Derfor steg euroen over 0,8 prosent etter amerikanske tilbakekjøp av obligasjoner

Euroens oppgang var først og fremst en rente- og obligasjonshandel – ikke et resultat av én stor overraskelse fra eurosonen. Da USAs finansdepartement kunngjorde større tilbakekjøp av lange statsobligasjoner, falt amerikanske langsiktige renter og dollaren ble solgt. Den felles valutaen steg med over 0,85 prosent i løpet av handelen i Nord-Amerika.

Hva betyr tilbakekjøpene for dollaren?

Finansdepartementet øker den maksimale størrelsen på utvalgte tilbakekjøp av nominelle statsobligasjoner med lang løpetid fra 2 til minst 4 milliarder dollar per operasjon. Endringen gjelder obligasjoner med løpetid på 10–20 år og 20–30 år, og trer i kraft 9. september. Den skal gjelde ut resten av det aktuelle refinansieringskvartalet, til og med 4. november 2026.

Tiltaket er omtalt som likviditetsstøtte, ikke som formell kontroll av rentekurven. For markedet var den praktiske effekten likevel at myndighetene signaliserte større støtte til det lange amerikanske obligasjonsmarkedet.

Når en stor kjøper går inn i obligasjonsmarkedet, kan etterspørselen løfte obligasjonsprisene og dermed presse rentene ned. Det var nettopp dette traderne reagerte på. Renten på amerikanske 30-årsobligasjoner falt nesten 10 basispunkter etter kunngjøringen, før den hentet seg noe inn igjen.

Lavere amerikanske statsrenter betyr isolert sett lavere avkastning på dollarbaserte investeringer. Det gjør dollaren mindre attraktiv sammenlignet med andre valutaer. Dollarindeksen falt 0,9 prosent og var på sitt laveste nivå siden 14. mai i onsdagens handel.

Hvorfor fikk EUR/USD så kraftig utslag?

Den viktigste valutakanalen var endringen i forventningene til rentedifferansen mellom USA og eurosonen. Når amerikanske renter faller, blir amerikanske aktiva relativt mindre attraktive. Samtidig ventet markedet i stor grad at Den europeiske sentralbanken (ESB) ville heve renten på sitt neste møte.

Markedsprisingen viste en sannsynlighet på rundt 90–94 prosent for en renteheving på 25 basispunkter, til 2,50 prosent, på ESBs møte 9. september. For Federal Reserves møte i september lå tilsvarende sannsynlighet bare rundt én tredel – én analyse viste 34 prosent, mens andre anslag lå nær 30 prosent.

Kombinasjonen var gunstig for euroen: lavere amerikanske renter, mindre tro på en snarlig Fed-heving og sterk tro på en ESB-heving. Den forventede rentedifferansen ble dermed mindre, og dollaren mistet noe av sitt renteinntektsfortrinn.

Hvorfor stoppet ikke haukete Fed-referater eurooppgangen?

Referatet fra Federal Reserves møte 28.–29. juli hadde et tydelig haukete innhold. Politikerne signaliserte at ytterligere innstramming kunne bli nødvendig dersom utviklingen i inflasjonen mistet fremdrift. Tre regionale Fed-sjefer – Beth Hammack, Neel Kashkari og Lorie Logan – stemte dessuten for en renteheving på 25 basispunkter.

Selve beslutningen var likevel å holde styringsrenten uendret i intervallet 3,50–3,75 prosent. Avstemningen endte 9–3.

For valutamarkedet var forskjellen viktig. Referatet beskrev en mulig fremtidig reaksjon dersom inflasjonstallene skulle forverres. Finansdepartementets kunngjøring påvirket derimot obligasjonsprisene og rentene umiddelbart. Fed-hevingsforventningene hadde også allerede falt fra rundt 60 prosent noen uker tidligere til omtrent 34 prosent.

Med andre ord var Fed-referatet haukete, men betinget og uten et nytt rentetiltak. Det var ikke nok til å oppveie det umiddelbare rentefallet og dollarsalget.

Yenstyrken bekreftet et bredt dollarsalg

At japanske yen også styrket seg, ga ytterligere støtte til bildet av et bredt dollarsalg snarere enn en rent eurospesifikk oppgang. Yenen var blant valutaene markedet fulgte mens amerikanske statsrenter falt.

Yenens bidrag var likevel sekundært. Den viktigste drivkraften var finansdepartementets tiltak og effekten på lange amerikanske renter. Euroen fikk ekstra drahjelp fordi ESB allerede ble ansett som mer sannsynlig enn Fed til å heve renten først.

Hva avgjør om eurooppgangen varer?

Den videre utviklingen vil i stor grad avhenge av nye økonomiske data. Det er rente- og sentralbankforventningene, ikke tilbakekjøpskunngjøringen alene, som avgjør om dollarens renteinntektsfortrinn fortsetter å bli mindre.

Traderne fulgte særlig med på:

• Nye amerikanske søknader om arbeidsledighetstrygd, som kunne gi et ferskt signal om arbeidsmarkedet holder seg sterkt eller kjølner.
• Foreløpige PMI-tall fra S&P Global, for informasjon om vekst, priser og næringsaktivitet på begge sider av Atlanteren.
• Uttalelser fra ESB-representanter, som kunne bekrefte eller svekke forventningene om en renteheving i september.
• Taler fra Fed-representanter, blant annet St. Louis Fed-sjef Alberto Musalem, som kunne utdype hvor alvorlig sentralbanken vurderte risikoen for ytterligere innstramming.

Sterke amerikanske nøkkeltall eller svært haukete Fed-kommentarer kan løfte amerikanske renter igjen og gi dollaren støtte. Svakere amerikanske data, eller fortsatt bekreftelse av forventningene om en ESB-heving, vil derimot kunne forsterke handelen som er positiv for euroen og negativ for dollaren.

Kort fortalt

Euroen steg fordi USAs større tilbakekjøp av lange statsobligasjoner bidro til å presse amerikanske langsiktige renter ned på et tidspunkt da markedet allerede priset inn en ESB-heving langt tydeligere enn en Fed-heving. Det reduserte den forventede rentedifferansen og svekket dollaren.

Fed-referatet hadde et haukete budskap, men var betinget og beskrev et tidligere møte. Finansdepartementets kunngjøring endret derimot rentemarkedet her og nå. Derfor ble obligasjonsreaksjonen – og det påfølgende dollarsalget – den viktigste forklaringen på euroens oppgang på mer enn 0,8 prosent.