Slik løp RAIBO2 maraton på én lading

RAIBO2 satte ingen fartsrekord. Prestasjonen var å holde det gående: Den firbeinte roboten fra Korea Advanced Institute of Science and Technology (KAIST) løp Sangju Dried Persimmon Marathon sammen med menneskelige deltakere 17. november 2024. Etter 42,195 kilometer kom den i mål på 4 timer, 19 minutter og 52 sekunder, uten å lade eller bytte batteri. Ifølge KAIST var den den første firbeinte roboten som fullførte et helt maraton.3312

Hvordan holdt batteriet hele veien?

Forskerne forsøkte å redusere energitap i hele roboten, ikke bare ved å endre måten den beveget seg på. RAIBO2 har lettere bein, optimaliserte kretser som driver motorene, og en bevegelseskontroll forbedret med maskinlæring. Samlet reduserer dette energien som trengs for å bevege beina og opprettholde løpingen.1210

Lettere bein krever mindre energi når de svinges fram og tilbake. Elektronikk med lavere tap lar mindre strøm gå bort som varme, mens simulering og forsterkningslæring brukes til å utvikle bevegelseskontrollen.1234 Kildene tallfester ikke hvor mye hvert tiltak bidro. Maratonresultatet bør derfor forstås som en forbedring av systemet som helhet.

Hva forteller energitallene?

RAIBO2 brukte omtrent 1 280 wattimer (Wh) under løpet, tilsvarende rundt 30,3 Wh per kilometer. Den rapporterte transportkostnaden var 0,25, sammenlignet med en oppgitt verdi på 0,37 for mennesker. Dette er et mål som tar hensyn til vekt og tilbakelagt distanse. Etter akkurat dette målet er 0,25 om lag 32 prosent lavere enn 0,37. Det betyr verken at roboten var raskere enn løperne, eller at energien i et batteri og energien et menneske får fra mat, kan sammenlignes uten videre.12

En rekkevidde på rundt 65 kilometer per lading er også omtalt – omtrent tre ganger rekkevidden som tilskrives tidligere sammenlignbare roboter. Men på løpsdagen demonstrerte RAIBO2 42,195 kilometer; resten er et anslag.1013 Batterikapasiteten er dessuten oppgitt ulikt. Med et tall på 2 016 Wh ville et forbruk på 1 280 Wh gitt 736 Wh igjen, mens en annen rapport oppgir total kapasitet til 1 930 Wh. Derfor er det usikkert hvor mye ladning som faktisk var igjen, regnet ut fra disse opplysningene.32

Mer enn en målgang

Under løpet samlet forskerne data om strømforbruk og bevegelse i en virkelig konkurranse. Det gjorde maratonet til en prøve på langvarig drift, ikke bare en oppvisning ved målstreken. KAIST omtaler også et team med en operatør som styrte roboten, en kamerafører og personell som hjalp til blant publikum. De tilgjengelige kildene dokumenterer derimot ikke en fullstendig synkronisert logg over GPS, elektriske målinger og temperatur, eller at hele løypa ble filmet sammenhengende.2433

Resultatene ble publisert i Nature 23. september 2026, nesten to år etter løpet. Ifølge omtalen var dette den første robotikkforskningen fra en koreansk institusjon på sidene i tidsskriftets hovedutgave.145 KAIST-tilknyttede Raion Robotics arbeider med mulige bruksområder som inspeksjon og innsats ved katastrofer, der lengre driftstid mellom ladinger kan være nyttig. En fullført maraton viser likevel ikke i seg selv hvordan roboten fungerer med utstyr om bord, hvor selvstendig den kan operere i farlige omgivelser, eller hvor pålitelig flere roboter vil være i samlet drift.1921