Leonardos «prototype warfare»: Veien fra lovende teknologi til brukbart forsvarsmateriell

En drone som flyr i en demonstrasjon, er ikke nødvendigvis et system Forsvaret kan ta i bruk. Den må virke sammen med annet utstyr, oppfylle sikkerhetskrav og kunne vedlikeholdes og erstattes. Det skillet er kjernen i det Leonardo-lederen Simon Harwood omtaler som «prototype warfare». Han bruker begrepet om arbeid med mindre teknologiselskaper, mens Leonardo beskriver sin rolle som å integrere blant annet sensorer og autonome systemer til militær bruk.1619

Fra enkeltteknologi til et helt system

Utgangspunktet er hva teknologien skal hjelpe militære styrker med å gjøre: oppdage en trussel, sammenstille sensordata, ta en beslutning eller bruke autonome plattformer. Harwood har forklart for en britisk parlamentskomité at Leonardo bygger sensorer og systemer som samler inn data, som deretter kan kombineres og brukes som grunnlag for beslutninger.23 At én komponent virker, er bare første steg; den må også fungere pålitelig sammen med resten.

Leonardos program for samarbeid med små og mellomstore bedrifter er innrettet mot langsiktige partnerskap fremfor enkeltstående innovasjonsprosjekter.33 Det første annonserte partnerskapet, med Faculty AI, skal samle selskapenes kompetanse om KI-baserte forsvarsløsninger, blant annet intelligent sensorbruk og elektronisk krigføring.30 Kunngjøringene dokumenterer derimot ikke at alle partnerne får flerårig finansiering, tilgang til graderte miljøer, testfasiliteter eller investorkontakter.

Utprøving gir mulighet til å finne feil og forbedre samspillet mellom delene. Harwood har omtalt en britisk test av autonom teknologi ledet av mindre selskaper. I en senere beskrivelse av Sovereign Hunter oppgir han at Leonardo samarbeidet med Faculty, VOLANDER og Applied AGI om en demonstrasjon med flere droner.1936 De offentlig tilgjengelige beskrivelsene fastslår ikke uavhengig hvor godt systemet virker i strid, om det er anskaffet, eller hvordan det yter i stor skala.

Størrelse gir muligheter – ikke bevis for resultat

Leonardo rapporterte for 2025 konserninntekter på 19,5 milliarder euro, nye ordrer på 23,8 milliarder euro og et EBITA-resultat på 1,75 milliarder euro. Selskapet oppga samlede forsknings- og utviklingsutgifter på 3,0 milliarder euro, 20 prosent mer enn året før. Det siste tallet er ikke et mål på hvor mye Leonardo alene bruker på spekulativ forskning.4241

I Storbritannia meldte Leonardo UK Ltd om 36 prosent høyere ordreinngang, 15 prosent høyere omsetning og 7 prosent høyere driftsresultat enn i 2024. Økningen i ordreinngang skyldtes i stor grad store Typhoon-ordrer, ifølge årsregnskapet. Kontantstrømmen fra driften gikk samtidig ned som følge av høyere betalinger til leverandører.44 Tallene viser industriell kapasitet, men ikke at en bestemt prototype er tatt i operativ bruk.

Harwoods bakgrunn kan forklare vektleggingen av samarbeid på tvers av miljøer. Hans offentlige biografi beskriver mer enn 30 års erfaring fra myndigheter, næringsliv og akademia, og ansvar for Leonardos britiske strategi og portefølje innen forskning, utvikling og innovasjon.5 Overfor Parlamentet har han også understreket betydningen av kvalifiserte folk, ikke bare teknologi.4

Samarbeid går begge veier

Mens Faculty AI-samarbeidet skal bringe ekstern kompetanse inn i forsvarssystemer, har Leonardos avtale med Ploughshare et annet mål: å finne sivile anvendelser for immaterielle rettigheter utviklet i forsvarssektoren.301 Lisensiering og utskilling i egne selskaper er mulige veier, men det tilgjengelige materialet tallfester ikke gjennomførte avtaler eller avkastning.

Partnerskap utelukker heller ikke oppkjøp. Leonardos konsernsjef har beskrevet selskapets nye virksomhet i Ukraina som en måte å undersøke samarbeid, investeringer og mulige oppkjøp blant ukrainske militærteknologiselskaper.17 Interesse fra en stor aktør er likevel ingen garanti for at oppstartsselskapene får varig etterspørsel eller lykkes med produksjon etter krigen.

Prøven kommer etter demonstrasjonen

Ukrainas krigserfaringer gjør spørsmålet om forholdet mellom avanserte, kostbare systemer og rimeligere autonomt utstyr mer presserende. De er ikke nødvendigvis alternativer: Innkjøpere må også vurdere overlevelsesevne, tap og erstatninger, logistikk og virkningen over tid – ikke bare stykkprisen.

Det samme gjelder industriell beredskap. Lagre gir materiell som kan brukes med én gang; ledig produksjonskapasitet gjør det mulig å fylle på senere. Begge deler koster penger før behovet oppstår. Også for britisk forskning innen kvanteteknologi, fotonikk og bioteknologi blir spørsmålet hvem som vil legge inn gjentatte bestillinger, og om leverandørene kan øke produksjonen.

Leonardo oppgir at Sovereign Hunter har fått teknologipriser. Priser og selskapets egne beskrivelser av kvalitetssikring er likevel ikke det samme som uavhengig dokumenterte resultater fra operativ bruk.38 Noen resultater i forsvarssektoren vil nødvendigvis være skjermet fra offentligheten. Den tydeligste offentlige målestokken for «prototype warfare» er derfor ikke hvor fort noe kan demonstreres, men om gjentatte tester fører til en kapasitet en kunde kan kjøpe, bruke og holde i drift.