UAE har en viktig fordel ved at landet kan eksportere råolje via Fujairah-terminalen ved Arabiahavet, utenfor selve stredet. Det har dempet oljevirkningene. Samtidig er Jebel Ali, landets store handels- og logistikkknutepunkt, blitt hardt rammet av forstyrrelsene i skipsfarten. Det samme gjelder turisme, detaljhandel og luftfart .

Saudi-Arabia tilbake i vekst

Saudi-Arabias ikke-olje-PMI steg til 51,5 i mai, fra 48,8 i april, ifølge MUFG Research. Dermed kom indeksen tilbake over 50-grensen etter en kortvarig nedgang i april, noe som peker mot en bedring i næringslivsforholdene .

Saudi-Arabias viktigste støtdemper er East-West-rørledningen. Den kan frakte opptil 5 millioner fat olje per dag fra Gulfen til Yanbu ved Rødehavet, slik at eksporten kan gå utenom Hormuz . For produsenter med fungerende alternative ruter har høyere oljepris – i gjennomsnitt rundt 86 dollar fatet i 2026 – mer enn oppveid lavere eksportvolumer .

Det internasjonale pengefondet (IMF) beskrev 3. juni den saudiske økonomien som «smidig og motstandsdyktig», men advarte samtidig om at en langvarig konflikt kan svekke vekst og investeringer på mellomlang sikt .

Hormuz deler Gulfen i vinnere og tapere

Krisen har i praksis skapt et geografisk skille mellom gulfstatene. Saudi-Arabia og UAE regnes som mindre hardt rammet fordi de har kapasitet til å eksportere via havner utenfor Hormuz. Oman har også produksjons- og eksportlinjer som i hovedsak ligger utenfor flaskehalsen .

Situasjonen er langt vanskeligere for land som er helt avhengige av stredet. Kuwait, Irak, Qatar og Bahrain mangler alternative eksportveier og er derfor svært utsatt dersom stengningen varer ved . Bahrain trekkes frem som det mest sårbare landet, fordi det både mangler en omkjøringsrute og har en finanspolitisk oljepris på mellom 110 og 130 dollar fatet – nivået landet trenger for å dekke forventede offentlige utgifter .

Kredittvurderingene holder seg – foreløpig

Ingen gulfstat ble nedgradert innen utgangen av mai 2026. Store finansielle reserver, statlige investeringsfond og høyere oljeinntekter har fungert som støtdempere. UAE beholdt Fitchs AA−-rating, mens Saudi-Arabia beholdt Moodys Aa3-rating med stabile utsikter . Moody’s, Fitch og S&P holdt samlet sett gulfstatenes kredittvurderinger uendret .

Det betyr likevel ikke at risikoen er borte. Fitch advarte 28. mai om at den pågående Iran-konflikten kan føre til bredere nedgraderinger av både stater og selskaper dersom krigshandlingene fortsetter .

Qatar hadde allerede fått sin AA-rating satt på Rating Watch Negative av Fitch i mars, etter at iranske angrep skadet LNG-anleggene ved Ras Laffan. Fitch skrev da at sikkerhetssituasjonen kan ha blitt «varig forverret» . Moody’s har dessuten endret Bahrains utsikter fra stabile til negative etter at eksporten ble kraftig svekket .

Gulf-børsene faller mens resten av verden stiger

Gulfens aksjemarkeder gikk i motsatt retning av de globale børsene i mai. MSCI GCC-indeksen falt 1,3 prosent, mens MSCI World steg 5 prosent, drevet av entusiasme rundt aksjer knyttet til AI-infrastruktur .

Fallet i Gulfen gjenspeiler investorenes uro for fortsatt stenging av Hormuz, svingende oljepriser og geopolitisk usikkerhet . Mai var den tredje måneden på rad med press på gulfaksjer, og håp om våpenhvile var ikke nok til å skape varig tillit i markedet .

Selv en kort stengning kan gi et kraftig BNP-sjokk

Flere prognoser illustrerer hvor store kostnadene kan bli:

• Allianz anslo at en stengning på opptil seks uker ville redusere Saudi-Arabias BNP med rundt 1,6 prosentpoeng og UAEs BNP med 3,3 prosentpoeng .
• Federal Reserve Bank of Dallas beregnet at dersom rundt 20 prosent av verdens oljeforsyning forsvant fra markedet i andre kvartal 2026, kunne gjennomsnittsprisen på amerikansk WTI-olje stige til 98 dollar fatet. Samtidig kunne den globale BNP-veksten i kvartalet bli 2,9 prosentpoeng lavere målt i årlig takt .
• Goldman Sachs advarte om at enkelte GCC-land kan få et større fall i ikke-oljerelatert BNP under Iran-krigen enn under pandemien .

At UAE kan få et større utslag enn Saudi-Arabia i Allianz’ beregning, henger sammen med landets eksponering mot turisme, handel og Jebel Ali-knutepunktet. Det skjer til tross for at UAE har en mer diversifisert økonomi og en mindre nasjonal befolkning enn Saudi-Arabia .

Diversifiseringen settes på prøve

Krisen rammer ikke bare oljeinntektene. Den utfordrer også Gulf-landenes mangeårige forsøk på å bygge nye vekstmotorer innen turisme, finans, luftfart og teknologi.

Washington Post beskrev Iran-krigen som en test av gulfstatenes langsiktige økonomiske fremtid. Avisen pekte på at sikkerhetssårbarheter og geografiske begrensninger nå truer også næringer som skulle gjøre regionen mindre avhengig av fossile brensler .

I Saudi-Arabia blir den ikke-oljerelaterte økonomien som Vision 2030 har bygget opp gjennom et tiår, beskrevet som utsatt for sitt hittil kraftigste eksterne sjokk . Chatham House peker på en mer varig utfordring: Når Hormuz først har blitt stengt én gang, vil risikoen for at det skjer igjen kunne påvirke investorenes og selskapenes oppfatning av regionen i lang tid .

Qatar, Egypt og Kuwait viser hvor ulikt sjokket slår

Forskjellene blir enda tydeligere når man ser på resten av regionen.

Qatar fikk det kraftigste første fallet, men også den tydeligste innhentingen. PMI-en stupte til 38,7 i mars, nær bunnnivået fra pandemien, etter at QatarEnergy erklærte force majeure for LNG-eksporten og iranske angrep skadet anleggene ved Ras Laffan . I mai steg indeksen til 46,4, fra 34,2 i april, ifølge MUFG Research. Det var en betydelig bedring, men fortsatt klar tilbakegang .

Egypt fikk en marginal forbedring. Landets ikke-olje-PMI steg til 47,1 i mai, fra 46,6 i april, men holdt seg under 50-grensen for femte måned på rad . Svakere etterspørsel og høyere kostnader tvang selskaper til å øke prisene. Samtidig ble det registrert den kraftigste oppsigelsesbølgen siden juni 2020 . Krigen har særlig bidratt til høyere drivstoff- og innsatskostnader i den egyptiske privatsektoren .

Kuwait har den dypeste strukturelle sårbarheten. Landet er helt avhengig av Hormuz for hydrokarboneksporten og har ingen rørledning som kan omdirigere eksporten . PMI-en falt til 46,3 i mars og holdt seg på samme nivå i april, noe som viste vedvarende tilbakegang . Det forelå ikke noe eksakt PMI-tall for mai i de publiserte kildene, men PwC regnet Kuwait blant GCC-landene som er hardest rammet .

En økonomi i to hastigheter

Mai-tallene viser at Hormuz-krisen ikke er et ensartet sjokk for hele GCC-regionen. Den skaper i stedet en tydelig skillelinje basert på geografi og tilgang til alternative eksportveier.

Saudi-Arabia og UAE klarte å holde den ikke-oljerelaterte aktiviteten i moderat vekst, hjulpet av rørledninger, høye oljepriser og innenlandsk etterspørsel. Qatar hentet seg inn etter et dramatisk første kvartal, men var fortsatt i tilbakegang. Egypt forble under vekstgrensen, mens Kuwait møtte en eksportflaskehals uten noen enkel løsning.

Kredittvurderingsselskapene valgte å vente med nedgraderinger i mai, men advarslene ble stadig tydeligere. PMI-tallene, børsutviklingen og BNP-prognosene viser samlet en Gulf-økonomi under betydelig press – langt mer enn de to positive vekstmålingene fra UAE og Saudi-Arabia alene skulle tilsi.

UAE har en viktig fordel ved at landet kan eksportere råolje via Fujairah-terminalen ved Arabiahavet, utenfor selve stredet. Det har dempet oljevirkningene. Samtidig er Jebel Ali, landets store handels- og logistikkknutepunkt, blitt hardt rammet av forstyrrelsene i skipsfarten. Det samme gjelder turisme, detaljhandel og luftfart .

Saudi-Arabia tilbake i vekst

Saudi-Arabias ikke-olje-PMI steg til 51,5 i mai, fra 48,8 i april, ifølge MUFG Research. Dermed kom indeksen tilbake over 50-grensen etter en kortvarig nedgang i april, noe som peker mot en bedring i næringslivsforholdene .

Saudi-Arabias viktigste støtdemper er East-West-rørledningen. Den kan frakte opptil 5 millioner fat olje per dag fra Gulfen til Yanbu ved Rødehavet, slik at eksporten kan gå utenom Hormuz . For produsenter med fungerende alternative ruter har høyere oljepris – i gjennomsnitt rundt 86 dollar fatet i 2026 – mer enn oppveid lavere eksportvolumer .

Det internasjonale pengefondet (IMF) beskrev 3. juni den saudiske økonomien som «smidig og motstandsdyktig», men advarte samtidig om at en langvarig konflikt kan svekke vekst og investeringer på mellomlang sikt .

Hormuz deler Gulfen i vinnere og tapere

Krisen har i praksis skapt et geografisk skille mellom gulfstatene. Saudi-Arabia og UAE regnes som mindre hardt rammet fordi de har kapasitet til å eksportere via havner utenfor Hormuz. Oman har også produksjons- og eksportlinjer som i hovedsak ligger utenfor flaskehalsen .

Situasjonen er langt vanskeligere for land som er helt avhengige av stredet. Kuwait, Irak, Qatar og Bahrain mangler alternative eksportveier og er derfor svært utsatt dersom stengningen varer ved . Bahrain trekkes frem som det mest sårbare landet, fordi det både mangler en omkjøringsrute og har en finanspolitisk oljepris på mellom 110 og 130 dollar fatet – nivået landet trenger for å dekke forventede offentlige utgifter .

Kredittvurderingene holder seg – foreløpig

Ingen gulfstat ble nedgradert innen utgangen av mai 2026. Store finansielle reserver, statlige investeringsfond og høyere oljeinntekter har fungert som støtdempere. UAE beholdt Fitchs AA−-rating, mens Saudi-Arabia beholdt Moodys Aa3-rating med stabile utsikter . Moody’s, Fitch og S&P holdt samlet sett gulfstatenes kredittvurderinger uendret .

Det betyr likevel ikke at risikoen er borte. Fitch advarte 28. mai om at den pågående Iran-konflikten kan føre til bredere nedgraderinger av både stater og selskaper dersom krigshandlingene fortsetter .

Qatar hadde allerede fått sin AA-rating satt på Rating Watch Negative av Fitch i mars, etter at iranske angrep skadet LNG-anleggene ved Ras Laffan. Fitch skrev da at sikkerhetssituasjonen kan ha blitt «varig forverret» . Moody’s har dessuten endret Bahrains utsikter fra stabile til negative etter at eksporten ble kraftig svekket .

Gulf-børsene faller mens resten av verden stiger

Gulfens aksjemarkeder gikk i motsatt retning av de globale børsene i mai. MSCI GCC-indeksen falt 1,3 prosent, mens MSCI World steg 5 prosent, drevet av entusiasme rundt aksjer knyttet til AI-infrastruktur .

Fallet i Gulfen gjenspeiler investorenes uro for fortsatt stenging av Hormuz, svingende oljepriser og geopolitisk usikkerhet . Mai var den tredje måneden på rad med press på gulfaksjer, og håp om våpenhvile var ikke nok til å skape varig tillit i markedet .

Selv en kort stengning kan gi et kraftig BNP-sjokk

Flere prognoser illustrerer hvor store kostnadene kan bli:

• Allianz anslo at en stengning på opptil seks uker ville redusere Saudi-Arabias BNP med rundt 1,6 prosentpoeng og UAEs BNP med 3,3 prosentpoeng .
• Federal Reserve Bank of Dallas beregnet at dersom rundt 20 prosent av verdens oljeforsyning forsvant fra markedet i andre kvartal 2026, kunne gjennomsnittsprisen på amerikansk WTI-olje stige til 98 dollar fatet. Samtidig kunne den globale BNP-veksten i kvartalet bli 2,9 prosentpoeng lavere målt i årlig takt .
• Goldman Sachs advarte om at enkelte GCC-land kan få et større fall i ikke-oljerelatert BNP under Iran-krigen enn under pandemien .

At UAE kan få et større utslag enn Saudi-Arabia i Allianz’ beregning, henger sammen med landets eksponering mot turisme, handel og Jebel Ali-knutepunktet. Det skjer til tross for at UAE har en mer diversifisert økonomi og en mindre nasjonal befolkning enn Saudi-Arabia .

Diversifiseringen settes på prøve

Krisen rammer ikke bare oljeinntektene. Den utfordrer også Gulf-landenes mangeårige forsøk på å bygge nye vekstmotorer innen turisme, finans, luftfart og teknologi.

Washington Post beskrev Iran-krigen som en test av gulfstatenes langsiktige økonomiske fremtid. Avisen pekte på at sikkerhetssårbarheter og geografiske begrensninger nå truer også næringer som skulle gjøre regionen mindre avhengig av fossile brensler .

I Saudi-Arabia blir den ikke-oljerelaterte økonomien som Vision 2030 har bygget opp gjennom et tiår, beskrevet som utsatt for sitt hittil kraftigste eksterne sjokk . Chatham House peker på en mer varig utfordring: Når Hormuz først har blitt stengt én gang, vil risikoen for at det skjer igjen kunne påvirke investorenes og selskapenes oppfatning av regionen i lang tid .

Qatar, Egypt og Kuwait viser hvor ulikt sjokket slår

Forskjellene blir enda tydeligere når man ser på resten av regionen.

Qatar fikk det kraftigste første fallet, men også den tydeligste innhentingen. PMI-en stupte til 38,7 i mars, nær bunnnivået fra pandemien, etter at QatarEnergy erklærte force majeure for LNG-eksporten og iranske angrep skadet anleggene ved Ras Laffan . I mai steg indeksen til 46,4, fra 34,2 i april, ifølge MUFG Research. Det var en betydelig bedring, men fortsatt klar tilbakegang .

Egypt fikk en marginal forbedring. Landets ikke-olje-PMI steg til 47,1 i mai, fra 46,6 i april, men holdt seg under 50-grensen for femte måned på rad . Svakere etterspørsel og høyere kostnader tvang selskaper til å øke prisene. Samtidig ble det registrert den kraftigste oppsigelsesbølgen siden juni 2020 . Krigen har særlig bidratt til høyere drivstoff- og innsatskostnader i den egyptiske privatsektoren .

Kuwait har den dypeste strukturelle sårbarheten. Landet er helt avhengig av Hormuz for hydrokarboneksporten og har ingen rørledning som kan omdirigere eksporten . PMI-en falt til 46,3 i mars og holdt seg på samme nivå i april, noe som viste vedvarende tilbakegang . Det forelå ikke noe eksakt PMI-tall for mai i de publiserte kildene, men PwC regnet Kuwait blant GCC-landene som er hardest rammet .

En økonomi i to hastigheter

Mai-tallene viser at Hormuz-krisen ikke er et ensartet sjokk for hele GCC-regionen. Den skaper i stedet en tydelig skillelinje basert på geografi og tilgang til alternative eksportveier.

Saudi-Arabia og UAE klarte å holde den ikke-oljerelaterte aktiviteten i moderat vekst, hjulpet av rørledninger, høye oljepriser og innenlandsk etterspørsel. Qatar hentet seg inn etter et dramatisk første kvartal, men var fortsatt i tilbakegang. Egypt forble under vekstgrensen, mens Kuwait møtte en eksportflaskehals uten noen enkel løsning.

Kredittvurderingsselskapene valgte å vente med nedgraderinger i mai, men advarslene ble stadig tydeligere. PMI-tallene, børsutviklingen og BNP-prognosene viser samlet en Gulf-økonomi under betydelig press – langt mer enn de to positive vekstmålingene fra UAE og Saudi-Arabia alene skulle tilsi.