Slik nådde BepiColombo den avgjørende ankomstfasen ved Merkur

Å komme til Merkur handler ikke først og fremst om å fly raskt mot Solen. Et romfartøy som forlater Jorden, har allerede høy fart i bane rundt Solen. For å kunne fanges inn av Merkur må det i stedet kvitte seg med mye av denne baneenergien.

Det er derfor BepiColombo har brukt nesten åtte år på reisen. Den europeisk-japanske ekspedisjonen har kombinert langvarig elektrisk framdrift med nøye planlagte gravitasjonspasseringer. Den 3. september 2026 fullførte den et sentralt steg: Transportmodulen ble frakoblet, og den offisielle ankomstfasen ved Merkur begynte. 3311

Veien til Merkur: Målet var å bremse

BepiColombo ble skutt opp 20. oktober 2018 som et samarbeid mellom Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) og Japans romfartsorganisasjon JAXA. Under selve reisen var de to vitenskapelige romsondene koblet til Mercury Transfer Module (MTM), som leverte strøm og elektrisk framdrift. 157

Sonden tok ikke den korteste veien. I stedet gjennomførte den ni planetpasseringer: én ved Jorden, to ved Venus og seks ved Merkur. Hver passering brukte planetens tyngdekraft til å endre banen rundt Solen og redusere farten relativt til Merkur. Dermed slapp oppdraget å ta med en urealistisk stor mengde drivstoff. 1533

Mellom passeringene ga MTMs sol-elektriske framdrift lav, men vedvarende skyvekraft langs buede baner rundt Solen. ESA opplyser at nettopp kombinasjonen av elektrisk framdrift og gravitasjonspasseringer var utformet for å få BepiColombo fram med lav nok relativ fart til baneinnsetting rundt Merkur. 45

Et strømproblem endret tidsplanen

Reisen ble komplisert av et elektrisk problem som begrenset hvor mye strøm MTM kunne levere til motorene. ESA rapporterte at motorene ikke kunne brukes med full effekt. Teamet klarte å gjenopprette rundt 90 prosent av den tidligere skyvekraften, men tilgjengelig effekt forble redusert. 44

Oppdragsplanleggerne la derfor om både bane og operasjoner. Ferden kunne fortsette, men den planlagte baneinnsettingen ved Merkur ble flyttet fra 2025 til november 2026. 111

Forsinkelsen viser hvorfor innflyvningen har vært så lang: Dette var ikke bare transporttid, men en kontinuerlig prosess for å forme banen og samtidig sikre en kontrollert ankomst.

Derfor markerte frakoblingen starten på ankomsten

Den 3. september 2026 ble BepiColombo koblet fra MTM. ESA definerer hendelsen som starten på ankomstfasen ved Merkur. Signalmottak ved ESAs dypromsantenner bekreftet at frakoblingen var vellykket. 11

MTM hadde da fullført oppgaven sin: å drive og forsyne romfartøystakken med strøm på ferden mellom planetene. Det gjenværende fartøyet består av ESAs Mercury Planetary Orbiter (MPO), JAXAs magnetosfæresonde Mio og en beskyttende koblingsstruktur. De to sonderne skal først fortsette sammen gjennom den krevende serien av manøvrer før de settes ut i sine egne baner. 738

Dette er de neste milepælene

Ankomsten er ikke én enkelt hendelse, men en rekke planlagte operasjoner:

• 21. november 2026: MPO–Mio-kombinasjonen skal etter planen gå inn i bane rundt Merkur. 1115
• November 2026 til mars 2027: Det er planlagt 16 motorbrenninger for å føre romfartøyene inn i de tiltenkte banene. 38
• 9.–10. desember 2026: MPO og Mio skal etter planen skilles fra hverandre. 1115
• April 2027: Ordinær vitenskapelig drift er planlagt å starte. 1115

Datoene er planlagte milepæler. Det endelige utfallet avhenger av at ankomstmanøvrene og utplasseringen av romsondene går som de skal.

To romsonder, to sider av Merkur

BepiColombo er bygget rundt to romsonder som skal undersøke Merkur og rommiljøet rundt planeten samtidig.

MPO, utviklet av ESA, skal studere selve planeten: overflaten, den kjemiske sammensetningen, gravitasjonsfeltet, magnetfeltet og den indre strukturen. Mio, utviklet av JAXA, skal undersøke Merkurs magnetfelt, magnetosfæren, den svært tynne eksosfæren og plasmaet rundt planeten. 2021

Sammen skal de gi et mer helhetlig bilde av sammenhengen mellom Merkurs overflate og indre oppbygning på den ene siden, og det uvanlig aktive rommiljøet på den andre. Frakoblingen av MTM avsluttet den lange ferden på milliarder av kilometer – og åpnet den operasjonelt mest kritiske fasen av oppdraget. 115