Fed og Bank of England holder renter i ro – men klar til å slå til om Iran-krigen eskalerer

Siste rentebeslutninger

Federal Reserve (29. juli 2026): Holdt styringsrenten i intervallet 3,50–3,75 prosent for femte gang på rad, i en dypt splittet 9-3-avstemning. Tre medlemmer av FOMC (den pengepolitiske komitéen) dissenterte – noen ønsket kutt, andre argumenterte for heving – noe som reflekterer uvanlig stor spennvidde i synspunkter . Fed viste til fornyede spenninger i Midtøsten og et oppsving i oljeprisen som hovedårsaker til å holde renten i ro .

Bank of England (30. juli 2026): Holdt Bank Rate på 3,75 prosent for femte gang på rad i en 6-3-avstemning, der tre medlemmer av Monetary Policy Committee (MPC) stemte for å heve renten til 4 prosent . BoE advarte eksplisitt om at den er «klar til å heve dem hvis Iran-krigen eskalerer» .

Inflasjonsbakgrunn

Iran-konflikten utløste en kraftig energi-prissjokk fra mars 2026. Amerikansk PCE-inflasjon (sentralbankens foretrukne mål) steg til 4,1 prosent år-over-år i mai, opp fra 2,5 prosent året før . Britisk KPI ligger på 2,8 prosent, men BoE anslår at den vil stige til 3,2 prosent senere i år og holde seg over 2-prosentmålet til tidlig i 2028 .

Interne splittelser

Fed: FOMC har vært i ferd med å fragmenteres siden slutten av 2025, med en voksende haukefløy (opptatt av inflasjonsrisiko) og en duefløy (som prioriterer støtte til arbeidsmarkedet) . Julimøtet i 2026 ga en tredelt splittelse – noen ønsket et kutt på 0,50 prosentpoeng, noen ønsket ingen endring, og noen ønsket en heving – en uvanlig grad av uenighet som sentralbanksjef Jerome Powell (frem til mai 2026) og hans etterfølger Kevin Warsh har slitt med å håndtere . Wall Street-journalen beskrev det som en «god familiekrangel» ifølge Warsh selv .

BoE: MPC har vært vedvarende splittet gjennom 2025–2026. Komitéen stemte 5-4 for kutt i august 2025, 7-2 for hold i september 2025, 5-4 for nok et kutt i desember 2025, og nå 6-3 for hold med tre medlemmer som stemte for heving . Dette viser at haukefraksjonen har vokst etter hvert som Iran-krigens inflasjonsvirkning har blitt tydeligere.

Signalene fremover

• Begge sentralbankene er i «pause med stramningsbias.» BoE har vært mest eksplisitt – Sentralbanksjef Andrew Bailey uttalte at banken er «forberedt på å handle» hvis Iran-krigens prissjokk vedvarer . Feds uttalelse signaliserer forventning om at inflasjonen skal avta til tross for energikostnadene, men de tre dissenterne viser betydelig usikkerhet .

• Neste trekk avhenger trolig av eskalering i Iran-krigen. Hvis energiprisene stiger ytterligere, er begge klare til å heve renten. Hvis konflikten dempes og inflasjonen modereres, er døren fortsatt åpen for kutt – men den veien er skjøvet lenger ut i tid.

• Obligasjonsmarkedene priser inn forhøyet inflasjonsrisikopremie i både amerikanske statsobligasjoner og britiske gilts, i tråd med sentralbankenes haukeaktige holdning. BoEs MPC-avstemning (3 som ønsket heving) overrasket markedene, som hadde ventet 7-2, og sendte pundet og gilt-rentene høyere .

• Kommende amerikanske arbeidsmarkedsdata (nonfarm payrolls for august 2026) blir avgjørende for Fed. Hvis arbeidsmarkedet forblir robust til tross for høye renter, gir det haukefløyen ammunisjon til å holde fast eller til og med heve. En kraftig svekkelse vil styrke duefløyens argument for kutt. FOMCs interne splittelse betyr at arbeidsmarkedsrapporten kan tippe balansen på neste møte.

Bunnlinjen: Iran-konflikten har frosset begge sentralbanker fast. Ingen av dem kutter med det første, og begge opprettholder en troverdig trussel om å heve hvis energidrevet inflasjon akselererer ytterligere. Neste store datapunkt – amerikanske jobbtall – vil bidra til å avgjøre om Feds neste trekk blir et haukeaktig hold, en heving eller en gjenopptakelse av kutt.