Inflasjonstallene for august har gjort en ny renteheving fra Den europeiske sentralbanken (ESB) langt mer sannsynlig. Inflasjonen i Tyskland steg til 2,9 prosent fra 2,8 prosent, mens den samlede inflasjonen i eurosonen økte fra 2,9 til 3,3 prosent. Det avgjørende for rentebildet er imidlertid at oppgangen i hovedsak kom fra energi, samtidig som kjerneinflasjonen avtok.
10
17
24
Dette forklarer hvorfor markedet kan prise inn en ESB-heving uten at euroen løfter seg tydelig mot dollar. Etter Fed-sjef Kevin Warshs uttalelser på Jackson Hole-symposiet har investorene også økt forventningene om en strammere amerikansk pengepolitikk, noe som har støttet dollaren.
28
30
Tyskland, Frankrike og Spania viste høyere totalinflasjon
Regionale tyske tall varslet på forhånd risiko for et høyere nasjonalt inflasjonstall. Bayern, Sachsen og Nordrhein-Westfalen rapporterte alle en årlig KPI-inflasjon på 2,9 prosent i august, mens Baden-Württemberg rapporterte 2,6 prosent.
8 Det foreløpige nasjonale tyske tallet endte deretter på 2,9 prosent, opp fra 2,8 prosent i juli.
10
13
Også i de øvrige store økonomiene i eurosonen var totalinflasjonen høyere. Frankrike fikk en inflasjon på 2,7 prosent, mens Spania nådde 4,5 prosent.
19
20 Tallene støtter bildet av at energisjokket slår ut i prisindeksene på tvers av de største eurolandene.
Men de viser ikke nødvendigvis en bred, innenlandsk inflasjonsoppgang. I Tyskland var kjerneinflasjonen uendret på 2,4 prosent. Lavere inflasjon i tjenester og matvarer veide opp for høyere energi- og varepriser.
11
Inflasjonen nådde 3,3 prosent, men underliggende prispress avtok
Eurostats hurtigestimat viste en årlig inflasjon i eurosonen på 3,3 prosent i august, i tråd med forventningene og opp fra 2,9 prosent i juli. Det var den høyeste målingen siden september 2023.
16
17
Energi var den klart viktigste driveren: Årlig energiinflasjon steg til 14,3 prosent fra 10,3 prosent. Samtidig falt kjerneinflasjonen – som utelater energi, mat, alkohol og tobakk – til 2,4 prosent fra 2,5 prosent.
17
24
Denne forskjellen er sentral for ESBs vurdering:
- Inflasjon over målet gjør det vanskelig for ESB å se bort fra prissjokket, særlig dersom energikostnadene holder seg høye.
- Lavere kjerneinflasjon gir samtidig beslutningstakerne grunn til å være forsiktige med å tolke august-tallet som bevis på at det mer vedvarende, innenlandske prispresset tar seg opp.
Tallene taler dermed for en renteheving på kort sikt. Men hva som skjer etter møtet, vil i større grad avhenge av energimarkedet og nye tall for kjerne- og tjenesteinflasjon.
Hvorfor markedet venter en heving på 0,25 prosentpoeng
Før hele inflasjonstallet for eurosonen kom, priset markedet allerede inn 97 prosent sannsynlighet for at ESB skulle heve renten på septembermøtet, etter sterkere tall fra Frankrike og Spania.
25 Etter inflasjonstallet på 3,3 prosent tydet markedsprisingen på en økning på 25 basispunkter – 0,25 prosentpoeng – fra innskuddsrenten på 2,25 prosent til 2,50 prosent på ESBs møte 10. september.
20
26
Inflasjonstallene skapte altså ikke forventningen fra ingenting, men gjorde et allerede sterkt argument enda tydeligere. Den vanskeligere avveiningen for ESB blir signalene om veien videre. Tiltakende kjerne- eller tjenesteinflasjon vil styrke forventningen om flere hevinger. Dersom energi fortsetter å være hovedforklaringen mens kjerneinflasjonen avtar, taler det mer for en forsiktig og muligvis enkeltstående reaksjon.
Hvorfor EUR/USD ikke bryter klart opp
Høyere forventede renter fra ESB vil vanligvis støtte euroen, fordi avkastningen på europlasserte aktiva kan bli mer attraktiv. Men valutakursen EUR/USD bestemmes av den relative rente- og konjunkturutviklingen på begge sider av Atlanteren.
EUR/USD handlet rundt 1,16 dollar etter å ha falt 0,57 prosent til 1,1583 dollar i kjølvannet av Warshs Jackson Hole-uttalelser.
1 Warsh sa at Fed ville «ha arbeid å gjøre» dersom sentralbanken ikke hadde tillit til at inflasjonen var på vei tilbake mot målet på 2 prosent.
28
Rentefutures reagerte raskt. En LSEG-måling viste 57 prosent sannsynlighet for en Fed-heving i september, opp fra 35 prosent før talen.
30 Andre markedsmål viste noe ulike sannsynligheter, men pekte i samme retning: Investorene hadde klart økt anslaget for et Fed-trekk i september.
34
38
Denne omprisingen styrket dollaren og nøytraliserte mye av støtten euroen ellers ville fått fra forventningen om en ESB-heving. Resultatet ble et mer balansert EUR/USD-marked rundt 1,16 dollar, snarere enn en tydelig eurodrevet oppgang.
Dette kan endre utsiktene for ESB, Fed og EUR/USD
Sammensetningen av eurosonens inflasjon
Tallet på 3,3 prosent er ikke hele rentesignalet. Investorene vil særlig se etter om energiprisene sprer seg til tjenester, lønninger og andre deler av kjerneinflasjonen. Vedvarende høy kjerneinflasjon vil støtte en mer restriktiv ESB-bane, mens fortsatt fall i kjerneinflasjonen vil tale for forsiktighet etter en eventuell septemberheving.
17
24
Amerikanske inflasjons- og arbeidsmarkedstall
Warshs tale flyttet Fed-debatten mot spørsmålet om nye tall faktisk underbygger enda en renteheving. De neste amerikanske tallene for inflasjon og arbeidsmarked får derfor stor betydning. Robust sysselsetting eller høyere lønnsvekst kan holde hevesannsynligheten oppe og støtte dollaren. Svakere tall kan på sin side redusere behovet markedet ser for en rask innstramming fra Fed.
28
36
Andre sentralbankavgjørelser
Bank of Canada var bredt ventet å holde renten uendret, og én markedsvurdering satte sannsynligheten for en heving til om lag 1 prosent.
37 Slike avgjørelser vil normalt ha størst direkte virkning på de respektive valutaene, med mindre de endrer det globale risikosentimentet eller forventningene til pengepolitikken i de største økonomiene.
Det viktigste for EUR/USD
Inflasjonshoppet er ikke bare en positiv eurohistorie. Det har gjort en ESB-heving i september svært sannsynlig, men inflasjonsoppgangen i eurosonen er i stor grad energidrevet, mens kjerneinflasjonen har avtatt. Samtidig har Fed blitt priset mer haukete etter Jackson Hole.
17
24
28
For EUR/USD betyr det at den relative datakampen fortsetter. Tegn til vedvarende kjerneinflasjon i eurosonen vil styrke ESB-siden av regnestykket. Sterke amerikanske tall for inflasjon eller arbeidsmarked vil styrke Fed- og dollarsiden. Inntil én av kreftene får et klart overtak, er handel rundt 1,16 dollar forenlig med at markedet priser inn strammere pengepolitikk på begge sider av Atlanteren.