Tiltakene kan også omfatte andre ledd i distribusjonskjeden. Avhengig av pålegget kan mottakeren være en internettleverandør eller en tjeneste som distribuerer apper. Dermed får ofre en mulighet utover plattformens vanlige rapporteringssystem, samtidig som saken fortsatt kan følges opp gjennom andre juridiske spor når det er relevant.
OSRA har også en ansvarliggjørende funksjon. Lovmaterialet legger opp til ordninger som kan hjelpe et offer med å få informasjon som identifiserer den påståtte gjerningspersonen, så lenge lovens krav er oppfylt.
Online Criminal Harms Act (OCHA) har et annet formål. Loven er ikke først og fremst en ordning der et offer selv ber om hjelp mot ethvert skadelig innlegg. Den gir utpekte tjenestepersoner adgang til å gripe inn når nettaktivitet er knyttet til, eller forbereder, bestemte straffbare handlinger.
Pålegg kan gis til nettjenester, andre virksomheter eller enkeltpersoner når det foreligger rimelig mistanke om at nettaktiviteten fremmer en lovovertredelse som omfattes av loven. Regelverket dekker blant annet handlinger som berører nasjonal sikkerhet, samfunnets harmoni og enkeltpersoners sikkerhet.
For svindel og skadelig cyberaktivitet gjelder en lavere terskel, fordi slike handlinger kan utvikle seg raskt og ramme mange samtidig. Et OCHA-pålegg kan begrense brukernes tilgang til kriminell aktivitet, kreve utlevering av informasjon, begrense kontoer eller stenge tilgangen til nettinnhold. Loven har også mekanismer for blokkering av tilgang og fjerning av apper.
OCHA egner seg derfor særlig til å forstyrre en nettbasert operasjon – for eksempel et svindelnettverk, et kriminelt nettsted eller innhold som brukes til å gjennomføre en lovovertredelse – snarere enn til å løse en privat konflikt mellom to personer.
Endringene i Broadcasting Act gir IMDA en separat rolle når innhold må fjernes eller blokkeres. IMDA kan be sosiale medier om å stenge tilgangen for brukere i Singapore til «egregious content», det vil si særlig alvorlig innhold. Det omfatter blant annet materiale som oppfordrer til eller instruerer om selvmord eller selvskading, fysisk eller seksuell vold eller terrorisme, samt materiale som viser seksuell utnyttelse av barn. Regelverket omfatter også innhold som utgjør en folkehelserisiko eller som sannsynligvis kan føre til rase- eller religionskonflikt.
Hvis en tjeneste ikke følger pålegget, kan IMDA be internettleverandører om å blokkere tilgangen i Singapore. IMDA har brukt denne modellen i en sak om materiale med seksuell utnyttelse av barn, der en tjeneste ble bedt om å gjennomgå og fjerne en Facebook-side og en Facebook-gruppe. Internettleverandører ble samtidig bedt om å blokkere et tilknyttet nettsted.
Brudd på et blokkeringspålegg kan gi en bot på inntil 20 000 singaporeanske dollar per dag eller påbegynt dag, med en samlet grense på 500 000 singaporeanske dollar etter bestemmelsen som er sitert i kildematerialet.
Forskjellen i praksis er viktig: OSC reagerer på rapportert, offerrettet nettkriminalitet og netthets, mens IMDAs fullmakter etter Broadcasting Act retter seg mot innhold myndighetene mener er så alvorlig at regulatoriske tiltak er nødvendig for å beskytte offentligheten.
Code of Practice for Online Safety – Social Media Services trådte i kraft i 2023 for utpekte tjenester. I stedet for bare å handle om enkeltstående fjerninger krever regelverket tiltak på systemnivå for å redusere brukernes eksponering for skadelig innhold, effektive og brukervennlige rapporteringsløsninger samt større åpenhet og ansvarlighet.
Barns sikkerhet står sentralt. Utpekte tjenester må aktivt oppdage og raskt fjerne materiale med seksuell utnyttelse av barn og terrorinnhold før brukere blir eksponert for det.
Tjenestene må også levere årlige rapporter om nettsikkerhet som publiseres offentlig. Rapportene gir IMDA og brukerne informasjon om plattformenes moderering, rapporteringsordninger og sikkerhetstiltak. Dermed blir plattformenes beskyttelse mer synlig enn den ville vært gjennom enkeltavgjørelser om fjerning alene.
Code of Practice for Online Safety – App Distribution Services trådte i kraft 31. mars 2025. Det utvider Singapores forebyggende modell fra sosiale medier til utpekte appbutikker.
Regelverket krever systemtiltak som reduserer risikoen for at brukere eksponeres for skadelig innhold gjennom apper, med særlig oppmerksomhet på barn. Det omfatter blant annet aldersmerking, barnesikkerhet, foreldrekontroll, rapporteringskanaler og alderskontroll.
Det skaper en modell i to trinn for å beskytte barn:
Dette skillet er viktig fordi en utrygg digital opplevelse kan begynne før brukeren oppretter en konto eller møter et bestemt innlegg.
Den enkleste måten å finne riktig spor på er å starte med hvilken skade som har skjedd, og hvilket resultat som trengs:
Flere av ordningene kan brukes samtidig. Et offer for misbruk av intime bilder kan for eksempel be OSC om å stanse den fortsatte skaden, rapportere mulig kriminalitet til myndighetene og bruke plattformens eget rapporteringssystem. IMDAs fullmakter kan i tillegg bli aktuelle dersom materialet faller inn under kategoriene for særlig alvorlig innhold, eller dersom en utpekt tjeneste ikke oppfyller sine bredere plikter for nettsikkerhet.
Den viktigste endringen er at ansvaret ikke lenger i samme grad ligger på ofrene alene, som må rapportere skadelige innlegg etter at skaden har skjedd. Singapores modell kombinerer nå raskere hjelp til enkeltpersoner med myndighetenes mulighet til å forstyrre kriminalitet og forebyggende plattformplikter som skal redusere forutsigbar skade før den sprer seg.