Først: en viktig presisering

Det kinesiske «teknologisupermarkedet» ved Chinese Academy of Sciences’ Shenzhen Institute of Advanced Technology – ofte omtalt som Shenzhen Advanced Institute – åpnet i februar 2025. Det var altså ikke et nytt tilbud som åpnet i august 2026. Instituttet er blitt omtalt som først i Kina med denne typen modell.81114

Navnet er også mer billedlig enn bokstavelig: Her selges det ikke ferdige varer fra butikkhyller. «Supermarkedet» er en fysisk og digital møteplass der forskningsresultater presenteres på en måte som gjør dem enklere for bedrifter å finne, forstå og følge opp.

Fra forskningsarkiv til skannbart teknologikort

I lokalet er mer enn 1 000 forskningsresultater sortert etter teknologiområder og farger. Kategoriene omfatter blant annet:

• medisinsk utstyr og vitenskapelige instrumenter
• kunstig intelligens og robotikk
• avansert elektronikk og energimaterialer
• syntetisk biologi og bioproduksjon
• integrerte kretsmaterialer og kapsling

Hvert resultat er oppsummert på et enkelt «resultatkort». Kortet har en strekkode eller QR-kode som leder til mer utfyllende informasjon. En bedrift kan blant annet få oversikt over teknologiens nyvinninger, mulige bruksområder, relevante bedriftstyper, tidligere industrisamarbeid og kontaktinformasjon til den ansvarlige forskeren.3491014

Kortene kan også tas med videre. Det betyr at en bedrift ikke trenger å ta stilling til hele forskningsgrunnlaget der og da, men kan undersøke teknologien nærmere og kontakte forskerteamet senere.16

Poenget er ikke å erstatte teknisk due diligence, immaterialrettslige vurderinger eller kommersielle forhandlinger. Det første hinderet er ofte enklere enn som så: Bedriften må i det hele tatt oppdage at teknologien finnes. Kortformatet skal redusere denne søkekostnaden.

Hvem leverer teknologien?

«Vareutvalget» kommer fra flere institutter og forskningsmiljøer ved Shenzhen-instituttet, ikke fra ett enkelt laboratorium. Den offentlige oversikten omfatter blant annet:

• Institute of Advanced Integration Technology
• Institute of Biomedical and Health Engineering
• Institute of Advanced Computing and Digital Engineering
• Institute of Biomedicine and Biotechnology
• Institute of Brain Cognition and Brain Disease
• Institute of Synthetic Biology
• Materials AI Institute
• Carbon Neutrality Technology Institute
• et vitenskapelig instrumentinstitutt under oppbygging
• Institute of Advanced Electronic Materials6

Dermed fungerer supermarkedet som en samlet inngang til forskning på tvers av fagområder. For bedriftene utvides søket til flere teknologifelt. For forskerne blir det en arena der de må forklare hva en oppdagelse kan brukes til, hvem som kan ha nytte av den, og hvilken type samarbeid som er realistisk.1415

Den viktigste endringen: Bedriftens behov kommer først

Tradisjonell teknologioverføring kan begynne med at et forskningsmiljø utvikler en teknologi og deretter forsøker å finne et marked. Shenzhen-modellen snur i større grad rekkefølgen.

En bedrift kan komme med et konkret problem, et ønske om å oppgradere et produkt eller et mål om å industrialisere en løsning. Deretter forsøker ansatte og forskere å finne et relevant resultat og koble bedriften direkte til prosjektansvarlig.1316

Et samarbeid kan for eksempel ta form som:

• oppdragsforskning for bedriften
• lisensiering eller overføring av teknologi
• pilotprosjekt, mellomskala testing eller utprøving i et konkret bruksområde
• felles utvikling av et nytt produkt
• produksjon og skalering gjennom en regional industripartner

Å skanne et kort er derfor bare første steg. Før en teknologi kan bli et produkt, må partene fortsatt avklare modenhet, immaterielle rettigheter, testkrav, finansiering, risiko og kommersielle vilkår. Verdien ligger først og fremst i at behov, teknologi og forsker møtes tidligere i prosessen – med mindre leting og færre innledende misforståelser.513

Tallene: lovende, men ikke ett og samme regnestykke

Offentlige rapporter beskriver flere resultater fra ulike tidspunkt og med ulikt datagrunnlag:

• I den første prøveuken ble det inngått avtaler verdt 5,8 millioner yuan.814
• Ved utgangen av 2025 ble det rapportert om mer enn 160 millioner yuan i samarbeid.7
• En senere rapport omtaler nær 250 millioner yuan i samlede kontrakter for bedriftsbestilte prosjekter, en gjennomsnittlig omsettingsgrad for forskningsresultater på over 29 prosent i 2025 og en økning i vellykkede teknologikoblinger på 10–20 prosent.1
• Den samme rapporteringen oppgir 18 500 patentsøknader akkumulert ved instituttet.1

Tallene bør ikke legges sammen ukritisk. De 18 500 patentsøknadene ser ut til å være et samlet tall for hele Shenzhen Institute of Advanced Technology, ikke et tall som er skapt av selve teknologisupermarkedet. Det er heller ikke dokumentert at instituttets samlede omsettingsgrad på over 29 prosent utelukkende skyldes prosjekter som er funnet gjennom supermarkedet.117

Den mest forsiktige konklusjonen er derfor at supermarkedet allerede har gitt målbare avtaler, samtidig som det inngår i instituttets bredere system for teknologioverføring. Det offentlige materialet gjør det foreløpig ikke mulig å beregne nøyaktig hvor stor andel av patentsøknader, omsettingsgrad eller kontraktsverdi som kan tilskrives supermarkedet alene.

Et konkret eksempel: hjerne–maskin-grensesnitt

Et av eksemplene gjelder Jiangsu Aipeng Medical Technology, ikke «Shanghai Aipu Medical». Ifølge rapportene fant selskapet i 2025 frem til Shenzhen-instituttets teknologi for ikke-invasiv hjernestimulering gjennom teknologisupermarkedet.347

Den 16. januar 2026 etablerte de to partene et felles innovasjonskonsortium for hjerne–maskin-grensesnitt. Samarbeidet skal undersøke ikke-invasiv nevromodulering og såkalt tidsinterferensstimulering, eller temporal interference (TI).475255

Prinsippet som beskrives, er å bruke to høyfrekvente elektriske signaler for å skape en målrettet stimulering dypt i hjernen uten å åpne skallen. Shenzhen-instituttet har særlig fremhevet forskning på skjelvinger og muskelristing knyttet til Parkinsons sykdom.55 Andre omtaler nevner også epilepsi og Alzheimers sykdom som mulige fremtidige bruksområder.347

Dette bør ikke tolkes som at teknologien allerede er en godkjent eller klinisk dokumentert behandling for disse sykdommene. Det som er etablert, er et forsknings- og industrialiseringssamarbeid. Eksempelet viser derfor først og fremst hvordan modellen kan fungere: Bedriften kommer med et konkret teknologibehov, forskningsinstituttet bidrar med grunnteknologi, og partene fortsetter med utvikling, validering og mulig kommersialisering.

Fra Shenzhen til regionale teknologiknutepunkter

Ifølge offentlige rapporter er modellen tatt i bruk i mer enn ti kinesiske byer, blant annet Zhuhai, Jiangmen, Chenzhou og Wuhan.33

Zhuhai: flere resultater på samme sted

Teknologisupermarkedets Zhuhai-avdeling startet prøvevirksomhet i juli 2025 med mer enn 300 utvalgte teknologier. Her skulle skanning gjøre tekniske parametere, bruksområder og samarbeidsbehov synlige for regionale bedrifter.26

Jiangmen: «Shenzhen-forskning + Jiangmen-produksjon»

Jiangmen-avdelingen er uttrykkelig bygget rundt en arbeidsdeling der Shenzhen leverer forskning og teknologi, mens Jiangmen skal bidra med produksjon og industrialisering. Nær 100 resultater ble vist gjennom kort og skanning, med informasjon om teknologiske nyvinninger, bruksområder, samarbeidsform og forskerteam.384044

Et av eksemplene som er omtalt, er en teknologi for blekk mot forfalskning som nærmet seg masseproduksjon. Det illustrerer hvordan en regional avdeling kan fungere som bindeledd mellom et forskningsmiljø og et sted med produksjonskapasitet.33

Chenzhou: også utstyr og kompetanse kan «stå på hyllen»

I Chenzhou omfatter den relaterte teknologitjenesten mer enn patenter. Den kobler også sammen testutstyr, fagpersoner og andre industrielle ressurser.

Ifølge rapportene fant et selskap innen ny energi delt testutstyr på under tre dager. Det skal ha gjort det mulig å unngå en investering i størrelsesorden flere millioner yuan i eget utstyr, mens en forventet økning i omsetningen på 25 prosent ble omtalt som et mulig resultat.33

Det siste tallet er en prognose, ikke dokumentasjon på en allerede realisert inntektsøkning. Eksempelet viser likevel at «teknologisupermarked» kan utvikle seg fra å handle om lisensiering av forskning til også å omfatte laboratorieutstyr, kompetanse og tjenester.

For Ningde, Wenzhou og Ordos finnes det i materialet som ligger til grunn her ikke tilstrekkelig uavhengig informasjon til å beskrive den lokale driftsmodellen eller dokumentere konkrete resultater. De bør derfor ikke sidestilles med de mer detaljert beskrevne eksemplene fra Shenzhen, Zhuhai, Jiangmen og Chenzhou.

Hva løser modellen egentlig?

Teknologisupermarkedet er ikke først og fremst nyskapende fordi forskningsresultater henges på en vegg. Det interessante er hvordan det endrer måten resultatene blir oppdaget og diskutert på:

1. Teknologi blir lettere å finne. Fargekoder og korte kort gjør det enklere å orientere seg enn i et stort arkiv av artikler og patenter.
2. Teknologi blir lettere å forstå. Bruksområde, egnet bedriftstype og kontaktperson er informasjon som ligger nærmere en bedrifts beslutningsprosess enn en ren publikasjonstittel.
3. Bedriftens behov kommer tidligere inn i forskningsløpet. Reelle problemer fra industrien kan påvirke hvilke teknologier som kobles sammen og hvordan videre utvikling organiseres.1325
4. Regioner kan koble forskning til produksjon. Zhuhai og Jiangmen forsøker å knytte teknologivisning til lokale industribehov og produksjonsmuligheter.2638
5. Fremdriften blir mer synlig. Avtaler, samarbeidsintensjoner og prosjektstatus gir målbare delmål, selv om man fortsatt må skille mellom supermarkedets egne resultater og hele instituttets nøkkeltall.

Kort sagt er dette mindre en nettbutikk for ferdige oppfinnelser enn en søke- og samarbeidsinngang for næringslivet. Om modellen faktisk gir bedre teknologioverføring over tid, vil avhenge av hvor modne resultatene er, hvor kostbar utprøvingen blir, hvordan immaterielle rettigheter håndteres, og om bedriftene har kapasitet til å gjøre forskning om til produkter.

Først: en viktig presisering

Det kinesiske «teknologisupermarkedet» ved Chinese Academy of Sciences’ Shenzhen Institute of Advanced Technology – ofte omtalt som Shenzhen Advanced Institute – åpnet i februar 2025. Det var altså ikke et nytt tilbud som åpnet i august 2026. Instituttet er blitt omtalt som først i Kina med denne typen modell.81114

Navnet er også mer billedlig enn bokstavelig: Her selges det ikke ferdige varer fra butikkhyller. «Supermarkedet» er en fysisk og digital møteplass der forskningsresultater presenteres på en måte som gjør dem enklere for bedrifter å finne, forstå og følge opp.

Fra forskningsarkiv til skannbart teknologikort

I lokalet er mer enn 1 000 forskningsresultater sortert etter teknologiområder og farger. Kategoriene omfatter blant annet:

• medisinsk utstyr og vitenskapelige instrumenter
• kunstig intelligens og robotikk
• avansert elektronikk og energimaterialer
• syntetisk biologi og bioproduksjon
• integrerte kretsmaterialer og kapsling

Hvert resultat er oppsummert på et enkelt «resultatkort». Kortet har en strekkode eller QR-kode som leder til mer utfyllende informasjon. En bedrift kan blant annet få oversikt over teknologiens nyvinninger, mulige bruksområder, relevante bedriftstyper, tidligere industrisamarbeid og kontaktinformasjon til den ansvarlige forskeren.3491014

Kortene kan også tas med videre. Det betyr at en bedrift ikke trenger å ta stilling til hele forskningsgrunnlaget der og da, men kan undersøke teknologien nærmere og kontakte forskerteamet senere.16

Poenget er ikke å erstatte teknisk due diligence, immaterialrettslige vurderinger eller kommersielle forhandlinger. Det første hinderet er ofte enklere enn som så: Bedriften må i det hele tatt oppdage at teknologien finnes. Kortformatet skal redusere denne søkekostnaden.

Hvem leverer teknologien?

«Vareutvalget» kommer fra flere institutter og forskningsmiljøer ved Shenzhen-instituttet, ikke fra ett enkelt laboratorium. Den offentlige oversikten omfatter blant annet:

• Institute of Advanced Integration Technology
• Institute of Biomedical and Health Engineering
• Institute of Advanced Computing and Digital Engineering
• Institute of Biomedicine and Biotechnology
• Institute of Brain Cognition and Brain Disease
• Institute of Synthetic Biology
• Materials AI Institute
• Carbon Neutrality Technology Institute
• et vitenskapelig instrumentinstitutt under oppbygging
• Institute of Advanced Electronic Materials6

Dermed fungerer supermarkedet som en samlet inngang til forskning på tvers av fagområder. For bedriftene utvides søket til flere teknologifelt. For forskerne blir det en arena der de må forklare hva en oppdagelse kan brukes til, hvem som kan ha nytte av den, og hvilken type samarbeid som er realistisk.1415

Den viktigste endringen: Bedriftens behov kommer først

Tradisjonell teknologioverføring kan begynne med at et forskningsmiljø utvikler en teknologi og deretter forsøker å finne et marked. Shenzhen-modellen snur i større grad rekkefølgen.

En bedrift kan komme med et konkret problem, et ønske om å oppgradere et produkt eller et mål om å industrialisere en løsning. Deretter forsøker ansatte og forskere å finne et relevant resultat og koble bedriften direkte til prosjektansvarlig.1316

Et samarbeid kan for eksempel ta form som:

• oppdragsforskning for bedriften
• lisensiering eller overføring av teknologi
• pilotprosjekt, mellomskala testing eller utprøving i et konkret bruksområde
• felles utvikling av et nytt produkt
• produksjon og skalering gjennom en regional industripartner

Å skanne et kort er derfor bare første steg. Før en teknologi kan bli et produkt, må partene fortsatt avklare modenhet, immaterielle rettigheter, testkrav, finansiering, risiko og kommersielle vilkår. Verdien ligger først og fremst i at behov, teknologi og forsker møtes tidligere i prosessen – med mindre leting og færre innledende misforståelser.513

Tallene: lovende, men ikke ett og samme regnestykke

Offentlige rapporter beskriver flere resultater fra ulike tidspunkt og med ulikt datagrunnlag:

• I den første prøveuken ble det inngått avtaler verdt 5,8 millioner yuan.814
• Ved utgangen av 2025 ble det rapportert om mer enn 160 millioner yuan i samarbeid.7
• En senere rapport omtaler nær 250 millioner yuan i samlede kontrakter for bedriftsbestilte prosjekter, en gjennomsnittlig omsettingsgrad for forskningsresultater på over 29 prosent i 2025 og en økning i vellykkede teknologikoblinger på 10–20 prosent.1
• Den samme rapporteringen oppgir 18 500 patentsøknader akkumulert ved instituttet.1

Tallene bør ikke legges sammen ukritisk. De 18 500 patentsøknadene ser ut til å være et samlet tall for hele Shenzhen Institute of Advanced Technology, ikke et tall som er skapt av selve teknologisupermarkedet. Det er heller ikke dokumentert at instituttets samlede omsettingsgrad på over 29 prosent utelukkende skyldes prosjekter som er funnet gjennom supermarkedet.117

Den mest forsiktige konklusjonen er derfor at supermarkedet allerede har gitt målbare avtaler, samtidig som det inngår i instituttets bredere system for teknologioverføring. Det offentlige materialet gjør det foreløpig ikke mulig å beregne nøyaktig hvor stor andel av patentsøknader, omsettingsgrad eller kontraktsverdi som kan tilskrives supermarkedet alene.

Et konkret eksempel: hjerne–maskin-grensesnitt

Et av eksemplene gjelder Jiangsu Aipeng Medical Technology, ikke «Shanghai Aipu Medical». Ifølge rapportene fant selskapet i 2025 frem til Shenzhen-instituttets teknologi for ikke-invasiv hjernestimulering gjennom teknologisupermarkedet.347

Den 16. januar 2026 etablerte de to partene et felles innovasjonskonsortium for hjerne–maskin-grensesnitt. Samarbeidet skal undersøke ikke-invasiv nevromodulering og såkalt tidsinterferensstimulering, eller temporal interference (TI).475255

Prinsippet som beskrives, er å bruke to høyfrekvente elektriske signaler for å skape en målrettet stimulering dypt i hjernen uten å åpne skallen. Shenzhen-instituttet har særlig fremhevet forskning på skjelvinger og muskelristing knyttet til Parkinsons sykdom.55 Andre omtaler nevner også epilepsi og Alzheimers sykdom som mulige fremtidige bruksområder.347

Dette bør ikke tolkes som at teknologien allerede er en godkjent eller klinisk dokumentert behandling for disse sykdommene. Det som er etablert, er et forsknings- og industrialiseringssamarbeid. Eksempelet viser derfor først og fremst hvordan modellen kan fungere: Bedriften kommer med et konkret teknologibehov, forskningsinstituttet bidrar med grunnteknologi, og partene fortsetter med utvikling, validering og mulig kommersialisering.

Fra Shenzhen til regionale teknologiknutepunkter

Ifølge offentlige rapporter er modellen tatt i bruk i mer enn ti kinesiske byer, blant annet Zhuhai, Jiangmen, Chenzhou og Wuhan.33

Zhuhai: flere resultater på samme sted

Teknologisupermarkedets Zhuhai-avdeling startet prøvevirksomhet i juli 2025 med mer enn 300 utvalgte teknologier. Her skulle skanning gjøre tekniske parametere, bruksområder og samarbeidsbehov synlige for regionale bedrifter.26

Jiangmen: «Shenzhen-forskning + Jiangmen-produksjon»

Jiangmen-avdelingen er uttrykkelig bygget rundt en arbeidsdeling der Shenzhen leverer forskning og teknologi, mens Jiangmen skal bidra med produksjon og industrialisering. Nær 100 resultater ble vist gjennom kort og skanning, med informasjon om teknologiske nyvinninger, bruksområder, samarbeidsform og forskerteam.384044

Et av eksemplene som er omtalt, er en teknologi for blekk mot forfalskning som nærmet seg masseproduksjon. Det illustrerer hvordan en regional avdeling kan fungere som bindeledd mellom et forskningsmiljø og et sted med produksjonskapasitet.33

Chenzhou: også utstyr og kompetanse kan «stå på hyllen»

I Chenzhou omfatter den relaterte teknologitjenesten mer enn patenter. Den kobler også sammen testutstyr, fagpersoner og andre industrielle ressurser.

Ifølge rapportene fant et selskap innen ny energi delt testutstyr på under tre dager. Det skal ha gjort det mulig å unngå en investering i størrelsesorden flere millioner yuan i eget utstyr, mens en forventet økning i omsetningen på 25 prosent ble omtalt som et mulig resultat.33

Det siste tallet er en prognose, ikke dokumentasjon på en allerede realisert inntektsøkning. Eksempelet viser likevel at «teknologisupermarked» kan utvikle seg fra å handle om lisensiering av forskning til også å omfatte laboratorieutstyr, kompetanse og tjenester.

For Ningde, Wenzhou og Ordos finnes det i materialet som ligger til grunn her ikke tilstrekkelig uavhengig informasjon til å beskrive den lokale driftsmodellen eller dokumentere konkrete resultater. De bør derfor ikke sidestilles med de mer detaljert beskrevne eksemplene fra Shenzhen, Zhuhai, Jiangmen og Chenzhou.

Hva løser modellen egentlig?

Teknologisupermarkedet er ikke først og fremst nyskapende fordi forskningsresultater henges på en vegg. Det interessante er hvordan det endrer måten resultatene blir oppdaget og diskutert på:

1. Teknologi blir lettere å finne. Fargekoder og korte kort gjør det enklere å orientere seg enn i et stort arkiv av artikler og patenter.
2. Teknologi blir lettere å forstå. Bruksområde, egnet bedriftstype og kontaktperson er informasjon som ligger nærmere en bedrifts beslutningsprosess enn en ren publikasjonstittel.
3. Bedriftens behov kommer tidligere inn i forskningsløpet. Reelle problemer fra industrien kan påvirke hvilke teknologier som kobles sammen og hvordan videre utvikling organiseres.1325
4. Regioner kan koble forskning til produksjon. Zhuhai og Jiangmen forsøker å knytte teknologivisning til lokale industribehov og produksjonsmuligheter.2638
5. Fremdriften blir mer synlig. Avtaler, samarbeidsintensjoner og prosjektstatus gir målbare delmål, selv om man fortsatt må skille mellom supermarkedets egne resultater og hele instituttets nøkkeltall.

Kort sagt er dette mindre en nettbutikk for ferdige oppfinnelser enn en søke- og samarbeidsinngang for næringslivet. Om modellen faktisk gir bedre teknologioverføring over tid, vil avhenge av hvor modne resultatene er, hvor kostbar utprøvingen blir, hvordan immaterielle rettigheter håndteres, og om bedriftene har kapasitet til å gjøre forskning om til produkter.