Angrepene på Mokha setter sivile i Jemen og verdenshandelen i fare

Volden langs Jemens kyst mot Rødehavet er farlig for langt mer enn skip. Havnen i Mokha har stanset kommersiell og maritim drift etter at havnedirektøren meldte om mer enn 25 missilangrep, sju dødsfall og tap på rundt 16 millioner dollar. Få dager tidligere opplyste jemenittiske myndigheter at et houthi-angrep på et fartøy i Bab al-Mandeb hadde drept seks personer.

Til sammen viser hendelsene tre sammenvevde risikoer: flere sivile tap blant jemenitter som er avhengige av havner og nødhjelp, større fare for feilberegninger mellom regionale og internasjonale aktører, og nye forstyrrelser i en viktig sjøforbindelse mellom Rødehavet, Adenbukta og handelsruten mellom Europa og Asia. FN har advart om at angrep på disse farvannene kan trekke Jemen inn i den bredere regionale konflikten og true verdenshandelen.

Hvorfor Mokha er viktig for sivile i Jemen

En havnestenging er ikke bare en militær utvikling. Den kan stanse lokal handel, drivstoffdistribusjon, fiske, import og transport av humanitære forsyninger. Skadene som er meldt i Mokha, omfatter økonomiske soner, boliger, lagerbygninger, drivstoffanlegg og lagertanker. Andre rapporter beskriver også skader på fiskebåter og sivil infrastruktur.

Konsekvensene rammer en befolkning med allerede enorme behov. Congressional Research Service viser, med henvisning til FN-tall, at 22,3 millioner jemenitter trenger humanitær hjelp og beskyttelse. Av disse er 18,3 millioner akutt matusikre.

Derfor får forstyrrelser i havnene langs Rødehavet særlig alvorlige følger. En skadet eller utilgjengelig havn kan gjøre det vanskeligere å frakte mat, drivstoff og medisiner, selv når hjelpen finnes andre steder. En opptrapping kan også begrense adgangen til havnene, ødelegge mer infrastruktur og utløse gjengjeldelsesangrep i befolkede områder. Humanitære analytikere har advart om at mer omfattende kamper vil forverre utryggheten og gjøre hjelpearbeidet vanskeligere i et land der over 22 millioner mennesker allerede trenger bistand.

Opplysningene om dødstallene i Mokha er ikke helt sammenfallende. Reuters meldte om sju døde, basert på havnedirektørens forklaring, mens Jemens internasjonalt anerkjente regjering sa til Al Jazeera at minst fire personer var drept. Spriket viser hvorfor tidlige tall fra en krigssone må behandles med varsomhet. Det endrer likevel ikke den bredere risikoen for sivile og kritisk infrastruktur.

Bab al-Mandeb gjør et lokalt angrep til et globalt sikkerhetsproblem

Bab al-Mandeb er et strategisk trangt sjøområde mellom Rødehavet og Adenbukta. Angrep der kan få rederier til å stanse seilaser, unngå ruten eller velge den betydelig lengre veien rundt det sørlige Afrika. Usikkerheten kan påvirke seilingstid, drivstofforbruk, forsikring og fraktkostnader. Hvor store konsekvensene blir, avhenger av hvor lenge trusselen varer.

De menneskelige kostnadene er umiddelbare. 11. august opplyste jemenittiske myndigheter at houthi-styrker hadde skutt missiler mot et kommersielt fartøy. Fire besetningsmedlemmer og to personer fra regjeringsvennlige styrker skal ha blitt drept. FN beskrev angrepet som en trussel mot verdenshandelen og fordømte tapet av sivile sjøfolk.

En langvarig faresone vil også legge press på land om å sende flere marinefartøy og gjennomføre mer militær aktivitet. Det kan gi bedre beskyttelse for enkelte skip, men samtidig øke antallet væpnede aktører i nærheten av sundet og dermed faren for feilberegninger.

En mulig opptrapping er allerede synlig

Faren begrenser seg ikke til én utveksling mellom houthiene og Jemens internasjonalt anerkjente regjering. Houthi-angrep mot skipsfarten har tidligere utløst militære svar fra andre land og gjort Jemen enda tettere knyttet til de bredere regionale konfliktene.

Det nåværende mønsteret kan utvikle seg på flere måter:

• Flere angrep mot skipsfarten: Handelsskip, marineeskorter og fartøy som – med rette eller urette – knyttes til regionale motstandere, kan bli mål.
• Gjengjeldelsesangrep inne i Jemen: Regionale eller utenlandske makter kan svare mot havner, utskytingsramper eller annen infrastruktur og dermed øke risikoen for sivile.
• En større kamp om kontrollen til sjøs: Flere marinefartøy, blokader eller forsøk på å kontrollere adgangen kan gjøre Bab al-Mandeb enda farligere.
• En ny fullskala borgerkrig: FNs spesialutsending for Jemen har advart om at nye angrep kan trekke landet tilbake mot en omfattende krig.

FNs høykommissær for menneskerettigheter opplyste at minst 17 sivile var drept i houthi-angrep i regjeringskontrollerte områder siden 6. august. Ytterligere tap er meldt i områder kontrollert av motstandere av houthiene. Tallene viser hvorfor beskyttelse av sivile må være en integrert del av enhver strategi for å sikre skipsfarten.

Hva det internasjonale samfunnet bør gjøre

1. Beskytt sivil skipsfart uten å starte en åpen krig

Land bør opprettholde samordnet overvåking til sjøs, systemer for tidlig varsling, søk- og redningskapasitet og tydelig kommunikasjon med fartøyene. Eventuelle marineoppdrag bør ha et avgrenset mål: å beskytte kommersiell og humanitær ferdsel. Reglene må utformes slik at de reduserer, ikke forsterker, faren for direkte konfrontasjon.

2. Prioriter adgang til havner for nødhjelp og handel

Partene bør etablere overvåkede ordninger som beskytter havnearbeidere, fiskere, hjelpearbeidere, lagerbygninger, drivstoffanlegg og sivile fartøy. Havner bør ikke brukes som pressmiddel i en større regional konflikt. Uavhengig kontroll og rask støtte til reparasjoner kan gjøre det lettere å skille humanitær tilgang fra militære operasjoner.

3. Kombiner avskrekking med diplomati

Internasjonale og regionale aktører bør kreve stans i angrepene mot sivile og kommersielle fartøy, samtidig som de holder troverdige kanaler åpne for gjensidig nedtrapping. FN og regionale meklere kan bidra til rutiner for varsling av hendelser, direkte kontaktlinjer og forpliktelser om ikke å angripe sivil infrastruktur.

Militærmakt som regjeringer mener er nødvendig, bør være begrenset, proporsjonal og vurdert opp mot de sannsynlige konsekvensene for sivile. Tidligere runder med angrep til sjøs og utenlandsk gjengjeldelse viser hvorfor militærmakt alene neppe vil gi en varig løsning.

4. Begrens støtte utenfra som driver opptrappingen

Regionale makter bør hindre overføring av våpen, målutvelgelsesstøtte og etterretning som brukes til å angripe skip eller sivile områder. Samtidig kan brede straffetiltak eller angrep som skader havner og grunnleggende tjenester, forverre forholdene og gjøre nedtrapping vanskeligere.

5. Knytt sikkerhet til sjøs til en jemenittisk politisk prosess

En avtale om skipsfarten vil være sårbar dersom den underliggende konflikten i Jemen ikke løses. Diplomatiske initiativer bør omfatte handelsadgang, lønninger i offentlig sektor, fanger, lokalt styresett og en varig våpenhvile. FNs spesialutsending har allerede bedt om samtaler og advart om at en opptrapping vil øke lidelsene blant Jemens befolkning.

Konklusjonen

Angrepene på Mokha og Bab al-Mandeb er to sider av samme trussel. Det ene rammer en jemenittisk havn og lokalsamfunnene rundt den. Det andre setter internasjonale besetninger og en global handelsrute i fare.

Det mest effektive svaret er derfor ikke bare mer militærmakt. Det må være en kombinasjon av defensiv beskyttelse av skipsfarten, garantert adgang for nødhjelp, målrettet press, tilbakeholdenhet fra eksterne makter og en ny politisk prosess for Jemen.

Uten en slik kombinasjon kan en stengt havn bli til en humanitær krise, et angrep på et skip bli til en regional konfrontasjon, og en rekke gjengjeldelser trekke Jemen enda lenger inn i en krig som strekker seg langt utenfor landets egne kyster.