Mur under Paris styrker teorien om at Lutetia lå på Île de la Cité

Et rundt 20 meter langt murparti av stein og tre er funnet under sykehuset Hôtel-Dieu på Île de la Cité i Paris. Funnet styrker teorien om at Lutetia – byen til den galliske stammen parisii, som senere ble knyttet til opphavet til Paris – lå på øya. Men muren er foreløpig bare et viktig spor: Arkeologene må fastslå funksjonen og dateringen sikrere før de kan konkludere med at Lutetia lå her og ikke i Nanterre. 124

Hvorfor er funnet viktig i diskusjonen om Lutetia?

Île de la Cité har lenge vært regnet som sentrum for Lutetia. En alternativ teori plasserer parisii-folkets bosetning i Nanterre, vest for Paris. Derfor er en mulig gallisk forsvarsmur på øya et betydningsfullt arkeologisk spor. Hvis muren faktisk var en del av Lutetias festningsverk, vil den gi mer direkte fysisk støtte til teorien om at byen lå her. Foreløpig er dette likevel en mulig tolkning, ikke en endelig konklusjon. 2412

Muren er bevart over en strekning på rundt 20 meter. Den består av stein og tre, og byggemåten skal være typisk for galliske festningsverk. En gallisk spydspiss ble også funnet i nærheten. Dette passer med at gallere holdt til på øya, men er ikke i seg selv nok til å vise at muren markerte Lutetias grenser. 1714

Hva forteller dateringen – og hva forteller den ikke?

Rapportene omtaler funnet som fra jernalderen eller gallo-romersk tid. Foreløpige karbondateringer plasserer tredelene mellom 200 og 10 f.Kr. Det er et bredt tidsrom, og dateringen sier ikke nøyaktig når muren ble bygd eller ødelagt. 2314

Tidsrommet omfatter 52 f.Kr., året som forbindes med Caesars felttog mot parisii i beretningene om gallerkrigene. Men at dateringsintervallet inkluderer dette året, betyr ikke at muren med sikkerhet ble reist eller brent i 52 f.Kr. 1416

Bekrefter brannsporene Caesars beretning?

Brannsporene på muren gjør en brann til en mulig forklaring. Enkelte omtaler viser også til brent materiale som ble funnet på stedet. Men spor etter brann fastslår ikke når den fant sted, hva som forårsaket den eller hvem som sto bak. 31416

Funnet kan dermed passe med Caesars fortelling om at gallerne satte Lutetia i brann før sammenstøtet med romerne. Det beviser imidlertid ikke at brannen på muren skyldtes nettopp hendelsene i 52 f.Kr. Sammenfallet mellom arkeologiske spor og historiske tekster er et mulig spor for videre forskning, ikke en bekreftelse av hele beretningen. 716

Île de la Cité styrkes – men Nanterre er ikke ute av bildet

Muren, den galliske byggemåten, spydspissen og brannsporene gir samlet sett Île de la Cité større tyngde i diskusjonen om hvor Lutetia lå. Men det trengs mer kunnskap om murens funksjon og alder før arkeologene kan slå fast at den tilhørte parisii-folkets festningsverk eller knytte ødeleggelsen til 52 f.Kr. Inntil videre flytter funnet debatten i retning av øya, uten å avgjøre den eller utelukke Nanterre. 278