Inngrepet virket – men bare på kort sikt
Japans rekordstore kjøp av yen ga myndighetene den umiddelbare effekten de ønsket. USD/JPY falt fra nesten 164 til rundt 155, noe som tilsvarte en styrking av yenen på omtrent 5 prosent. Men oppgangen holdt ikke. 29. august svekket yenen seg forbi det psykologisk viktige nivået på 160 yen per dollar og nådde rundt 160,2, da en sterkere dollar og USAs vedvarende rente fordel igjen veide tyngre enn effekten av inngrepet.
6
14
42
Japan og USA gjennomførte et sjeldent, koordinert tiltak 31. juli, etter at yenen hadde falt til det svakeste nivået på rundt fire tiår. Inngrepet tvang investorer med veddemål på en svakere yen til å kjøpe valutaen tilbake, samtidig som det presset USD/JPY ned mot midten av 150-tallet.
6
11
Japans finansdepartement opplyste senere at myndighetene hadde brukt 15,4 billioner yen, eller rundt 96,5 milliarder dollar, mellom 30. juli og 26. august. Det var det største månedlige inngrepet i de oppgitte tallene.
18
20 Andre rapporter satte årets samlede beløp til over 27 billioner yen.
24
Størrelsen sendte et kraftig signal til markedet. Men valutaintervensjon endrer først og fremst posisjoneringen og likviditeten i markedet. Den fjerner ikke i seg selv den forventede avkastningen ved å eie dollaraktiva fremfor yenaktiva.
Warsh ga dollaren et nytt løft
Det neste presset mot yenen kom fra forventningene til amerikansk pengepolitikk. Under Jackson Hole-symposiet sa Federal Reserve-leder Kevin Warsh at sentralbanken ville «ha arbeid å gjøre» dersom den ikke hadde tillit til at inflasjonen var på vei tilbake til målet på 2 prosent. Markedet tolket dette som et tegn på at amerikanske renter kan bli liggende høyere – eller stige ytterligere – for å dempe inflasjonen.
36
Denne reprisingen løftet korte amerikanske statsrenter og støttet dollaren. I omtalen av markedsbevegelsen steg toårsrenten på amerikanske statsobligasjoner med rundt 11 basispunkter, samtidig som yenen falt til omtrent 160,16 per dollar.
10
42
Rekkefølgen er viktig. Inngrepet i juli utløste en kraftig og reell yenoppgang. Warshs budskap ga senere dollaren en ny drivkraft. At kursen igjen passerte 160, betyr derfor ikke at inngrepet ikke virket umiddelbart. Det betyr at virkningen ble overkjørt av nye rente forventninger i USA og den underliggende forskjellen i pengepolitikken.
Rente forskjellen gjør «carry trades» attraktive
Yenens grunnleggende problem er gapet mellom japanske og amerikanske renter. Bank of Japans styringsrente ble oppgitt til 1,00 prosent, mens Federal Reserves målintervall var 3,50–3,75 prosent. Selv om BOJ skulle heve renten til 1,25 prosent, ville forskjellen fortsatt være på mer enn to prosentpoeng.
43
Dette gir investorer et insentiv til å finansiere posisjoner i yen og kjøpe dollaraktiva med høyere rente. Når presset fra et valutainngrep avtar, kan hedgefond og andre markedsaktører derfor bygge opp nye veddemål på en svakere yen – såkalte «carry trades» – særlig dersom amerikanske nøkkeltall fortsatt støtter en stram Fed-politikk.
En mer varig yenoppgang vil trolig kreve at begge sider av rente gapet beveger seg: at Federal Reserve blir mindre aggressiv, samtidig som BOJ både hever renten og signaliserer videre normalisering.
Hva betyr det at 160 er et «politisk nivå»?
Når tradere omtaler 160 yen per dollar som et «politisk nivå», betyr det ikke at japanske myndigheter har offentliggjort en automatisk grense for inngrep akkurat ved 160. Uttrykket viser til et område der markedet forventer hyppigere verbale advarsler, tettere overvåking og økt risiko for intervensjon.
39
Farten og uroen i bevegelsen kan være like viktig som selve tallet. En rask retur mot nivået før inngrepet, nær 164, vil være mer bekymringsfull enn en gradvis bevegelse gjennom 160. Den tidligere japanske valutafunksjonæren Naoyuki Shinohara har sagt at inngrep neppe vil være mekanisk knyttet til et bestemt nivå som 160 eller 162 yen per dollar.
32
Markedet følger derfor snarere en bredere politisk terskel i midten av 160-tallet enn en regel om at ethvert brudd over 160 automatisk utløser et nytt koordinert inngrep.
Hvorfor Tokyo og Washington kan vente
Gjentatte inngrep er kostbare og kan miste troverdighet dersom markedet raskt presser kursen tilbake til utgangspunktet. Tokyo og Washington kan derfor ønske å vente på en hendelse som faktisk endrer rente- og valutabildet – særlig Bank of Japans neste rentemøte – før de bruker mer penger.
Markedet hadde allerede økt sannsynligheten for en BOJ-heving i september fra 24 prosent 30. juli til 76 prosent i midten av august.
2 En renteheving alene kan gi begrenset effekt. Viktigere blir signalene om flere rentehevinger, fordi de kan redusere den forventede avkastningen på yen-finansierte «carry trades».
Myndighetene må samtidig balansere valutapolitikken mot risikoen i finansmarkedene. Dersom Japan selger store mengder amerikanske statsobligasjoner for å skaffe dollar, kan det skape press i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet. USA har derfor støttet tilgangen på dollar gjennom Federal Reserves FIMA-repoordning, kjent som FIMA Repo Facility.
Hvorfor bruke FIMA-repo i stedet for å selge amerikanske statsobligasjoner?
FIMA-ordningen lar godkjente utenlandske offentlige institusjoner midlertidig bytte amerikanske statsobligasjoner mot dollar gjennom en gjenkjøpsavtale. I praksis kan en sentralbank skaffe dollar med statsobligasjoner som sikkerhet og senere kjøpe papirene tilbake, i stedet for å selge dem direkte i markedet.
45
48
49
Det gir to fordeler under et valutainngrep:
- Det gir midlertidig dollarlikviditet til valutatransaksjoner.
- Det hindrer at store mengder amerikanske statsobligasjoner legges ut for salg samtidig, noe som reduserer risikoen for uro i statsobligasjonsmarkedet.
50
USAs finansminister Scott Bessent har sagt at ordningen ble brukt i det koordinerte inngrepet, og har argumentert for en større sikkerhetsmekanisme.
1
8 Dermed knytter yen-redningsaksjonen seg til en bredere bekymring: Et uordnet valutafall kan tvinge Japan til å selge amerikanske statsobligasjoner og samtidig påvirke amerikanske lånekostnader.
De neste testene for USD/JPY
Flere hendelser kan avgjøre om yenen stabiliserer seg eller fortsetter nedover:
- Amerikanske nøkkeltall: Sysselsettings- og inflasjonstall kan enten styrke forventningene om en strammere Fed-politikk eller svekke dollarens rente fordel.
- Bank of Japans septembermøte: En renteheving kombinert med signaler om flere hevinger vil gi yenen mer fundamental støtte enn et valutainngrep alene.
- Samarbeidet mellom USA og Japan: Møter mellom Japans finansminister Satsuki Katayama og finansminister Scott Bessent kan avklare om Washington vil støtte et nytt koordinert inngrep.
- Tempoet i yenfallet: En rask bevegelse mot midten av 160-tallet vil trolig skape større bekymring enn en langsom svekkelse rundt 160.
Hovedlærdommen er enkel: Et valutainngrep kan kjøpe tid, men rente forskjellen bestemmer om tiden faktisk fører til en varig endring. Så lenge BOJ ikke reduserer gapet til USA, eller Federal Reserve ikke blir mindre «haukete», kan etterspørselen etter dollar raskt vende tilbake – selv etter at Japan har brukt titalls billioner yen på å forsvare valutaen.