Slike tall kan få andre private selskaper til å vurdere børsen. Samtidig kan de heve forventningene investorene har til nye noteringer. Når markedet ledes av noen få uvanlig store selskaper, blir utviklingen mer avhengig av tidspunktet, prisingen og kursutviklingen etter hver enkelt notering.
En bred gjenoppliving av IPO-markedet ville normalt vist seg på flere måter: flere selskaper på børs, større sektorspredning og sterkere aktivitet blant små og mellomstore utstedere.
En bølge av gigantnoteringer forteller en annen historie. Den tyder på at investorene er villige til å binde betydelig kapital, men selektivt – ofte i selskaper som oppfattes som ledende i neste teknologiske eller strategiske vekstfase.
Dette blir særlig viktig i andre halvår. Hvis flere store selskaper kommer på børs til verdsettelser investorene aksepterer, kan inntektene holde seg høye. Men dersom en eller flere etterlengtede noteringer blir utsatt, prises lavere enn ventet eller får en svak utvikling etter børsdebuten, kan virkningen på markedssentimentet bli uforholdsmessig stor.
Kildematerialet underbygger det globale totalbeløpet på 205,1 milliarder dollar og SpaceX-inntektene på 85,7 milliarder dollar. Det dokumenterer derimot ikke uavhengig alle tilleggstall som noen ganger knyttes til fortellingen om første halvår – blant annet en presis amerikansk andel, den rapporterte økningen i antall avtaler eller konkrete selskaper i noteringskøen. Slike opplysninger bør derfor ikke behandles som fastslåtte uten et mer komplett datasett fra LSEG eller børsene.
Den europeiske sentralbankens (ESB) bekymring er mer nyansert enn at kunstig intelligens bare skal være en spekulativ motebølge. ESB-økonomer mener historiske teknologibómmer viser at verdsettelsene kan falle kraftig selv når teknologien til slutt viser seg å være omveltende.
Risikoen oppstår i avstanden mellom langsiktig potensial og prisingen på kort sikt. Investorene kan ha rett i at AI vil endre næringslivet og øke produktiviteten, men likevel betale priser som forutsetter uvanlig rask og langvarig resultatvekst. Hvis forventningene dempes, kan verdsettelsene falle før teknologiens økonomiske gevinster blir fullt synlige.
ESBs gjennomgang av finansiell stabilitet advarer separat om at markedene fortsatt er sårbare for kraftige justeringer på grunn av vedvarende høye verdsettelser og konsentrert eksponering. Det passer godt med et IPO-marked der totalresultatet i stor grad avhenger av noen få eksepsjonelt store selskaper.
Selskaper med høy forventet vekst verdsettes ofte ut fra inntekter og kontantstrømmer som ligger mange år frem i tid. Når lange renter stiger, diskonteres disse fremtidige kontantstrømmene med en høyere rente. Da kan nåverdien investorene tillegger dem, bli lavere.
Effekten er særlig viktig for teknologi- og AI-selskaper, der mye av den forventede ekspansjonen ligger langt fremme. Et marked kan derfor fortsatt være entusiastisk på vegne av AI, men samtidig bli mindre villig til å betale toppmultipler for fremtidig vekst.
Hvis verdsettelsene faller i børsnoterte teknologiselskaper, kan også private selskaper møte vanskeligere prisingsforhold når de forsøker å gå på børs.
Handlingsrommet for myndighetene kan dessuten være mindre enn investorene antar. En Reuters-rapport om ESB-analysen skrev at begrensede finans- og pengepolitiske buffere kan gjøre de økonomiske konsekvensene av en korreksjon i amerikansk teknologi større. Det gjør ikke en korreksjon uunngåelig og sier heller ikke når den eventuelt kommer. Men det betyr at politikerne kan ha mindre rom til å dempe et bredt fall i aktivapriser.
Nasdaq arbeider med en tilnærmet kontinuerlig handelsplan på 23 timer per døgn, fem dager i uken. Forslaget legger til en ny økt fra klokken 21.00 til 04.00 amerikansk østkysttid, i tillegg til dagens utvidede åpningstider. Målet er å møte den globale etterspørselen etter amerikanske aksjer.
Mer tilgang kan gjøre amerikanske børsnoteringer enklere å handle på tvers av tidssoner og hjelpe Nasdaq med å tiltrekke seg mer utenlandsk kapital. Det kan også styrke børsens rolle som foretrukket markedsplass for store, internasjonale vekstselskaper.
Lengre åpningstider skaper imidlertid ikke fundamental etterspørsel i seg selv. De kan bedre tilgangen og likviditeten når investorene er trygge, men også gjøre at nyheter, kursbevegelser og volatilitet sprer seg raskere gjennom markedene. Den planlagte ordningen er dessuten fortsatt avhengig av regulatoriske og operative forutsetninger.
IPO-løftet i første halvår 2026 er reelt målt i samlede inntekter, men SpaceX forklarer en uvanlig stor del av overskriften. Noteringen på 85,7 milliarder dollar bidro til å gjøre en selektiv markedsbedring om til en rekordlignende global totalsum. Det bredere datagrunnlaget er ikke tilstrekkelig til å bevise en jevn og omfattende gjenoppliving på tvers av alle utstedere.
I andre halvår er spørsmålet derfor ikke bare om flere selskaper går på børs. Det avgjørende er om investorene fortsetter å finansiere gigantavtaler til ambisiøse verdsettelser – uten en kraftig økning i lange renter eller en tydelig svekkelse i teknologisentimentet.
Den samme konsentrasjonen som drev oppgangen, er også grunnen til at den kan snu raskt.