. I løpet av det siste året analysen dekker, utgjorde Optimus minst 10 prosent av omtalen – og nær en tredel i tredje kvartal 2025.
Dette er mer enn et skifte i ordvalg. Musk har argumentert for at Tesla ikke bør verdsettes som «bare et bilselskap», og har knyttet investeringscaset til muligheten for å løse autonom kjøring. På resultatsamtalene fungerer derfor fremtidsplanene også som et argument for en høyere teknologiverdivurdering: Tesla skal, slik Musk fremstiller det, bli langt mer enn en bilprodusent.
Skiftet er mindre tydelig hos Teslas øvrige ledere. Finansdirektør Vaibhav Taneja og visepresident for kjøretøyteknikk Lars Moravy snakker oftere om regnskap, bilutvikling og den løpende driften, ifølge analysen.
Det passer også med ansvarsområdene deres. Taneja er Teslas finansdirektør, mens Moravy har ansvar for kjøretøyteknikk.
Forskjellen beviser ikke at Musk alene bestemmer Teslas interne prioriteringer, eller at de andre lederne avviser AI og robotikk. Den viser først og fremst at de har ulike roller i kommunikasjonen med markedet: Musk vektlegger en langsiktig historie om at selskapet kan få en ny verdsettelse, mens de andre oftere forklarer produktene, kostnadene og driften Tesla må levere på her og nå.
TechCrunch og Hudson Labs gikk gjennom utskrifter fra Teslas kvartalsvise resultatsamtaler tilbake til 2019. Utskriftene ble hentet fra S&P Market Intelligence. Deretter brukte Hudson Labs analyseverktøyet Co-Analyst AI til å tilordne hvert utsagn et tema og beregne hvor ofte ulike talere tok opp temaene over tid.
Metoden gjør det mulig å tallfeste endringen, men tallene må tolkes med varsomhet. Prosentandelene viser hvor stor del av taletiden som ble klassifisert under bestemte temaer. De sier ikke noe direkte om inntekter, forsknings- og utviklingskostnader, kontantstrøm, produktkvalitet, teknologisk modenhet eller lønnsomhet.
Analysen dokumenterer dermed en endring i kommunikasjonen til investorene – ikke at Teslas AI- og robotprosjekter allerede gir betydelige økonomiske resultater.
Tidspunktet for skiftet er viktig. Mens Musk snakker mer om fremtidige teknologier, er bilvirksomheten fortsatt sentral for Teslas økonomi. TechCrunch beskriver kjernevirksomheten som en forretning som har sluttet å vokse. I perioden som omtales, leverte Tesla likevel nær en halv million biler, og 70 prosent av inntektene kom fra bilsalg.
Samtidig har Tesla økt planen for investeringer i fysiske anlegg og utstyr til 25 milliarder dollar i 2026, mens selskapet forsøker å møte konkurransen og posisjonere seg rundt AI og robotikk.
Dermed oppstår et grunnleggende paradoks i Tesla-fortellingen. Selskapet er fortsatt økonomisk avhengig av biler, men toppsjefen ber investorene legge større vekt på mulighetene innen autonom kjøring, robotaxi og menneskelignende roboter.
AI og robotikk får derfor stor betydning for Teslas fremtidige verdsettelse, selv om kildematerialet ikke viser at disse områdene allerede er store, realiserte lønnsomhetssentre.
Den sikreste konklusjonen handler om hva Musk velger å fremheve. På sju år har budskapet hans beveget seg fra de kortsiktige utfordringene ved å drive en bilprodusent til en langsiktig visjon om Tesla som en plattform for autonomi, AI og robotikk.
Andre ledere snakker fortsatt tettere på bilvirksomheten og driftsmålene. Det skillet er avgjørende når tallene skal leses: Mer omtale av Optimus, robotaxi eller FSD er ikke i seg selv dokumentasjon på vellykket utrulling, kommersiell skala eller betydelig avkastning.
Det viser at prosjektene har fått en stadig viktigere plass i historien Musk forteller investorene – mens bilene fortsatt er Teslas dominerende økonomiske fundament.
Utviklingen går motsatt vei for temaer som biler og produksjon. Musk brukte nå mindre enn en tredel av taletiden på disse områdene, og i samtalen om tredje kvartal 2025 var andelen under 20 prosent.
Optimus har fått en lignende plass i budskapet. Tesla lanserte den menneskelignende roboten i 2021, men i starten brukte Musk rundt 2 prosent eller mindre av innleggene sine på den. I løpet av det siste året analysen dekker, utgjorde Optimus minst 10 prosent av omtalen – og nær en tredel i tredje kvartal 2025.
Dette er mer enn et skifte i ordvalg. Musk har argumentert for at Tesla ikke bør verdsettes som «bare et bilselskap», og har knyttet investeringscaset til muligheten for å løse autonom kjøring. På resultatsamtalene fungerer derfor fremtidsplanene også som et argument for en høyere teknologiverdivurdering: Tesla skal, slik Musk fremstiller det, bli langt mer enn en bilprodusent.
Skiftet er mindre tydelig hos Teslas øvrige ledere. Finansdirektør Vaibhav Taneja og visepresident for kjøretøyteknikk Lars Moravy snakker oftere om regnskap, bilutvikling og den løpende driften, ifølge analysen.
Det passer også med ansvarsområdene deres. Taneja er Teslas finansdirektør, mens Moravy har ansvar for kjøretøyteknikk.
Forskjellen beviser ikke at Musk alene bestemmer Teslas interne prioriteringer, eller at de andre lederne avviser AI og robotikk. Den viser først og fremst at de har ulike roller i kommunikasjonen med markedet: Musk vektlegger en langsiktig historie om at selskapet kan få en ny verdsettelse, mens de andre oftere forklarer produktene, kostnadene og driften Tesla må levere på her og nå.
TechCrunch og Hudson Labs gikk gjennom utskrifter fra Teslas kvartalsvise resultatsamtaler tilbake til 2019. Utskriftene ble hentet fra S&P Market Intelligence. Deretter brukte Hudson Labs analyseverktøyet Co-Analyst AI til å tilordne hvert utsagn et tema og beregne hvor ofte ulike talere tok opp temaene over tid.
Metoden gjør det mulig å tallfeste endringen, men tallene må tolkes med varsomhet. Prosentandelene viser hvor stor del av taletiden som ble klassifisert under bestemte temaer. De sier ikke noe direkte om inntekter, forsknings- og utviklingskostnader, kontantstrøm, produktkvalitet, teknologisk modenhet eller lønnsomhet.
Analysen dokumenterer dermed en endring i kommunikasjonen til investorene – ikke at Teslas AI- og robotprosjekter allerede gir betydelige økonomiske resultater.
Tidspunktet for skiftet er viktig. Mens Musk snakker mer om fremtidige teknologier, er bilvirksomheten fortsatt sentral for Teslas økonomi. TechCrunch beskriver kjernevirksomheten som en forretning som har sluttet å vokse. I perioden som omtales, leverte Tesla likevel nær en halv million biler, og 70 prosent av inntektene kom fra bilsalg.
Samtidig har Tesla økt planen for investeringer i fysiske anlegg og utstyr til 25 milliarder dollar i 2026, mens selskapet forsøker å møte konkurransen og posisjonere seg rundt AI og robotikk.
Dermed oppstår et grunnleggende paradoks i Tesla-fortellingen. Selskapet er fortsatt økonomisk avhengig av biler, men toppsjefen ber investorene legge større vekt på mulighetene innen autonom kjøring, robotaxi og menneskelignende roboter.
AI og robotikk får derfor stor betydning for Teslas fremtidige verdsettelse, selv om kildematerialet ikke viser at disse områdene allerede er store, realiserte lønnsomhetssentre.
Den sikreste konklusjonen handler om hva Musk velger å fremheve. På sju år har budskapet hans beveget seg fra de kortsiktige utfordringene ved å drive en bilprodusent til en langsiktig visjon om Tesla som en plattform for autonomi, AI og robotikk.
Andre ledere snakker fortsatt tettere på bilvirksomheten og driftsmålene. Det skillet er avgjørende når tallene skal leses: Mer omtale av Optimus, robotaxi eller FSD er ikke i seg selv dokumentasjon på vellykket utrulling, kommersiell skala eller betydelig avkastning.
Det viser at prosjektene har fått en stadig viktigere plass i historien Musk forteller investorene – mens bilene fortsatt er Teslas dominerende økonomiske fundament.