Tokajev ba Putin «fryse» krigen. Kreml avviste forslaget – så kom nye militærordrer

Tokajev la vekt på de menneskelige kostnadene og sa at det var «en skam» at unge mennesker dør. «Alt dette må ta slutt», sa han . Han foreslo samtidig å gjenopplive det han kalte «Istanbul-formel 2.0» – en revidert versjon av fredssamtalene Russland og Ukraina deltok i i Istanbul etter Russlands fullskalainvasjon i 2022 .

Han mente at sikkerhetsgarantier fra stormaktene, også Russland, kunne gi partene en vei mot en etterlengtet fred . Tokajev sa dessuten at han fortsatt ikke forsto hvorfor Russland hadde innledet aggresjonen mot Ukraina, og at konfliktens «natur ikke er helt klar for mange, inkludert oss» .

Putin svarte ikke offentlig på oppfordringen under den åpne delen av møtet .

Kreml avviste forslaget samme dag

Kremls svar kom raskt. Talsmann Dmitrij Peskov sa til Interfax at en fastfrysing av konflikten «som sådan ikke er mulig» med Ukrainas nåværende standpunkt .

Peskov hevdet at Putin hadde gitt Tokajev en «detaljert forklaring» på hvorfor en våpenhvile eller fastfrysing ikke kunne gjennomføres . Kremls begrunnelse var at Russland først må nå sine mål på slagmarken før en slik pause kan vurderes .

Moskva framstilte samtidig Ukrainas posisjon som hovedhindringen. «For oss er hovedbetingelsen at vi må nå målene våre», sa Peskov .

Ukraina ønsket Tokajevs budskap velkommen

Reaksjonen fra Kyiv var helt annerledes. Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha kalte Tokajevs utspill «et realistisk, betimelig og klokt budskap» .

Sybiha sa at Ukraina allerede har foreslått å stanse krigen langs dagens frontlinjer og gå videre til diplomatiske samtaler, men at Kreml fortsetter å avvise denne veien .

«Kort sagt: Moskva må utsettes for mer press før landet godtar realistiske fredsforslag», skrev Sybiha .

To nye ordrer om militærsamarbeid

Bare to dager etter Tokajevs offentlige oppfordring, 27. juli, signerte Putin to ordrer som godkjente forhandlinger med Kasakhstan og Usbekistan om endringer i eksisterende avtaler om militærteknisk samarbeid .

Dokumentene gjelder:

• Kasakhstan: Avtalen fra 24. desember 2013, som regulerer salg av russiske våpen, gjensidige leveranser av militære produkter, teknologioverføring og beskyttelse av gradert informasjon .
• Usbekistan: Avtalen fra 29. november 2016, som dekker tilsvarende former for militærteknisk samarbeid .

Ordrene ble publisert på Russlands offisielle portal for juridisk informasjon og omtalt av russiske og sentralasiatiske medier . Det er snakk om å åpne forhandlinger om endringer i avtalene – ikke om at nye avtaler allerede er ferdig inngått.

Sanksjoner og forsyningslinjer i bakgrunnen

Flere russiskspråklige kilder knyttet initiativet til Russlands situasjon under vestlige sanksjoner . EU har forbudt eksport til Russland av våpen, militære produkter og en rekke varer med både sivile og militære bruksområder, blant annet elektroniske komponenter, motorer og dronedeler. USA, EU, Storbritannia og Japan har også identifisert 50 varekategorier som de mener Russland forsøker å skaffe til militære formål, som mikrobrikker, optisk utstyr og flydeler .

Avtalene med Kasakhstan og Usbekistan regulerer ikke bare russisk våpensalg til de to landene. De åpner også for gjensidige leveranser av militært materiell, teknologi, reparasjon og modernisering. Det betyr at avtaleverket i prinsippet kan omfatte produkter som Russland har vanskeligere for å få tak i fra vestlige leverandører . Kildene dokumenterer imidlertid ikke at de nye endringene allerede har ført til konkrete leveranser.

En vanskelig balansegang for Kasakhstan

Rekkefølgen på hendelsene viser den krevende balansegangen Kasakhstan forsøker å opprettholde. Tokajev beskrev samtidig forholdet til Russland som et «alliert forhold», men valgte likevel å be Putin offentlig om å stanse krigen .

Kremls avvisning viser at Moskva fortsatt knytter en eventuell pause til egne militære mål. Putins ordrer to dager senere peker samtidig mot et fortsatt behov for å sikre og oppdatere militære forbindelser i Sentral-Asia – på et tidspunkt da vestlige sanksjoner legger press på russiske forsyningskjeder.

Ifølge Institute for the Study of War brukte Putin tilsynelatende Tokajevs forslag til å begrunne hvorfor Russland fortsatt trenger framgang på slagmarken, snarere enn å bruke det som grunnlag for nye forhandlinger .