Det var ikke en bred opptur for alt som har med kunstig intelligens å gjøre. Etter valget i USA skilte investorene snarere mellom selskapene som allerede driver store skytjenester, og virksomheter som er avhengige av at det bygges ut mer AI-infrastruktur.
4
10
Fra Wall Street til Hongkong
Microsoft steg 6,68 prosent og Amazon 6,12 prosent på Wall Street 4. november. Alphabet gikk opp 3,18 prosent, Apple 5,31 prosent og Meta 1,44 prosent. En MarketWatch-rapport anslo at Microsoft og Amazon til sammen økte markedsverdien med rundt 424 milliarder dollar.
3
4
15
Dagen etter fortsatte oppgangen i Hongkong. Hang Seng-indeksen steg 3,67 prosent, mens teknologiindeksen Hang Seng Tech gikk opp 5,55 prosent. Alibaba og Tencent var blant selskapene som bidro mest til oppgangen, ifølge Bloomberg.
44
52
Men AI-aksjer steg ikke over hele linjen. Markedsrapportene beskrev en dreining bort fra maskinvare og brikkeprodusenter, mens også selskaper som driver datasentre møtte motvind. I Sør-Korea falt det brikketunge markedet mens Hongkong steg.
10
44
45
Markedets veddemål: Kapasitet som allerede finnes
En mulig forklaring på oppgangen var forventningen om at begrensninger på nye datasentre kunne gjøre eksisterende datakapasitet mer verdifull. Dersom det blir vanskeligere å bygge ut, kan det begrense framtidig konkurranse og dempe presset på de største skyselskapene om å utvide infrastrukturen like raskt. Dette var forventninger om mulige politiske og markedsmessige følger – ikke tegn på at nye restriksjoner allerede var innført.
4
5
John Belton, porteføljeforvalter i Gabelli Funds, mente at dersom etterspørselen etter datakraft fortsetter å overstige tilbudet, kan nye begrensninger på framtidig datasenterkapasitet gi etablerte aktører som Microsoft og Amazon rom til å sette opp prisene. Det var et mulig scenario, ikke en bekreftet prisendring eller økning i marginene.
20
21
Dette resonnementet kan også forklare hvorfor investorene skilte mellom ulike deler av AI-økonomien. Selskaper som allerede har kapasitet og selger skytjenester, ble vurdert annerledes enn dem som er avhengige av å bygge eller levere mer infrastruktur. Flere rapporter beskrev derfor en dreining mot store teknologiplattformer, mens brikkeprodusenter og datasenteroperatører lå etter.
4
10
Sterk skyvekst – men også store investeringer
Veksten i skytjenester var en del av bildet. Tall for tredje kvartal viste at Azure vokste 48 prosent fra året før, AWS 39,3 prosent og Google Cloud 103 prosent.
36 Samtidig var det bekymring for hvor mye det koster å bygge ut kapasiteten for AI. Omtale av kvartalsresultatene viste til at høyere investeringer hadde presset fri kontantstrøm hos Amazon, Alphabet og Meta. Microsoft hadde fortsatt positiv fri kontantstrøm til tross for økte investeringer.
31
Det er denne spenningen som gjør oppgangen interessant: Begrenset kapasitet kan være en fordel for etablerte leverandører, men infrastrukturen er fortsatt dyr å bygge og drifte. Kursløftet ga ikke noe endelig svar på hvor raskt økt etterspørsel etter skytjenester vil bli til avkastning, eller hvor mye selskapene må investere videre.
5
31
Hva oppgangen forteller – og ikke forteller
Bevegelsen fra Wall Street til Hongkong peker mot et skifte i hvem investorene foretrakk: etablerte sky- og internettplattformer steg, mens enkelte aksjer knyttet til maskinvare og infrastruktur svekket seg.
10
44 Det viser ikke at valget alene forklarte alle markedsbevegelsene, at begrensninger på datasentre vil bli innført, eller at skyleverandørene faktisk kan øke prisene.
Den mest forsiktige tolkningen er at investorene priset inn muligheten for at knapp datakapasitet og langsommere utbygging kan gagne selskapene som allerede har kapasitet. Om det veddemålet slår til, avhenger blant annet av politikk, tilbud, etterspørsel og kostnadene ved å møte den.
4
5
21