Rekord i valutalån tross krig og markedsuro

Stater i fremvoksende økonomier har lånt rekordmye i utenlandsk valuta i 2026. Ifølge tall fra Institute of International Finance (IIF), gjengitt i september, solgte de slike obligasjoner for 190 milliarder dollar fra januar til august. Det er 30 milliarder dollar, eller 18,75 prosent, mer enn i samme periode i 2025. Nye utstedelser på rundt 10 milliarder dollar løftet den rapporterte summen hittil i år til omtrent 200 milliarder dollar.539

Rekorden betyr ikke at Iran-krigen lot obligasjonsmarkedet være i fred. Den skyldes snarere at mye ble lånt tidlig på året, før handelen nesten stoppet opp, og at stater senere fikk tilgang til markedet igjen.

Et kraftig avbrudd – og en ny åpning

Etter en sterk start gjorde krigen investorer mer urolige og nye lån dyrere. I mars var statlig obligasjonsutstedelse i hard valuta, som dollar og euro, nede i 4,1 milliarder dollar – rundt 60 prosent mindre enn ett år tidligere, ifølge en utstedelsesoversikt fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Tidlig i april solgte Polen derimot dollarobligasjoner for 6 milliarder dollar, med løpetider på fem, ti og 30 år.387

Saudi-Arabia hadde allerede i januar hentet inn 11,5 milliarder dollar gjennom fire dollarobligasjoner. Investorene la inn bestillinger for rundt 31 milliarder dollar, omtrent 2,7 ganger beløpet som ble solgt. Bestillingene viser interesse, men er ikke det samme som endelig tildelte obligasjoner.5758 I september kom både Saudi-Arabia og Qatar tilbake med offentlig markedsførte dollarobligasjoner for første gang siden krigen begynte. Det underbygger bildet av tidlige lån og senere gjenåpning, men dokumenterer ikke hvor mye gulfstatene eventuelt fremskyndet låneopptak i påvente av konflikten.39

Også låntakere fra Mexico og Tyrkia var blant de store i det internasjonale obligasjonsmarkedet første halvår. Bloombergs oversikt viser at låntakere fra hvert av disse landene, samt Polen og Saudi-Arabia, hentet inn mer enn 10 milliarder dollar. Det tallet omfatter både stater og selskaper og kan derfor ikke leses som hvert lands bidrag til IIFs rekordtall for statlige lån. Videre tyrkisk låneopptak ble i september omtalt som planlagt, ikke gjennomført.1739

Hvorfor kjøpte investorene likevel?

Etter tilbakeslaget kom kapitalen tilbake. IIF-tall gjengitt av Reuters viser 58,3 milliarder dollar i netto porteføljetilførsel til fremvoksende markeder i april, etter en netto utgang på 66,2 milliarder dollar i mars. Tallene omfatter både aksjer og obligasjoner: De viser at risikoappetitten tok seg opp, men måler ikke kjøp av statsobligasjoner alene.43

Bloomberg rapporterte samtidig at rentepåslaget på internasjonale obligasjoner fra fremvoksende markeder var på sitt laveste på nesten to tiår. Selv om høyere rente på amerikanske statsobligasjoner kan gjøre dollarlån dyrere totalt sett, kan det ekstra påslaget investorene krever for kredittrisiko, fortsatt være lavt.17 Reformer, større valutareserver, dypere lokale kapitalmarkeder og flere innenlandske investorer kan også gjøre enkelte land mindre sårbare for brå skifter i internasjonale markeder. Utenlandsk valutagjeld er likevel ikke risikofri: Krigen har bidratt til inflasjon, press på offentlige budsjetter og handelsforstyrrelser.3437

Ikke forveksle nye lån med samlet gjeld

Fitch venter at Saudi-Arabia fortsatt vil være blant de største utstederne av dollargjeld og sukuk, en type islamske verdipapirer, i fremvoksende markeder. Byrået anslår at landets bredere marked for utestående gjeldspapirer vil nå 600 milliarder dollar i 2026. Det er en prognose for samlet gjeld som fortsatt er i omløp – ikke for nye statlige dollarobligasjoner.49

Økonomen Mohamed El-Erian mener den økte utstedelsen legger press på globale obligasjonsrenter «i marginen», men påpeker at omfanget fortsatt er betydelig mindre enn utstedelsene fra avanserte økonomier og teknologiselskaper. Vurderingen gir ingen tallfestet effekt på rentene.15