Wilson argumenterer likevel ikke for at investorer skal kvitte seg med renteinvesteringer. Han anbefaler heller å redusere obligasjonenes durasjon – altså hvor følsomme de er for renteendringer. Kortere durasjon kan begrense tapene dersom markedsrentene stiger.
Samtidig mener han at gull og andre råvarelignende aktiva kan fungere som defensive diversifiseringskilder. Bitcoin er også nevnt i den bredere gruppen av aktiva som kan bidra til å beskytte mot inflasjon.
I dette bildet er gull først og fremst ikke en inntektskilde. Rollen er snarere å fungere som en mulig sikring når inflasjon, pengepolitisk usikkerhet eller sterkere samvariasjon mellom aksjer og obligasjoner gjør den tradisjonelle diversifiseringen mindre effektiv.
Wilson beskriver markedet som del av en bred råvarerotasjon. Etter hans syn begynte bevegelsen med gull- og sølvgruveselskaper, før den spredte seg til sjeldne jordarter og andre metaller, energi og halvledere. Fellesnevneren er eksponeringer som kan utvikle seg annerledes enn tradisjonelle aksje- og renteinvesteringer.
Det betyr ikke at alle råvarer eller gruverelaterte aktiva nødvendigvis vil stige samtidig. Det peker imidlertid mot at investorer ser etter flere måter å håndtere porteføljerisiko på enn den klassiske kombinasjonen av aksjer og obligasjoner.
Morgan Stanleys mål på 5 200 dollar per unse i andre halvår er en prognose, ikke en garanti. Analysen som ligger til grunn, tyder på at målet i stor grad avhenger av at pengestrømmen inn i gull-ETF-er tar seg opp igjen. Sentralbankenes kjøp kan fortsatt gi støtte, men ETF-investorer reagerer særlig på forventninger til Federal Reserve, realrenter og dollaren.
Flere utviklingstrekk kan trekke i motsatt retning:
Geopolitisk uro er mer sammensatt enn en entydig positiv faktor for gull. Uro kan øke etterspørselen etter såkalte trygge havner. Men dersom den samtidig løfter oljeprisen og får Federal Reserve til å utsette rentekutt, kan høyere renter oppveie den positive effekten av økt sikkerhetsetterspørsel.
Det mest gunstige scenariet for gull vil være svakere økonomiske data, lavere forventninger om rentehevinger, fallende realrenter, en svakere dollar og nye kjøp i gull-ETF-er.
Sølv kan dra nytte av en bredere oppgang i edelmetaller og råvarer, men metallet er normalt mer volatilt enn gull. Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon i materialet til å slå fast at sølv vil nå 75–100 dollar eller mer. Slike nivåer bør derfor behandles som spekulative scenarier, ikke som underbygde prognoser.
Den aktuelle handelen illustrerer både muligheten og risikoen: Sølv steg 1,32 prosent, mer enn gullets oppgang på 0,44 prosent. Én handelsdag er likevel ikke nok til å bekrefte en varig trend. Dersom renter og dollar utvikler seg negativt for edelmetallene, kan sølv også falle mer enn gull.
UBS omtaler gull som et attraktivt aktivum og en god sikring, og har løftet sine prismål for 2026 til 6 200 dollar per unse for mars, juni og september. Det er opp fra det tidligere målet på 5 000 dollar. Banken ser deretter for seg en moderat nedgang til 5 900 dollar ved utgangen av 2026.
UBS’ anslag er dermed mer optimistisk enn Morgan Stanleys mål på 5 200 dollar i andre halvår. Begge må imidlertid leses som analytikerprognoser, ikke som sikre utfall.
Forskjellen mellom anslagene understreker hovedpoenget: Det langsiktige bildet for gull kan være positivt, men veien videre vil avhenge av pengepolitikken, realrentene, valutabevegelser, investorenes pengestrømmer og hvordan geopolitisk uro påvirker inflasjonen.
For porteføljebygging er Wilsons budskap derfor ikke ganske enkelt «kjøp gull». Poenget hans er at det samtidige fallet i aksjer og obligasjoner i 2022 viste hvorfor investorer kan trenge flere diversifiseringskilder – samtidig som renterisikoen i obligasjonsdelen fortsatt bør håndteres.