Kinas patentforsprang på humanoide roboter vokser

Kinas andel av patentaktiviteten på humanoide roboter ved verdens fem største patentmyndigheter, kjent som IP5, steg til 60,8 prosent i første halvår 2026. USA sto for 21,8 prosent og Sør-Korea for 4,6 prosent. Innen robotenes grunnmodeller – programvaren og læringssystemene som ligger bak robotenes funksjoner – var Kinas rapporterte andel 66,3 prosent, mot 8,8 prosent for Sør-Korea.217

Tallene viser en økende forskjell i rapportert patentaktivitet. De gir derimot ikke et endelig svar på hvilket land som lager de mest avanserte eller pålitelige robotene. De nyeste tallene er foreløpige, og kildene gir heller ikke et sammenlignbart bilde av installasjoner av industriroboter i 2025.

Kina dominerer de rapporterte patenttallene

Kinas andel av patentaktiviteten på humanoide roboter ved IP5-kontorene økte fra 51,8 prosent i 2024 til 60,8 prosent i første halvår 2026. I samme periode falt Sør-Koreas andel fra 6,3 til 4,6 prosent, mens USAs falt fra 27,3 til 21,8 prosent.2

Antall patentsøknader viser forskjellen i omfang. Kina leverte 1 584 søknader på humanoide roboter i første halvår 2026, mot 113 fra USA og 35 fra Sør-Korea. For 2025 var de rapporterte tallene 2 573 fra Kina, 640 fra USA og 97 fra Sør-Korea.217

For robotenes grunnmodeller oppgis konkrete andeler for Kina og Sør-Korea: henholdsvis 66,3 og 8,8 prosent i første halvår 2026. Kildene gir ikke en tilsvarende amerikansk andel.17

Patentandel er ikke det samme som teknologisk kvalitet

De nyeste patenttallene er foreløpige. Patentsøknader kan bruke 18 måneder på å bli offentlig tilgjengelige, så søknader fra den siste perioden kan mangle i oversikten.16 Tallene er dermed et øyeblikksbilde, ikke en fullstendig opptelling av aktiviteten i første halvår 2026.

Patentandel måler dessuten hvor stor del av aktiviteten i det aktuelle datasettet et land står for. Den sier ikke i seg selv hvor verdifulle patentene er, om teknologien fungerer pålitelig, eller om den er tatt i bruk i produkter. Tallene underbygger en forskjell i omfang, men kan ikke alene fastslå hvilket land som har de beste robotene.

Produksjon og leveranser gir mer kontekst

Patentaktivitet er bare én del av bildet. Rapportering beskriver kinesisk produksjonskapasitet gjennom hele verdikjeden for humanoide roboter – fra sentrale brikker og komponenter til ferdige maskiner.10 Kinesiske produsenter sto også for over 97 prosent av de globale leveransene i første halvår 2026, da verdens samlede leveranser ble anslått til rundt 19 100 enheter.1

Det viser produksjons- og salgsskala, men betyr ikke at humanoide roboter allerede utfører utbredt fabrikkarbeid. En gjennomgang av større leverandører beskriver betalt kommersiell bruk som mest etablert innen logistikk og lager. I industrien var roboter ifølge gjennomgangen verifisert på én stasjon på en produksjonslinje, mens bruk i hjemmet fortsatt var på et tidlig stadium.3

Sør-Korea møter også en utfordring i leverandørkjeden. En rapport anslår at sørkoreanske produsenter lager rundt 40 prosent av kjernedelene i landets roboter. Den oppgir dessuten at Sør-Korea hentet 88,8 prosent av permanentmagnetene til robotmotorer fra Kina i 2025, og at landet er avhengig av Japan for mange presisjonsgir og kontrollere.4 Denne avhengigheten er relevant for konkurransen, men forklarer ikke alene forskjellen i patentandel.

Hva installasjonstallene for industriroboter forteller

Industriroboter er en egen kategori, adskilt fra humanoide roboter. Det best dokumenterte sammenligningsgrunnlaget i kildene gjelder 2024: Kina installerte da 295 000 nye industriroboter, rundt 54 prosent av det globale totalet, og hadde omtrent 2,03 millioner roboter i drift på fabrikkene.15

Tallene sier noe om størrelsen på Kinas bredere automatiseringsmarked, men de gjelder ikke 2025. Kildene gir ikke et tilsvarende, verifisert sett med installasjonstall for industriroboter i Kina, USA og Sør-Korea for 2025.

Hva står på spill for Sør-Korea?

Tallene reiser et strategisk spørsmål for Sør-Korea: Klarer landet å styrke kompetansen sin på komponentene og programvaren som driver robotene, samtidig som det utvikler komplette maskiner? Patentdataene bygger på opplysninger som kontoret til politikeren Lee Jeong-heon fikk innsyn i. Rapporteringen beskriver også Sør-Koreas avhengighet av utenlandske leverandører.24

Kildene her dokumenterer ikke detaljene i Hyundais svar, og de underbygger heller ikke et bestemt sitat fra Lee om utviklingen. Slike opplysninger bør derfor ikke utledes fra patent- og leverandørtallene alene. Det kildene viser, er et betydelig gap i rapportert patentaktivitet, en svært stor kinesisk andel av leveransene av humanoide roboter og fortsatt usikkerhet om hvor raskt robotene går fra begrenset bruk til bredere anvendelse i industrien.12317