Ford og Geely deler Valencia-fabrikk: En strategisk gevinst for begge

Ford og Geelys planlagte samarbeid ved Almussafes-fabrikken nær Valencia er mer enn en avtale om å dele en bilfabrikk. Det er et strategisk bytte: Ford bidrar med et kostbart, men underutnyttet produksjonsanlegg og beholder kontrollen, mens Geely kommer med kapital, nye bilmodeller og en raskere vei til lokal produksjon i Europa.

Joint venture-selskapet skal etter planen starte driften første halvår 2027, forutsatt myndighetsgodkjenning. De første nye bilene skal etter planen produseres i 2028. Ford får 66 prosent av eierskapet, Geely 34 prosent, og Geelys investering er rapportert til 221 millioner euro.

Hva skal skje ved Almussafes?

Ford-fabrikken produserer i dag Kuga og har vært i drift med mindre enn en fjerdedel av den årlige kapasiteten. Kildene anslår kapasiteten til mellom rundt 450 000 og 500 000 biler, avhengig av beregningsgrunnlaget.

Målet er å gjøre anlegget til et felles produksjonssenter for flere merker. Den annonserte modellplanen omfatter:

• en kompakt SUV i Ford Bronco-familien
• en Ford-utviklet crossover med flere drivlinjealternativer, utviklet sammen med Geely
• to elektriske SUV-er under Geely-merket

Den første Geely-modellen som etter planen bygges i Valencia, blir EX5 i 2028. Ford ventes samtidig å fortsette produksjonen av Kuga gjennom overgangen.

Dette får Ford ut av avtalen

Mer volum ved en dyr fabrikk

En stor bilfabrikk har høye faste kostnader selv når produksjonslinjene går med lav belastning. Flere Ford- og Geely-modeller kan spre kostnadene på eksisterende anlegg, ansatte og leverandørnettverk. Høyere volum kan dermed gi stordriftsfordeler og redusere kostnadene per bil.

Dette er den mest umiddelbare industrilogikken for Ford. I stedet for å vente på at selskapets egen europeiske modellportefølje skal fylle fabrikken, kan Ford bruke Geelys produksjonsbehov til å få mer aktivitet ved Almussafes.

En raskere vei til elektrifiserte biler

Den nye crossover-modellen planlegges som en bil med flere mulige drivlinjer: hybrid, ladbar hybrid og helelektrisk. Det gir Ford større fleksibilitet i et europeisk marked der elektrifiseringen går fremover, men der etterspørselen varierer mellom biltyper, prisklasser og drivlinjer.

Samarbeidet kan også gjøre det mulig for Ford å dele utviklings- og produksjonskapasitet med Geely, i stedet for å finansiere alle deler av en ny bilplattform alene. Ford beholder både majoriteten i selskapet og sitt eget merke, mens Geelys modeller bidrar til å øke volumet ved anlegget.

Dette får Geely ut av avtalen

En europeisk produksjonsbase

For Geely betyr Valencia-samarbeidet tilgang til en etablert fabrikk i EU, uten at selskapet må bygge et helt nytt anlegg fra grunnen av. Geely får også tilgang til eksisterende arbeidskraft, industriell infrastruktur og et etablert leverandørmiljø.

Lokal produksjon kan redusere Geelys avhengighet av biler som fraktes fra Kina, samtidig som selskapet får en bedre posisjon i møte med EUs handelstiltak mot kinesiskproduserte elbiler.

Det gjør avtalen strategisk verdifull selv om Geely blir minoritetseier. Selskapet får en vei inn i europeisk produksjon, mens Ford fortsatt har den kontrollerende eierandelen.

Et springbrett for internasjonal vekst

Geelys satsing utenfor Kina har skutt fart. Selskapet rapporterte eksport på 474 228 biler i første halvår 2026, en økning på 158 prosent fra året før. Samtidig hevet Geely årets eksportmål fra 640 000 til 920 000 biler.

Tallene forklarer hvorfor en produksjonsbase i Europa er viktig nå. Internasjonal vekst er ikke lenger et sideprosjekt for Geely, men en sentral del av selskapets ekspansjon. Å bygge biler i Europa gir denne satsingen et lokalt industrielt fundament.

Ford står overfor et strategisk paradoks

Ford inngår samarbeid med en kinesisk bilprodusent samtidig som konkurransen fra kinesiske bilselskaper er blitt en stor strategisk og politisk bekymring for vestlige bilprodusenter.

Valencia-avtalen er derfor ikke nødvendigvis et uttrykk for at Ford ukritisk omfavner kinesisk konkurranse. Den kan heller ses som en kontrollert form for samarbeid: Ford beholder 66 prosent av eierskapet, begrenser avtalen til en europeisk produksjonsvirksomhet og bruker Geelys kapasitet for å dekke et hull innen kostnader og produktutvikling.

Men risikoen forsvinner ikke. Dersom Geelys biler gjør det godt i Europa, har Ford bidratt til å bygge produksjonskapasitet for en konkurrent i et anlegg Ford fortsatt kontrollerer. Hvis de nye modellene ikke skaper nok etterspørsel, vil samarbeidet kanskje heller ikke løse problemet med lav kapasitetsutnyttelse ved Almussafes.

Dette avgjør om samarbeidet lykkes

Avtalen kan gi begge selskaper klare fordeler, men resultatet vil avhenge av gjennomføringen:

1. Myndighetsgodkjenning: Joint venture-selskapet skal ikke etter planen starte før første halvår 2027, og planene er fortsatt avhengige av regulatorisk godkjenning.
2. Etterspørsel etter modellene: De fire nye modellene må selge i tilstrekkelig volum til å forbedre fabrikkens økonomi merkbart.
3. Teknologi og immaterielle rettigheter: Ford må få fordelene av samarbeidet uten å gi fra seg mer strategisk kompetanse enn selskapet ønsker.
4. Europeiske innkjøps- og handelsregler: Lokal produksjon kan hjelpe Geely i møte med handelshindre, men den konkrete regulatoriske behandlingen vil være viktig.
5. Merkevareposisjonering: Ford må skille tydelig mellom egne biler og Geelys modeller, selv om de produseres fra samme industrielle base.

Et bilde på bilindustriens nye konkurranse

Ford- og Geely-avtalen viser hvordan konkurransen i Europas bilindustri er i ferd med å endre seg. Underutnyttede fabrikker hos etablerte bilprodusenter kan bli attraktive inngangsporter for kinesiske selskaper som ønsker lokal produksjon. Samtidig kan de tradisjonelle produsentene bruke partnerskapene til å få tilgang til større skala og kompetanse innen elektrifisering.

For Ford er Almussafes et veddemål på at kontrollert samarbeid kan gjøre en underutnyttet ressurs mer lønnsom. For Geely er det et veddemål på at europeisk produksjon kan gi fart til den globale ekspansjonen.

Samarbeidet lykkes bare dersom begge veddemålene slår til samtidig – uten at fordelene på den ene siden blir en strategisk kostnad for den andre.