Zelenskyj sa at tallet stammet fra en rapport fra det ukrainske forsvarsdepartementet. Han beskrev det som en «video bekreftet» opptelling: Hver hendelse skulle være dokumentert med tydelige bilder fra slagmarken, og ikke basert på modeller eller bredere estimater .
Det er viktig å merke seg at tallet ikke bare gjelder drepte. Det omfatter også soldater som ble alvorlig såret . Opplysningene er Ukrainas egne rapporter og er ikke uavhengig verifisert.
Zelenskyj har samtidig framstilt utviklingen som en mer varig tendens. Under NATO-forumet for forsvarsindustri i begynnelsen av juli sa han at Ukraina månedlig setter rundt 30 000 russiske soldater ut av strid, hovedsakelig ved hjelp av droner. I juni skal droner ha stått bak nær 28 000 russiske tap .
Ukrainas generalstab rapporterte totalt 42 860 russiske personelltap i juli – det høyeste månedstallet i 2026 . Tallet inkluderer drepte og sårede, og andre ukrainske oppsummeringer har også omtalt savnede og fanger som del av tapsberegningen .
| Måling | Antall |
|---|---|
| Video bekreftede tap fra droneangrep, ifølge Zelenskyj | 30 272 |
| Samlede russiske personelltap, ifølge Ukrainas generalstab | 42 860 |
| Dronenes andel | rundt 71 % |
Regnestykket gir 30 272 av 42 860, eller om lag 70,6 prosent. Det betyr at droner i den ukrainske rapporteringen sto bak omtrent sju av ti russiske personelltap i juli.
De månedlige tapstallene som Ukrainas generalstab har publisert, har økt gjennom sommeren: 31 710 i januar, 26 090 i februar, 31 960 i mars, 32 980 i april, 33 760 i mai, 39 290 i juni og 42 860 i juli . Samlet oppga generalstaben 238 650 russiske personelltap i årets sju første måneder .
Kiev trapper samtidig opp produksjonen i et tempo som illustrerer hvor sentrale ubemannede systemer har blitt i krigføringen.
Tidligere i 2026 sa viseforsvarsminister Serhii Boiev at Ukraina planla å produsere mer enn 7 millioner droner i løpet av året . Oppjusteringen til 10 millioner, med et mål på 20 millioner, viser hvor raskt landets droneindustri har vokst.
EU og Ukraina undertegnet 17. juli en avtale om å koble Ukrainas erfaring med militær bruk av droner til europeisk industrikapasitet. Avtalen omfatter blant annet felles produksjon av droner og systemer som skal bekjempe dem .
Zelenskyj sa 24. juli også at USA og Ukraina går videre med planer om felles droneproduksjon .
Samarbeidene handler dermed ikke bare om å skaffe flere angrepsdroner. De skal også bidra til bedre beskyttelse mot droner – et område der Ukrainas luftforsvar er under betydelig press.
Mens ukrainske droner påfører russiske styrker store tap ifølge de ukrainske tallene, fortsetter russiske drone- og missilangrep å ramme ukrainske byer og sivile.
Ukraina er avhengig av vestlige systemer som Patriot, NASAMS og IRIS-T for å forsøke å stanse russiske ballistiske missiler, kryssermissiler og droner. Samtidige angrep i stort antall kan likevel overbelaste forsvaret, mens tilgang på avskjæringsmissiler og annen ammunisjon fortsatt er en tilbakevendende utfordring.
Behovet for å bygge ut motdronesystemer er derfor blitt stadig mer presserende. Avtalene med EU og USA skal blant annet svare på hvordan ukrainske byer, energianlegg og annen kritisk infrastruktur kan beskyttes .
Tallene fra juli illustrerer hvordan droner har endret krigens tapsbilde. Ifølge Ukrainas egne rapporter var rundt sju av ti russiske personelltap knyttet til droneangrep, samtidig som Russland fortsatte å bruke store mengder droner og missiler mot ukrainske mål.
Dersom Ukraina lykkes med å øke produksjonen fra den oppgitte kapasiteten på 10 millioner til 20 millioner droner i året, vil ubemannede systemer trolig få en enda større rolle. Men utviklingen har en høy pris for sivile på begge sider av fronten – og gjør utbygging av luftvern og motdroneteknologi til en like viktig prioritet som selve droneproduksjonen.
Zelenskyj sa at tallet stammet fra en rapport fra det ukrainske forsvarsdepartementet. Han beskrev det som en «video bekreftet» opptelling: Hver hendelse skulle være dokumentert med tydelige bilder fra slagmarken, og ikke basert på modeller eller bredere estimater .
Det er viktig å merke seg at tallet ikke bare gjelder drepte. Det omfatter også soldater som ble alvorlig såret . Opplysningene er Ukrainas egne rapporter og er ikke uavhengig verifisert.
Zelenskyj har samtidig framstilt utviklingen som en mer varig tendens. Under NATO-forumet for forsvarsindustri i begynnelsen av juli sa han at Ukraina månedlig setter rundt 30 000 russiske soldater ut av strid, hovedsakelig ved hjelp av droner. I juni skal droner ha stått bak nær 28 000 russiske tap .
Ukrainas generalstab rapporterte totalt 42 860 russiske personelltap i juli – det høyeste månedstallet i 2026 . Tallet inkluderer drepte og sårede, og andre ukrainske oppsummeringer har også omtalt savnede og fanger som del av tapsberegningen .
| Måling | Antall |
|---|---|
| Video bekreftede tap fra droneangrep, ifølge Zelenskyj | 30 272 |
| Samlede russiske personelltap, ifølge Ukrainas generalstab | 42 860 |
| Dronenes andel | rundt 71 % |
Regnestykket gir 30 272 av 42 860, eller om lag 70,6 prosent. Det betyr at droner i den ukrainske rapporteringen sto bak omtrent sju av ti russiske personelltap i juli.
De månedlige tapstallene som Ukrainas generalstab har publisert, har økt gjennom sommeren: 31 710 i januar, 26 090 i februar, 31 960 i mars, 32 980 i april, 33 760 i mai, 39 290 i juni og 42 860 i juli . Samlet oppga generalstaben 238 650 russiske personelltap i årets sju første måneder .
Kiev trapper samtidig opp produksjonen i et tempo som illustrerer hvor sentrale ubemannede systemer har blitt i krigføringen.
Tidligere i 2026 sa viseforsvarsminister Serhii Boiev at Ukraina planla å produsere mer enn 7 millioner droner i løpet av året . Oppjusteringen til 10 millioner, med et mål på 20 millioner, viser hvor raskt landets droneindustri har vokst.
EU og Ukraina undertegnet 17. juli en avtale om å koble Ukrainas erfaring med militær bruk av droner til europeisk industrikapasitet. Avtalen omfatter blant annet felles produksjon av droner og systemer som skal bekjempe dem .
Zelenskyj sa 24. juli også at USA og Ukraina går videre med planer om felles droneproduksjon .
Samarbeidene handler dermed ikke bare om å skaffe flere angrepsdroner. De skal også bidra til bedre beskyttelse mot droner – et område der Ukrainas luftforsvar er under betydelig press.
Mens ukrainske droner påfører russiske styrker store tap ifølge de ukrainske tallene, fortsetter russiske drone- og missilangrep å ramme ukrainske byer og sivile.
Ukraina er avhengig av vestlige systemer som Patriot, NASAMS og IRIS-T for å forsøke å stanse russiske ballistiske missiler, kryssermissiler og droner. Samtidige angrep i stort antall kan likevel overbelaste forsvaret, mens tilgang på avskjæringsmissiler og annen ammunisjon fortsatt er en tilbakevendende utfordring.
Behovet for å bygge ut motdronesystemer er derfor blitt stadig mer presserende. Avtalene med EU og USA skal blant annet svare på hvordan ukrainske byer, energianlegg og annen kritisk infrastruktur kan beskyttes .
Tallene fra juli illustrerer hvordan droner har endret krigens tapsbilde. Ifølge Ukrainas egne rapporter var rundt sju av ti russiske personelltap knyttet til droneangrep, samtidig som Russland fortsatte å bruke store mengder droner og missiler mot ukrainske mål.
Dersom Ukraina lykkes med å øke produksjonen fra den oppgitte kapasiteten på 10 millioner til 20 millioner droner i året, vil ubemannede systemer trolig få en enda større rolle. Men utviklingen har en høy pris for sivile på begge sider av fronten – og gjør utbygging av luftvern og motdroneteknologi til en like viktig prioritet som selve droneproduksjonen.