Derfor falt dollaren da markedet priset inn en mer forsiktig Fed

Dollarfallet var først og fremst et resultat av at markedet justerte rente-forventningene. En rekke svakere amerikanske nøkkeltall gjorde investorene mindre sikre på at Federal Reserve snart vil heve renten. Dermed ble den forventede avkastningen på dollaraktiva lavere. Dollarindeksen falt senere til rundt 99,30 – det laveste nivået siden begynnelsen av juni – mens pengemarkedet i én måling priset inn bare rundt 31 prosent sannsynlighet for en renteøkning i september.

Det betyr likevel ikke at markedet bare gikk inn i en bred «risk-on»-modus. Høye renter på amerikanske statsobligasjoner kan fortsatt trekke kjøpere mot dollaren, og et nytt olje- eller geopolitisk sjokk kan utløse etterspørsel etter amerikanske dollar som en trygg havn.

Nøkkeltallene endret bildet av Feds rentebane

Omprisingen startet i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen utenfor jordbruket falt uventet med 23.000 stillinger i juli. Samtidig ble tallene for de to foregående månedene kraftig nedjustert, noe som ga ytterligere tegn til at arbeidsmarkedet var i ferd med å svekkes. Markedet reduserte derfor forventningene om en renteøkning på kort sikt.

Inflasjonstallene forsterket utviklingen, selv om de ikke fjernet Feds inflasjonsproblem. Konsumprisveksten i juli var 3,4 prosent fra samme måned året før, ned fra 3,5 prosent i juni, mens kjerneinflasjonen avtok til 2,5 prosent. Produsentprisene var uendret i juli, mot forventninger om en økning på 0,2 prosent.

Forbruket så også mindre robust ut: Detaljhandelen falt 0,6 prosent i juli etter en økning på 0,2 prosent i juni. Sett under ett antydet tallene at arbeidsmarkedet, forbruket og prispresset mistet fart. Markedets konklusjon var enkel: Færre ventede renteøkninger betyr et mindre forventet rente- og avkastningsfortrinn for dollaren.

Hvorfor andre valutaer fikk drahjelp

Valutamarkedet reagerer ikke bare på økonomisk vekst, men også på relative rente-forventninger. Når investorene tror at amerikanske renter vil stige mindre enn tidligere antatt, reduserer de ofte lange dollarposisjoner og ser mot valutaer der sentralbankene ventes å være mindre forsiktige.

Yen: støttes av lavere amerikanske renter, men bremses av svak japansk etterspørsel

Yenen kan styrkes dersom svakere amerikanske nøkkeltall bidrar til å redusere rentedifferansen mellom USA og Japan. Japanske veksttall gjør imidlertid bildet mer komplisert. BNP økte med 1,1 prosent annualisert i andre kvartal, klart under konsensusforventningen på 2,0 prosent, mens privat konsum var uendret. Reuters rapporterte at det svake resultatet likevel ikke var ventet å endre de kortsiktige forventningene om en renteøkning fra Bank of Japan.

Det gir to motvirkende krefter: Lavere forventede amerikanske renter kan støtte yenen, mens svak innenlandsk etterspørsel kan begrense forventningene om raskere japansk renteoppgang. Yenen er dessuten svært følsom for amerikanske statsrenter og bekymring for valutaintervensjon rundt 160 yen per dollar.

Canadisk dollar: støttes av olje og et relativt fast inflasjonsbilde

Den canadiske dollaren kan få drahjelp fra to hold i dette markedet. Generell dollarsvekkelse gir et bedre valutamessig utgangspunkt, mens høyere oljepris kan være positivt for en energieksporterende økonomi sammenlignet med oljeimporterende land.

Canadas samlede inflasjon var 2,9 prosent i juli, opp fra 2,8 prosent i juni, mens kjerneinflasjonen holdt seg nær 2 prosent. Bank of Canada hadde styringsrenten på 2,25 prosent og sa at den samlede inflasjonen kunne avta dersom oljeprisen og bensinmarginene falt. Den canadiske dollaren vil derfor være følsom for om høyere energipriser vurderes som midlertidige eller varige. Et langvarig oljesjokk kan støtte valutaen gjennom handelsstrømmene, men samtidig gjøre pengepolitikken vanskeligere.

Australsk dollar: avhengig av både dollarsvekkelse og global risikovilje

Den australske dollaren kan styrkes når utsiktene for amerikansk pengepolitikk blir mindre stramme, særlig dersom investorene igjen blir mer villige til å holde valutaer med høyere avkastning. Samtidig er valutaen mer utsatt enn den canadiske dollaren dersom en eskalering i Midtøsten eller kraftig dyrere energi fører til generell uro i markedene.

Det mest sannsynlige er derfor ikke et bredt og jevnt løft for alle såkalte risikofølsomme valutaer, men en mer selektiv oppgang.

Indisk rupi: får lettelse fra en svakere dollar, men oljen trekker motsatt vei

En svakere dollar kan redusere presset mot rupien og gi bedre forhold for kapitalstrømmer inn i India. Høyere oljepris virker i motsatt retning fordi India importerer store mengder olje. En varig økning i råoljeprisen kan gjøre importregningen større og svekke valutaen.

Rupien kan derfor bare få full uttelling av svakere Fed-forventninger dersom oljesjokket forblir begrenset.

Oljesjokket skaper en motsatt kanal for dollaren

Krisen rundt Hormuzstredet begrenser hvor lenge et ensidig negativt dollarsyn kan holde seg. Skipstrafikken gjennom stredet skal ha falt til seks fartøy, fra et ti-dagers gjennomsnitt på rundt 11. Brent-olje endte på 88,52 dollar fatet 14. august, mens markedet vurderte angrep på tankskip, fastlåste fredsforhandlinger og risikoen for langvarige forstyrrelser.

Irans advarsel om en mer offensiv linje økte også risikoen for en høyere geopolitisk premie i oljeprisen. For valutaene er virkningene ulike:

• Høyere oljepris kan være relativt positivt for den canadiske dollaren.
• Den er normalt negativ for oljeimporterende valutaer som den indiske rupien.
• En alvorlig eskalering kan til slutt bli positiv for dollaren dersom investorene søker likviditet og sikkerhet i amerikanske aktiva.

Det er derfor dollaren kan falle på grunn av svakere amerikanske nøkkeltall, samtidig som geopolitikken fortsatt kan sende den kraftig opp.

Amerikanske renter kan bremse dollarfallet

Høye renter på amerikanske statsobligasjoner bevarer noe av dollarens såkalte carry-appell – altså fordelen ved å plassere penger i aktiva med høyere rente. Rentenivået er også viktig for hvordan Fed reagerer på nye tall. Dersom oljeprisen løfter den samlede inflasjonen og inflasjonsforventningene, kan sentralbanken bli mindre villig til å bekrefte markedets forventning om ingen flere renteøkninger, eller bare svært begrenset ytterligere innstramming.

Det finnes også en forhistorie i markedsrapporteringen. Under en tidligere opptrapping av konflikten i Persiabukta ble dollaren støttet både av geopolitisk etterspørsel og haukete kommentarer fra Fed. En tilsvarende kombinasjon av høyere renter og økt risikoaversjon kan derfor avbryte den nåværende nedturen for dollaren.

Dette bør markedet følge med på

De neste signalene fra sentralbankene vil avgjøre om markedet tolker de siste tallene som starten på en varig nedbremsing, eller som en midlertidig svak periode.

• Referatet fra Feds møte i juli: Investorene vil se etter hvordan sentralbankens medlemmer veide svakere aktivitet mot fortsatt høy inflasjon.
• Jackson Hole 27.–29. august: Et budskap om at oljeutløst inflasjon er midlertidig og at den underliggende prisveksten fortsetter å avta, vil kunne forsterke presset mot dollaren. Vekt på varig inflasjon eller behovet for å holde muligheten åpen for flere renteøkninger vil støtte statsrentene og dollaren.
• Oljepris og trafikk gjennom Hormuzstredet: Ytterligere forstyrrelser i skipstrafikken eller en bredere konflikt vil øke risikoen for inflasjon, global uro og ny etterspørsel etter dollar.
• Nye tall fra Japan og Canada: Tegn til sterkere innenlandsk etterspørsel i Japan kan gi yenen ekstra støtte. Vedvarende canadisk inflasjon eller energidrevet prispress kan påvirke forventningene til Bank of Canada.

Kort oppsummert

Dollaren falt fordi markedet justerte ned forventningene til den amerikanske rentebanen etter svake jobbtall, avtakende konsum- og produsentinflasjon og fallende detaljhandel. Den umiddelbare effekten var mindre tro på en renteøkning fra Fed i september og et mindre forventet amerikansk rente- og avkastningsfortrinn. Det ga støtte til flere store valutaer og valutaer i fremvoksende markeder.

Utsiktene er likevel todelte. En fortsatt rekke svake amerikanske nøkkeltall, kombinert med et beroligende budskap fra Fed, vil tale for en svakere dollar. Men høye statsrenter, vedvarende inflasjon eller en ny eskalering rundt Hormuzstredet kan raskt utløse ny etterspørsel etter den amerikanske valutaen.