Houthi-angrep setter Makkah-pakten på sin første store prøve

Houthi-militsens drone- og missilangrep mot Sør-Saudi-Arabia er den første alvorlige prøven i praksis for Makkah-avtalen om felles forsvar. Avtalen ble undertegnet av Saudi-Arabia, Pakistan og Tyrkia 7. august, og slår fast at et væpnet angrep på ett av landene skal betraktes som et angrep på alle tre. Samtidig sier den offentliggjorte avtaleteksten ikke hva slags militær hjelp hvert land må gi, eller om en respons utløses automatisk. 1921

Saudiarabiske myndigheter opplyste at angrepene rammet sivile og økonomiske mål i Abha, Khamis Mushait, Jazan og Najran. Ifølge myndighetene ble 73 sivile skadet, det brøt ut branner ved energianlegg, og enkelte operasjoner ble midlertidig stanset. 114 Houthiene har selv sagt at de angrep Abha internasjonale lufthavn, King Khalid-flybasen og Aramco-tilknyttede anlegg i Abha og Jizan. De konkrete målene er imidlertid opplysninger fra houthiene selv. 1213

Hvorfor dette tester pakten

Dette var angrep på saudiarabisk territorium – nettopp den typen situasjon som formuleringen om kollektivt forsvar er ment å dekke. Saudiarabiske myndigheter omtalte angrepene som en «farlig eskalering», og utenriksminister Faisal bin Farhan sa at kongedømmet ikke vil nøle med å forsvare seg. 16

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke om paktens ordlyd er relevant, men om Saudi-Arabia raskt kan omsette den politiske forpliktelsen i nyttig og synlig støtte fra Pakistan og Tyrkia – uten at et defensivt svar utvikler seg til en bredere krig i Jemen.

I kildematerialet er det ikke meldt om noen formell aktivering av pakten eller en felles mobilisering mellom de tre landene. Det betyr ikke at avtalen er uten betydning, men at den umiddelbare responsen kan holdes under terskelen for en offentlig erklært felles militæroperasjon.

Hva avtalen faktisk forplikter landene til

Felleserklæringen sier at et væpnet angrep på én av de tre statene skal regnes som et angrep på dem alle, og beskriver avtalen som et middel for å styrke den kollektive avskrekkingen. 192040 Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan sa at prinsippet teknisk sett er det samme som NATOs artikkel 5. 22

Sammenligningen er nyttig, men ikke fullstendig.

NATOs artikkel 5 er også en kollektiv forsvarsforpliktelse, ikke en ferdigskrevet ordre om at alle allierte skal gjennomføre samme operasjon. Makkah-avtalen signaliserer på tilsvarende vis et felles politisk ansvar dersom et medlem blir angrepet. Men Reuters meldte at den offentlige erklæringen ikke ga detaljer om konkrete forpliktelser eller forsvarsplikter. 21

Det finnes dermed ikke offentlig dokumentasjon på en fast respons som automatisk utplassering av tropper, felles luftangrep eller plikt til operasjoner utenfor Saudi-Arabia. Ut fra det som er offentliggjort, fremstår avtalen først og fremst som et sterkt avskrekkingsløfte. Hvordan den gjennomføres, vil avhenge av konsultasjoner og nasjonale beslutninger.

En ny allianse som fortsatt bygger kapasitet

Tidspunktet er viktig. Kort tid etter undertegningen varslet Saudi-Arabia, Pakistan og Tyrkia at de ville samle sentrale ministre, holde felles øvelser og styrke samarbeidet i forsvarsindustrien. 17 Det første komitémøtet ble holdt senere samme måned, noe som tyder på at partnerne fortsatt var i ferd med å etablere mekanismer for politisk og militær samordning. 1837

Slike tiltak kan over tid forbedre samvirkeevne og kriseplanlegging. Men de viser også hvorfor man ikke kan gå ut fra at alliansen fungerer som en moden, integrert militærkommando fra første krise. Offentlig rapportering beskriver ingen publisert utløsermekanisme, fast felles styrkestruktur eller detaljert ansvarsfordeling.

Hvordan støtten kan se ut uten å utvide krigen

Den brede ordlyden gir rom for støtte som er betydningsfull, men som ikke nødvendigvis utvider konflikten. I en krise preget av trusler fra missiler, droner og angrep på infrastruktur, fremstår defensive tiltak som mest nærliggende: samarbeid om luft- og missilforsvar, etterretningsdeling, opplæring, logistikk, materiellstøtte og diplomatisk koordinering.

Dette vil være i tråd med avtalens uttalte avskrekkingsformål og planene om tettere forsvarssamarbeid. 1719 Samtidig kan det vise solidaritet uten at Pakistan eller Tyrkia binder seg til en langvarig offensiv kampanje i Jemen.

Det gjennomgåtte kildematerialet bekrefter ikke uavhengig påstander om nøyaktig størrelse eller sammensetning av en eventuell pakistansk styrke i Saudi-Arabia. Slike tall bør derfor ikke tolkes som bevis på at Pakistan har forpliktet seg til offensive operasjoner.

Risikoen i Jemen og ved Bab al-Mandab

Angrepene kommer samtidig med fornyede kamper i Jemen. Rapporteringen omtalte også en houthi-offensiv mot Bab al-Mandab-området og påfølgende, rapporterte angrep fra den saudi-ledede koalisjonen i Marib. 710 Bab al-Mandab er et strategisk trangt sund mellom Rødehavet og Adenbukta, og utviklingen øker innsatsen betydelig.

Et svar som konsentreres om å forsvare Saudi-Arabias territorium kan politisk skilles fra en bredere intervensjon i Jemen. Likevel er risikoen for eskalering åpenbart større når kampene allerede er i gang.

For Riyadh handler det trolig om å gjenopprette avskrekking og beskytte sivile og energiinfrastruktur. For Islamabad og Ankara blir prøven om de kan gjøre den nye pakten troverdig gjennom rask og synlig defensiv støtte, samtidig som de beholder kontroll over omfanget av sitt engasjement.

Kort oppsummert

Angrepene tester først og fremst Makkah-paktens troverdighet, mer enn dens juridiske ordlyd. Klausulen om «angrep på én» gir Saudi-Arabia et tungt grunnlag for å be om støtte fra de to allierte, og de menneskelige og økonomiske konsekvensene gjør avskrekkingsutfordringen akutt. 119

Men den offentlig kjente avtalen oppretter ikke en automatisk krigsplan for alle tre landene. Inntil samordningsstrukturene er videreutviklet og medlemslandene har avklart hvordan de skal opptre i en krise, blir den viktigste testen om pakten gir rask defensiv bistand – ikke om den utløser en formell, felles militærkampanje. 1721