HP og Dell hadde allerede startet kvalifisering av CXMT-minne som en beredskap. Acer og Asus ba på sin side kinesiske produksjonspartnere om å finne lokalt produserte minnebrikker . Acer har også sagt at selskapet ser på «flere mindre leverandører» for å redusere avhengigheten av de tre dominerende aktørene .
Asus opplyste sent i 2025 at selskapet hadde omtrent to måneders minnelager, og at mangelen kunne få konsekvenser i 2026 – blant annet i form av prisøkninger .
Dagens situasjon er annerledes enn den globale brikkemangelen under pandemien. Denne gangen handler det i stor grad om en strukturell omlegging av produksjonen.
Samsung, SK hynix og Micron står samlet for over 95 prosent av den globale DRAM-produksjonen . De flytter stadig mer kapasitet fra tradisjonelt PC-minne som DDR4 og DDR5 til mer lønnsomme produkter for AI-datasentre, særlig High-Bandwidth Memory (HBM) og serverminne av typen RDIMM .
HBM brukes blant annet sammen med AI-akseleratorer. Produksjonen krever omtrent tre ganger så mye waferkapasitet per gigabyte som vanlig DDR5 . Når produsentene prioriterer HBM, blir det dermed mindre kapasitet igjen til minnet som sitter i vanlige bærbare PC-er og stasjonære maskiner.
Konsekvensen er kraftig prisvekst og knapphet. Prisene på DDR4 og DDR5 skal ha økt med rundt 80–90 prosent fra kvartal til kvartal, samtidig som standardminne igjen blir rasjonert . De største minneprodusentene prioriterer kunder som Nvidia, Google og Amazon, mens PC-produsentene må lete etter alternativer . Samsung har samtidig advart om bredere prisøkninger i elektronikkbransjen i 2026 .
For produsentene er CXMT ikke bare en ekstra leverandør. Selskapet står på det amerikanske forsvarsdepartementets Section 1260H-liste over kinesiske militærselskaper. Listen begrenser kontrakter med USAs forsvarsdepartement, men innebærer ikke automatisk et forbud mot kommersielle kjøp for amerikanske selskaper .
Likevel skaper plasseringen betydelig juridisk og omdømmemessig risiko. Den største bekymringen er at CXMT kan bli ført opp på det amerikanske handelsdepartementets Entity List. Det er en langt strengere ordning, og en slik oppføring kan føre til omfattende krav om eksportlisenser for amerikanske selskaper – eller selskaper som bruker amerikansk teknologi – i kontakt med CXMT .
Apple skal ifølge rapporter ønske forsikringer om at CXMT ikke blir ført opp på denne listen før selskapet eventuelt forplikter seg til kjøp . For PC-produsentene gjør usikkerheten det risikabelt å bygge langsiktige produktlinjer rundt kinesisk minne.
Også uten geopolitikken er det klare begrensninger. CXMT utsatte masseproduksjonen av DDR5 til slutten av 2025 etter at tidlige prøver skal ha hatt stabilitetsproblemer ved rundt 60 grader Celsius – en temperatur som kan forekomme i kompakte systemer .
Selskapets G4-prosess har en funksjonsstørrelse på rundt 16 nanometer, omtrent to prosessteknologigenerasjoner bak Samsung og SK hynix . Amerikanske eksportkontroller begrenser dessuten CXMTs tilgang til avansert litografiutstyr fra leverandører som ASML . Det gjør det vanskeligere å øke produksjonen og å ta igjen forspranget til de etablerte produsentene .
Den viktigste begrensningen er at CXMT ikke kan produsere HBM. Det er nettopp minnetypen som er mest etterspurt og vanskeligst å få tak i på grunn av AI-utbyggingen . CXMT kan derfor bidra med mer konvensjonell DRAM, men ikke med den mest lønnsomme delen av markedet. Produksjonsvolumet er dessuten fortsatt bare en liten brøkdel av kapasiteten til Samsung, SK hynix og Micron .
At HP, Asus og Acer bruker CXMT i enkelte rimelige modeller, bør derfor ikke tolkes som et strategisk brudd med de tradisjonelle leverandørene. Det er snarere en sikkerhetsventil i et marked der prisene har skutt i været og leveransene er usikre.
CXMT kan gi PC-produsentene tilgang til noe av det vanlige minnet de trenger på kort sikt. Men selskapets politiske eksponering, manglende HBM-kompetanse, teknologiske etterslep og begrensede skala gjør det vanskelig å se for seg at CXMT raskt kan erstatte Samsung, SK hynix eller Micron.
Hvor lenge denne ordningen varer, avhenger derfor ikke bare av minneprisene eller AI-etterspørselen. Den kan i like stor grad bli avgjort av nye beslutninger i Washington.