Kevin Warshs tale i Jackson Hole 28. august endret markedets kortsiktige syn på amerikansk pengepolitikk – uten at Fed-sjefen lovet en renteheving.
Ved å gjøre inflasjon til Federal Reserves «viktigste fokus», bekrefte det faste inflasjonsmålet på 2 prosent og advare om at sentralbanken ville ha «mer arbeid å gjøre» dersom den underliggende inflasjonen ikke beveget seg tydelig og raskt nok mot målet, signaliserte Warsh at en ny renteheving fortsatt var aktuell.
1
5
9
Rentefutures som omtalt av The Wall Street Journal viste etter talen en økning i den markedsimpliserte sannsynligheten for en renteheving i september – fra rundt 35 prosent torsdag til cirka 58 prosent.
6 Det var en reprising av risiko, ikke en bekreftelse på at rentekomiteen FOMC hadde tatt en beslutning.
Hvorfor budskapet ble tolket som haukete
Warsh avviste tanken om at noen få bedre enn ventede inflasjonstall i sommer var nok til å fastslå en varig nedgang i prisveksten. Han sa at tallene ikke viste noen «meningsfull forbedring» i den underliggende inflasjonen, samtidig som Feds foretrukne inflasjonsmål fortsatt lå klart over målet.
Tolvmånedersveksten i PCE-prisindeksen var 3,7 prosent, mot Feds faste mål på 2 prosent. Målt over seks måneder var veksten enda høyere, 4,1 prosent.
1
5
Warsh ga heller ingen konkret fremtidig styringssignal eller fast regel for hvordan Fed vil reagere på nye tall. Det gjorde at investorene måtte rette blikket mot kommende nøkkeltall fremfor en forhåndsbestemt rentebane. Det praktiske budskapet var betinget, men stramt: Hvis inflasjonen ikke faller mot 2 prosent raskt nok, kan ytterligere innstramming bli nødvendig.
3
5
9
Slik spredte renteomprisingen seg til fremvoksende markeder
Mekanismen var i hovedsak enkel:
- Høyere forventede amerikanske renter gjorde dollarplasseringer mer attraktive.
- Sterkere dollar og høyere amerikanske statsrenter strammet inn finansielle vilkår for låntakere og investorer utenfor USA.
- Lavere risikovilje satte press på aksjer og valutaer i fremvoksende økonomier.
Samtidig markedsrapportering viste at MSCIs aksjeindeks for utviklingsmarkeder falt så mye som 1,4 prosent, mens en indeks for valutaer i fremvoksende markeder sank 0,1 prosent. Sørkoreanske og taiwanske aksjer ledet nedgangen i den aktuelle handelsøkten.
23
Den indonesiske rupien og thailandske bahten var blant valutaene som kom under press. Den filippinske pesoen var i tillegg sårbar for energikostnader og falt så mye som 0,6 prosent til rekordlave 62,236 per dollar 28. august, ifølge The Edge Malaysia.
37
Utviklingen passet inn i et bredere mønster i asiatiske valutamarkeder. Analytikere har pekt på at oljeprisfølsomme valutaer – blant annet rupien, bahten og pesoen – er ekstra utsatt når dollaren styrker seg samtidig som energiprisene holder seg høye.
34
45
Dyrere olje forsterket presset
Høyere oljepris ga markedet et ekstra sjokk etter renteomprisingen. For økonomier som importerer mye olje, gjør dyrere energi importen kostbarere og kan svekke både valutaen og utenriksbalansen. Rapportering fra asiatiske markeder har særlig koblet høyere oljepris og en sterkere dollar til svakere aktiva i fremvoksende markeder.
21
42
Oljen kompliserer også Feds inflasjonsproblem. Dersom energiprisene forblir høye, kan det bli vanskeligere for politikerne å få tilstrekkelig tillit til at den samlede inflasjonen er på vei tilbake mot 2 prosent. Det betyr ikke automatisk at renten må opp, men det kan gjøre investorene mindre villige til å prise inn en snarlig serie med rentekutt.
Resultatet ble en klassisk «risk-off»-kombinasjon: et strammere amerikansk renteutsyn, sterkere dollar og ny uro rundt energiforsyningen fra Midtøsten. Oljeimportører som Thailand, Indonesia og Filippinene hadde mindre å gå på fordi energikostnadene allerede presset valutaene deres.
37
38
39
Dette følger investorene med på nå
Den videre reprisingen avhenger av om økonomiske data bekrefter Warshs bekymring for vedvarende inflasjon – eller svekker argumentet for en rask renteheving.
Inflasjonstall fra USA
Investorene vil se etter tegn til at PCE- og KPI-inflasjonen beveger seg mot 2 prosent i et tempo Fed mener er tilstrekkelig. Vedvarende eller tiltagende inflasjon vil styrke argumentet for å holde renten høy eller heve den. Tydeligere fall i prisveksten kan reversere deler av markedsbevegelsen etter talen.
Arbeidsmarkedet
Sysselsettingsvekst, arbeidsledighet og lønnsvekst vil bidra til å avgjøre hvor godt økonomien tåler en strammere pengepolitikk. Sterke arbeidsmarkedstall kombinert med seig inflasjon vil gjøre en renteheving i september lettere å forsvare i markedet. En kraftig svekkelse i arbeidsmarkedet kan derimot flytte oppmerksomheten tilbake til faren for svakere økonomisk vekst.
Dollar, statsrenter og olje
Markedet følger også korte amerikanske statsrenter, dollaren og oljeprisen. Korte renter og dollarkursen viser hvor sterkt investorene priser inn en innstramming fra Fed, mens oljeprisen er viktig både for de asiatiske landenes handelsbalanse og for Feds inflasjonsutsikter.
En reprising – ikke nødvendigvis slutten på oppturen
Markedsreaksjonen var kraftig, men tilgjengelig rapportering viser ikke at den bredere oppgangen i fremvoksende markeder definitivt var over. 31. august ble MSCIs valutaindeks for fremvoksende markeder fortsatt omtalt som på vei mot en månedsoppgang på 1,8 prosent – den andre månedlige oppgangen på rad – til tross for presset etter Warshs tale.
39
Forskjellen er viktig. Talen gjorde det dyrere å satse på en nær forestående serie med amerikanske rentekutt, mens høyere oljepris forsterket presset på sårbare asiatiske valutaer. Om episoden blir et varig vendepunkt, avhenger likevel av de neste inflasjons-, arbeidsmarkeds- og energimarkedstallene – ikke av talen alene.