Det tydeligste tegnet på en umiddelbar effekt kom etter at ordningen startet. Kinas import fra Afrika nådde 193,8 milliarder yuan, eller rundt 28,72 milliarder dollar, i mai og juni. Det var en økning på 23,5 prosent sammenlignet med samme periode året før, ifølge tall som er tilskrevet Kinas tollmyndighet.
Landbruksvarer sto for noen av de kraftigste økningene. Importen av afrikansk avokado steg med 130 prosent, epler med 89,6 prosent og appelsiner med 27,9 prosent i sammenligningsperioden.
Tallene viser hvordan tollfritak kan gi raskere markedsadgang for varer som allerede produseres, oppfyller importkravene og kan leveres til kinesiske kjøpere. Kinesiske myndigheter og diplomater har knyttet mye av økningen i importen og den samlede rekordhandelen til nulltollordningen. Samtidig dekker statistikken bare de første månedene etter innføringen. Den viser derfor en tidlig sammenheng, men beviser ikke at tollreduksjonen alene forklarer hele veksten.
Nigeria er blant de tydeligste landeksemplene på den tidlige effekten. Handelen mellom Nigeria og Kina nådde 18 milliarder dollar i første halvår 2026, en økning på 35 prosent fra året før, ifølge uttalelser fra nigerianske og kinesiske tjenestepersoner.
Kinas import fra Nigeria steg samtidig 80 prosent til 2,3 milliarder dollar. Utviklingen tyder på at nigerianske leverandører har kunnet dra nytte av lavere kostnader ved markedsadgang og eksisterende etterspørsel i Kina, særlig etter råvarer.
Men nettopp denne veksten har fått nigerianske myndigheter til å advare mot å bare øke volumet av råvareeksport. Målet bør i stedet være å selge mer foredlede landbruksvarer, mineralprodukter og industrivarer.
Forskjellen er viktig. En høyere eksportverdi kan gi bedre valutainntekter uten at økonomiens produksjonsstruktur endres vesentlig. Foredling, emballering, industriproduksjon og tilknyttede tjenester gjør det vanligvis mulig å beholde mer av verdien i hjemlandet enn eksport av ubearbeidede materialer. For Nigeria er nulltoll derfor en mulighet – men ikke en erstatning for en aktiv industripolitikk.
Somalia har rettet oppmerksomheten mot landets marine økonomi. I juli 2026 signerte Somalia og Kina en protokoll som åpner for tollfri adgang for somalisk sjømat, under forutsetning av at kravene i avtalen oppfylles. Produktene omfatter tunfisk, hummer og andre villfangede marine produkter.
Avtalen ble signert i Mogadishu av Somalias fiskeriminister Ahmed Hassan Aden og Kinas ambassadør Wang Yu. For Somalia gir protokollen en konkret vei fra en bred tollfordel til en definert eksportkanal for fiskerinæringen.
Somaliske myndigheter har knyttet muligheten til bredere planer om å utvikle landets marine ressurser og øke inntektene fra fiskeri. Somalia har også varslet skattefritak for fiskeeksportører som sender varer til Kina, slik at den innenlandske stimulansen kommer i tillegg til at Kina fjerner importtollen.
Eksempelet viser både potensialet og betingelsene for ordningen. Tollfri adgang hjelper, men sjømateksportører trenger fortsatt mottaksanlegg, kjølelager, kvalitetskontroll, sporbarhet og pålitelig logistikk for å kunne levere jevnt til det kinesiske markedet.
Overskriften på 1,41 billioner yuan omfatter både import og eksport. En større samlet handel betyr derfor ikke automatisk at afrikansk eksport er i ferd med å ta igjen Kinas salg til Afrika.
Myndigheter og analytikere har fortsatt pekt på ubalansen i handelsforholdet. Kinas eksport til Afrika er betydelig større enn importen fra kontinentet, og rapporteringen som ligger til grunn for denne artikkelen beskriver Afrikas handelsunderskudd overfor Kina som på mer enn 100 milliarder dollar i første halvår 2026.
Kinesiske myndigheter har avvist at ubalansen alene viser at forholdet ikke fungerer. De har omtalt denne fremstillingen som en «diskursfelle» og vist til betydningen av kinesisk kapital og innsatsvarer i Afrikas import. De ulike tolkningene peker likevel mot samme grunnproblem: Verdien av handel avhenger ikke bare av størrelsen, men også av hva Afrika selger, hva kontinentet importerer, og hvor mye produksjon og sysselsetting som blir igjen lokalt.
Nulltoll fjerner en kostnad ved grensen, men øker ikke i seg selv verdien på produktet. Afrikanske myndigheter og selskaper må derfor bruke markedsåpningen til å bygge ut næringsmiddelindustri, videreforedling av mineraler, fiskeforedling og produksjon. Nigerias oppfordring til mer verdiskapende eksport speiler denne bredere utfordringen.
Eksportører kan fortsatt stanses av plantesanitære og veterinære krav, sertifisering, inspeksjoner og ulike produktstandarder. Bedre samordning av nasjonale systemer og større kapasitet til å oppfylle kinesiske krav vil gjøre tollfri adgang mer nyttig i praksis.
Havner, tollbehandling, transportnettverk og dokumentasjonskrav kan skape kostnader som spiser opp deler av gevinsten ved nulltoll. Raskere klarering og bedre handelsfasilitering er derfor særlig viktig for ferskvarer og sjømat.
Mange eksportører kan ennå ikke levere volumene, jevnheten eller kvaliteten store kinesiske innkjøpere forventer. Investeringer i foredlingsanlegg, lagring, kjøling, emballering, testing og kvalitetskontroll kan gjøre enkeltsendinger om til varige eksportnæringer.
Ordningen er i rapporteringen som ligger til grunn for denne saken beskrevet som en tidsbegrenset åpning. Det gjør rask gjennomføring viktig. Land som bare bruker muligheten til å sende ut mer råvarer, risikerer å forsterke dagens eksportmønster. Land som kombinerer markedsadgang med investeringer, kompetanse, infrastruktur og sektorspesifikke standarder, har bedre forutsetninger for å skape varige endringer i økonomien.
Kinas nulltoll bidro til en rask økning i afrikansk eksport til Kina og til rekordhøye 1,41 billioner yuan i Kina–Afrika-handelen i første halvår 2026. Økt handel og eksport for Nigeria, sammen med Somalias sjømatprotokoll, viser hvordan muligheten allerede begynner å gi utslag på landenivå.
Den virkelige testen blir likevel om ordningen endrer sammensetningen av handelen. Uten foredlet produksjon, kompatible standarder, effektiv logistikk og tilstrekkelig kapasitet kan Afrika selge mer til Kina og samtidig fortsette å importere langt mer enn kontinentet eksporterer. Tollåpningen er betydelig – men reformene som avgjør den langsiktige effekten, må gjennomføres i afrikanske økonomier.