Kina har mer solkraftkapasitet enn kullkraft. Det er et vendepunkt, ikke slutten for kull.

Kina har nå mer installert solkraft enn kullkraft. Ved utgangen av juli 2026 var den fotovoltaiske solkraftkapasiteten på 1,286 milliarder kilowatt, eller 1 286 GW, marginalt over kullkraftens 1,285 milliarder kilowatt. Solkraft utgjorde dermed mer enn 30 prosent av landets samlede installerte kraftkapasitet. 25

Det er en historisk milepæl i verdens største kraftsystem. Men den må ikke forveksles med at solkraft allerede er Kinas viktigste kilde til elektrisitet – eller den mest pålitelige kapasiteten når forbruket topper seg. Neste fase av energiomstillingen handler ikke først og fremst om å sette opp flere paneler, men om å få strømmen fram til rett sted på rett tidspunkt.

Slik passerte solkraft kull

Kryssingen er resultatet av langvarig utbygging i svært stor skala, både av store solparker og distribuert solkraft, som anlegg på tak og ved bedrifter. Av de 1 286 GW med solcellekapasitet ved utgangen av juli kom 704 GW fra storskala solkraft og 582 GW fra distribuert solkraft. 22

Utbyggingstakten forklarer mye. Fra januar til juli 2026 la Kina til 86,15 GW solkraft og 47,07 GW vindkraft. Til sammen utgjorde dette nær 70 prosent av all ny installert kraftkapasitet. 36 Ved utgangen av juni var solkraft og kullkraft i praksis jevnstore, med om lag 1,274 milliarder kW sol og 1,275 milliarder kW kull. 34

Den hjemlige utbyggingen befester også Kinas globale lederrolle innen solceller. Kina sto for rundt 60 prosent av verdens årlige tilvekst av solcellekapasitet og var fortsatt det største markedet målt i samlet kapasitet i den siste vurderingen fra IEA PVPS. 49 Det internasjonale energibyrået IEA anslår at Kina har rundt 85 prosent av verdens produksjonskapasitet i verdikjeden for solenergi, med en særlig stor andel av wafer-produksjonen. 54

Denne industrielle tyngden gir kinesiske produsenter stordriftsfordeler og et enormt hjemmemarked. Samtidig innebærer den konsentrerte forsyningskjeden og hard global konkurranse betydelige risikoer for sektoren. 54

Installert kapasitet er ikke det samme som produsert strøm

Installert kapasitet sier noe om den maksimale nominelle effekten et kraftverk kan levere under gunstige forhold. Tallet sier ikke hvor mye strøm anlegget faktisk produserer gjennom året, eller om det kan regnes med når kraftsystemet er mest presset.

Solkraft varierer med dagslys, vær, årstid og geografisk plassering – og produserer ingenting om natten. Kullkraftverk kan derimot i hovedsak kjøres når de blir disponert, innenfor begrensninger knyttet til brensel, vedlikehold og tekniske forhold. Én gigawatt solkraft og én gigawatt kullkraft gir derfor ikke samme mengde styrbar og sikker effekt.

Forskjellen vises i produksjonstallene. I første halvår 2026 sto vind- og solkraft samlet for 24,6 prosent av strømforbruket, mens kullkraft leverte 49,7 prosent av den totale kraftproduksjonen. Likevel var dette første gang kullkraftens andel av produksjonen falt under 50 prosent i et halvår. 3534

For kraftplanleggere er derfor ikke antall installerte gigawatt nok. De må også vurdere:

• hvor mye elektrisitet solkraften faktisk produserer, og om den kan transporteres til forbrukssentrene;
• bidraget i kveldstimer og under sommer- og vintertopper;
• begrensninger i nettet, behovet for lagring og eventuell nedregulering av produksjon; og
• hvor mye pålitelig kapasitet vind- og solkraft kan levere når systemet er under press.

Kinas plan for utvikling av fornybar energi innfører eksplisitt mål for pålitelig erstatningskapasitet og effekt i topplastperioder. Målet er at vind og sol i gjennomsnitt skal ha en pålitelig kapasitetsverdi på 8 prosent innen 2030, og at de skal levere 20 prosent av elektrisiteten i sommer- og vinterkvelder med høy belastning. 2

Kull får en annen rolle: fleksibilitet og forsyningssikkerhet

At solkraft passerer kull målt i installert kapasitet, betyr ikke at Kina raskt kan avvikle kullflåten. Planene for den 15. femårsplanperioden omtaler fortsatt kull, olje og gass som sikkerhetsnett for energiforsyningen, selv om ikke-fossile kilder skal bli hovedkilden til kraftproduksjon. 4

Den underliggende endringen er at kull i større grad kan gå fra å produsere jevnt som grunnlast til å fungere som fleksibel reservekapasitet. Kullkraftverk kan bli viktigere i perioder med lite vind og sol, under kveldstopper, ved ekstremvær og andre belastninger på energisystemet. Analyser av planen beskriver et skifte mot en rolle som fleksibilitets- og kapasitetsstøtte. 7

Dette er krevende. Et system med langt mer væravhengig produksjon trenger ikke bare mer fleksibel termisk kraft. Det trenger også sterkere overføringsnett mellom regioner, energilagring, fleksibelt strømforbruk, bedre disponering av kraftverk og markeder som verdsetter forsyningssikkerhet i tillegg til produserte kilowattimer.

Planene mot 2030

Kinas 15. femårsplanperiode går fra 2026 til 2030. Retningen er tydelig: bygge et kraftsystem der ikke-fossile kilder både står for en større andel av strømproduksjonen og bidrar mer til påliteligheten.

Sentrale mål og investeringsplaner er:

• Ikke-fossil energi: Ikke-fossile energikilder skal utgjøre 25 prosent av samlet energiforbruk og 50 prosent av kraftproduksjonen innen 2030. 11
• Vind og sol: Vind- og solkraft skal overstige 50 prosent av samlet installert kraftkapasitet innen 2030. 11
• Fornybar skala: Samlet installert fornybarkapasitet er anslått til rundt 3,5 milliarder kW, mens vind og sol til sammen skal overstige 2,8 milliarder kW. 39
• Nettsatsing: State Grid planlegger inntil 4 billioner yuan i investeringer i anleggsmidler i perioden 2026–2030, 40 prosent mer enn i forrige femårsperiode. 14
• Overføring og tilknytning: State Grid sier selskapet vil knytte til et gjennomsnitt på 200 GW ny vind- og solkraft årlig fram til 2030, samtidig som det bygger ut langdistanseoverføring og øker fleksibiliteten i nettet. 1

Det egentlige vendepunktet

At solkraftkapasiteten har nådd 1 286 GW og så vidt passert kull, viser hvor raskt Kina endrer sammensetningen av kraftsystemet. Det styrker landets posisjon som sentrum for det globale solcellemarkedet og åpner for lavere utslippsvekst i elektrisitetssektoren.

Men det avgjørende er ikke om solkraften fortsetter å ligge noen få gigawatt foran kull i nominell kapasitet. Den virkelige testen blir om Kina klarer å omdanne den enorme solparken til pålitelig strøm som kan leveres dit den trengs – ved hjelp av nett, lagring, overføring og fleksibelt forbruk – samtidig som kullproduksjonen reduseres uten at forsyningssikkerheten svekkes. Den nye vektleggingen av pålitelig bidrag fra fornybar energi i femårsplanen tyder på at kinesiske myndigheter ser nettopp dette som hovedutfordringen. 239