Kinesiske produsenter har vunnet flertallet i sitt eget marked for industriroboter. Tall fra MIR Databank, gjengitt av produsenten Estun, viser at lokale merkers andel av leveransene steg fra under 29 prosent i 2020 til rundt 55 prosent i 2025. Det er et gjennombrudd i antall solgte roboter – ikke et bevis på at de leder i alle typer fabrikker.
9
Når passerte de utenlandske leverandørene?
Ifølge International Federation of Robotics (IFR), en internasjonal bransjeorganisasjon for robotikk, sto kinesiske produsenter for 57 prosent av nye industriroboter installert i Kina i 2024, opp fra 47 prosent året før. Det var første gang de overgikk utenlandske leverandører målt på installasjoner. MIR-tallene for 2025 gjelder derimot leveranser. De to prosentandelene må derfor ikke leses som punkter i én og samme tallserie.
2
9
Estun og Inovance bygger på mer enn robotarmer
Estun leverte rundt 33 400 industriroboter til det kinesiske markedet i 2025. Det ga selskapet om lag 10 prosent markedsandel og førsteplass blant både kinesiske og utenlandske merker, ifølge rapportering basert på MIR-tall. Inovance kom på tredjeplass totalt og andreplass blant de kinesiske merkene, med rundt 9,2 prosent. Innen SCARA-roboter – en type robotarm som blant annet brukes til rask håndtering og montering – hadde Inovance omtrent 25 prosent av markedet.
9
37
Selskapene konkurrerer ikke bare med selve armene. Estun tilbyr også styringsenheter, servodrifter og servomotorer som får robotene til å bevege seg. Inovance har på sin side en etablert virksomhet innen servosystemer og frekvensomformere. Det gir begge et bredere grunnlag for å levere løsninger der flere deler av automasjonen virker sammen. Men en slik integrasjon betyr ikke at hver eneste komponent i hver robot er laget i Kina.
6
21
26
Flere kinesiske komponenter – fortsatt hull i kjeden
Styringsenheter, servosystemer og presisjonsgir er sentrale deler av en industrirobot. Bransjedokumenter beskriver økende kinesisk produksjon av alle tre, men andre gjennomganger peker på fortsatt avhengighet av utenlandske leverandører for enkelte høypresisjonsgir og avanserte bevegelseskomponenter. At en del kan skaffes lokalt, betyr heller ikke automatisk at den oppfyller alle kunders krav til presisjon, levetid og ytelse.
18
21
Den vanskelige delen er produksjonslinjen rundt roboten
Kinesiske leverandører har fått fotfeste i elektronikkproduksjon og prisfølsomme oppgaver som håndtering og montering. Batterier og solcelleproduksjon er også viktige markeder for kinesiske automasjonsleverandører. Det er noe annet enn å ha fortrengt utenlandske systemer i de mest krevende delene av bil- og halvlederproduksjonen.
3
8
34
Fanuc, ABB, Yaskawa og Kuka er fortsatt sterke konkurrenter der kjøperne legger særlig vekt på dokumentert presisjon, driftssikkerhet og erfaring med produksjonsprosessen. Kuka eies av kinesiske Midea, men omtales vanligvis sammen med de etablerte internasjonale robotmerkene – ikke som en nyutviklet kinesisk plattform.
3
6
30
For slike kunder er innkjøpsprisen på robotarmen bare én del av regnestykket. Programvaren som styrer prosessen, muligheten til å programmere og teste bevegelser uten å stanse linjen, og samspillet med eksisterende utstyr teller også. Å bytte plattform kan kreve at programmer skrives om, ansatte læres opp på nytt og produksjonsprosessen testes og godkjennes igjen. Skal kinesiske leverandører vinne flere oppdrag i avansert bil- og halvlederproduksjon, må de vise at hele systemet fungerer pålitelig nok til å forsvare disse omstillingskostnadene.
3
38