Hvor kom de første flaggermusene fra? Nålevende arter viser bare grenene av slektstreet som har overlevd. I en studie publisert i Nature 23. september 2026 har forskere i Bat1K-samarbeidet derfor analysert både genomer og fossiler. Resultatet peker mot Europa for rundt 65 millioner år siden som den mest sannsynlige opprinnelsen, før flaggermusene spredte seg videre i verden.
3
18
19
Fossilene fyller hull i slektstreet
Forskerne analyserte genomer fra 103 flaggermusarter, fordelt på alle de 21 nålevende flaggermusfamiliene. Materialet omfattet 42 nye genomkartlegginger på kromosomnivå. Det ga et bredt grunnlag for å undersøke slektskapet mellom artene som lever i dag.
25
I tillegg brukte forskerne 699 anatomiske kjennetegn fra 65 arter, blant dem 44 fossiler fra tiden før kvartærperioden. Fossilene er viktige fordi dagens utbredelse ikke nødvendigvis forteller hvor utdødde forfedre levde.
18
Ved å sammenligne genomene rekonstruerte forskerne også 26 kromosomer hos en stamform. Dette er beregnede kromosomstrukturer, ikke DNA hentet ut av fossilene. Samlet støtter analysene en opprinnelse i Europa i sen paleocen, fremfor tidligere forslag om Asia, Afrika eller Nord-Amerika. Det er en best mulig rekonstruksjon ut fra materialet – ikke en direkte observasjon av den første flaggermusen.
1
18
Flyging og ekkolokalisering kom tidlig
Det reviderte slektstreet tyder på at den felles stamformen til nålevende flaggermus allerede kunne fly ved egen kraft og bruke ekkolokalisering – å orientere seg ved hjelp av lyd og ekko. Begge egenskapene utviklet seg dermed trolig tidlig, men materialet fastslår ikke nøyaktig hvordan de først oppsto.
2
4
Omtaler av studien beskriver en tidlig spredning fra Europa til Afrika, og derfra videre til Asia, Amerika og Australia. Også denne reiseruten er utledet fra analysene, ikke dokumentert av en sammenhengende rekke fossiler. Tidsanslaget på rundt 65 millioner år bør heller ikke leses som en eksakt dato.
9
18
3
Bat1K har som mål å kartlegge genomene til alle nålevende flaggermusarter. Denne studien er et steg på veien, ikke slutten på prosjektet. Genomene kan bli nyttige i videre forskning på blant annet vinger, sanser, levetid, infeksjonsrespons og artsmangfold. Studien viser derimot ikke i seg selv at slike undersøkelser vil gi nye helsebehandlinger eller konkrete resultater for naturvern.
25
41
14
19