El Niño 2026–27: Derfor kan klima- og energisjokkene presse matvareprisene ytterligere opp

El Niño oppstår når havoverflatetemperaturene i det sentrale og østlige Stillehavet blir uvanlig varme. Dette endrer atmosfæriske sirkulasjonsmønstre og flytter globale nedbørsmønstre. I tidligere sykluser har fenomenet vært forbundet med:

• Tørrere og varmere forhold i deler av Sørøst-Asia, Australia og det sørlige Afrika
• Kraftig nedbør i enkelte regioner i Amerika
• Økt volatilitet i jordbruksproduksjon og råvarepriser

Siden mange nøkkelavlinger er svært avhengige av sesongbasert nedbør, kan selv moderate klimaavvik føre til betydelige endringer i produksjonen.

Hvorfor avlingsforsyningen er spesielt sårbar

Den første veien til høyere matvarepriser er enkel: været påvirker innhøstingen.

Prognoser knyttet til den utviklende El Niño antyder at tørke kan oppstå i deler av Indonesia, Malaysia, Filippinene og Fastlands-Sørøst-Asia senere i 2026, og potensielt spre seg til andre regioner.

Redusert nedbør og varmestress kan skade avlingene for både basismatvarer og eksportvarer. Spesielt sårbare vekster inkluderer:

• Kaffe og kakao
• Sukkerrør
• Ris
• Palmeolje

Disse produktene er sterkt konsentrert i tropiske regioner der El Niño ofte endrer nedbørsmønstre. Siden globale lagre av flere av disse råvarene allerede er lave, kan selv relativt små produksjonssjokk presse prisene raskt opp.

Markedsanalytikere har allerede advart om at myke råvarer som sukker, kakao og kaffe er spesielt utsatt for El Niño-relaterte forsyningsforstyrrelser, noe som bidrar til forventninger om høyere jordbruksvarepriser i månedene som kommer.

Et andre sjokk: Energi- og gjødselkostnader

Klimarisikoen kolliderer med et annet trykksenter i globalt jordbruk: økende innsatskostnader.

Forstyrrelser knyttet til spenninger i Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet har begrenset drivstoff- og gjødselforsyninger gjennom en av verdens mest kritiske handelskorridorer, noe som har strammet inn tilbudet og økt kostnadene for bønder.

Verdensbanken rapporterer at gjødselprisene steg kraftig tidlig i 2026 – uréprisene steg med omtrent 46 prosent mellom februar og mars – en økning som vil påvirke planteavgjørelser og avlinger i kommende sesonger.

Høyere gjødsel- og energipriser påvirker matvaremarkedene på flere måter:

• Bønder kan redusere gjødselbruken, noe som gir lavere avlinger.
• Produsenter kan skifte til mindre innsatskrevende vekster.
• Transport- og prosesskostnader øker i hele matvarekjeden.

Når disse kostnadspressene sammenfaller med værforstyrrelser, kan effektene forsterke hverandre.

Hvordan sjokket kan nå forbrukerne

Matvareinflasjon skjer sjelden over natten. Prosessen utspiller seg heller i flere faser:

1. Klimaprognoser øker usikkerheten i futuresmarkeder for jordbruksvarer.
2. Væravvik reduserer avlingsutsiktene i viktige eksportregioner.
3. Høyere gjødsel- og drivstoffkostnader øker produksjonsutgiftene.
4. Importavhengige land møter høyere kostnader for importerte matvarer.
5. Butikkprisene på mat stiger i løpet av de påfølgende månedene.

Verdensbanken bemerker at selv om globale priser på basismatvarer stort sett var stabile tidlig i 2026, peker fremadskuende indikatorer allerede på økende inflasjonspress ettersom energi- og gjødselforstyrrelser siver gjennom matvareforsyningskjedene.

Regioner mest i faresonen

Virkningen av matvareinflasjon avhenger sterkt av lokale økonomiske forhold. Regioner der mat allerede utgjør en stor del av husholdningenes utgifter, er spesielt sårbare.

Latin-Amerika og Karibia illustrerer utfordringen. Nylige FN-rapporter viser at sultnivåene i regionen har bedret seg de siste årene, med underernæring redusert til omtrent 5,1 prosent av befolkningen i 2024.

Likevel er matvareprisene fortsatt en stor bekymring. Verdens matvareprogram anslår at rundt 183 millioner mennesker i regionen ikke har råd til et sunt kosthold, noe som understreker skjørheten i fremgangen.

Selv moderate økninger i råvarepriser kan derfor få betydelige velferdskonsekvenser for lavinntektshusholdninger.

Den store usikkerheten: Hvor sterk blir hendelsen?

Selv om El Niño nå ser sannsynlig ut, forblir styrken og det geografiske mønsteret for hendelsen usikkert. NOAAs prognoser viser at ingen enkelt styrkekategori dominerer sannsynlighetsbildet ennå.

Den usikkerheten betyr noe fordi matvareprisutfallet avhenger av tre nøkkelfaktorer:

• Alvorlighetsgraden av tørke eller varme i store produksjonsregioner
• Varigheten av forstyrrelsene i gjødsel- og energiforsyningen
• Myndigheters respons som subsidier, eksportrestriksjoner eller utslipp av kornlagre

Dersom værforskyvningene forblir moderate og gjødselforsyningen normaliseres, kan virkningen på globale matvarepriser bli begrenset. Men hvis sterke El Niño-forhold sammenfaller med vedvarende innsatsfaktormangel, kan resultatet bli en bredere bølge av matvareinflasjon inn i 2027.

Bunnlinjen

En sannsynlig El Niño i 2026–27 inntreffer på et følsomt tidspunkt for globalt jordbruk. Klimarisiko, energiforstyrrelser og stramme råvarelagre konvergerer samtidig.

Hver for seg kan hver faktor påvirke matvaremarkedene. Sammen øker de sannsynligheten for at forbrukere globalt snart kan møte en ny runde med høyere priser på dagligdagse varer – fra kaffe og sjokolade til sukkerbasert mat og matoljer.

Om sjokket forblir håndterbart eller eskalerer til en større matvareinflasjonssyklus, vil i stor grad avhenge av hvor alvorlig det kommende klimamønsteret blir – og hvor motstandsdyktige globale forsyningskjeder viser seg å være.