Tallene viser at digitalt tilgjengelige tjenester blir en viktigere kanal for etterspørsel, særlig innen reise, deltakelse, underholdning og lokale opplevelser. De beviser imidlertid ikke at KI, mobilplattformer eller teknologi for virtuell virkelighet alene har skapt veksten.
Digitale verktøy endrer ikke bare selve kjøpsøyeblikket. De påvirker hele reisen fra første idé til opplevelsen er over.
Kortvideoer, kart, anmeldelser, direktesendinger og plattformanbefalinger kan gjøre forbrukere oppmerksomme på reisemål, forestillinger, sportsarrangementer, restauranter og lokale aktiviteter de ellers ikke ville funnet. For tilbyderne gir de samme systemene flere muligheter til å nå personer basert på interesser, sted og tidspunkt.
En mobil plattform kan kombinere hotellvalg, transport eller flyplasstransport, billetter, restaurantreservasjoner, betaling og kundestøtte. Gevinsten handler derfor ikke bare om bekvemmelighet. Når flere trinn kobles sammen, blir det enklere å planlegge en reise eller en dag ute – med mindre usikkerhet underveis.
KI og atferdsdata kan snevre inn valgene ut fra budsjett, beliggenhet, tidligere valg og behovene til en bestemt gruppe. Et godt hotellforslag bør for eksempel ikke bare bygge på stjerner og gjestevurderinger. Total reisekostnad, tilgjengelighet, avbestillingsregler, beliggenhet og hvor pålitelige anmeldelsene er, kan være minst like viktig.
Forhåndsvisninger i VR og AR, digitale guider, interaktive utstillinger, smarte arenaer, fanfellesskap og deling etter kjøpet kan forlenge opplevelsen utover selve transaksjonen. En konsert kan bli starten på en helgetur, et museumsbesøk kan få digitale tilleggslag, og et sportsarrangement kan knytte publikum sammen både før og etter kampen.
Teknologien skaper ikke etterspørsel av seg selv. Men den kan gjøre tjenester enklere å finne, sammenligne, bestille og dele – og hjelpe tilbydere med å gjøre ett enkelt kjøp til en større opplevelse.
Scenekunstsektoren illustrerer hvordan ett tjenestekjøp kan utløse et helt forbruksøkosystem. I 2025 ga store kommersielle forestillinger mer enn 30 milliarder yuan i billettinntekter og utløste over 220 milliarder yuan i tilknyttet kultur- og turismeforbruk, ifølge China Association of Performing Arts.
Ringvirkningene kan omfatte transport, overnatting, servering, shopping og turisme. Digitale billettsystemer og innholdsplattformer hjelper publikum med å finne arrangementer, mens mobil bestilling og plattformer for lokale tjenester kan koordinere resten av reisen. Fanmiljøer og deling i sosiale medier kan samtidig spre interessen langt utover det opprinnelige publikumet.
For tilbyderne er lærdommen at verdien av en opplevelse kan strekke seg langt forbi hovedtransaksjonen. En billett kan være startpunktet for en helgetur, en byvandring eller en aktivitet med venner og familie.
Kinas handelsdepartement og sju andre offentlige etater publiserte i juni 2026 retningslinjer med 17 tiltak på fem områder for å integrere KI dypere i forbrukermarkedene. Tiltakene skal blant annet utvide forbruket av smarte produkter, styrke tjenesteforbruket og skape nye forbruksscenarier.
Retningen viser at KI ikke bare ses som et internt verktøy for virksomheter, men også som en del av hverdagsprodukter, tjenester og kommersielle miljøer. Det kan føre til mer utprøving innen smart handel, personlige tjenester og KI-baserte forbrukeropplevelser.
Politisk støtte fjerner likevel ikke behovet for gode produkter. KI-anbefalinger må være presise nok til å være nyttige, åpne nok til å kunne stoles på og enkle å overstyre når kunden ønsker menneskelig hjelp.
Forbrukerdata kan utfordre antakelser om hvem som deltar i digitale tjenestemarkeder. Meituans forskningsinstitutt opplyser at nettbasert forbruk blant personer over 50 år vokser raskt, og at denne gruppens andel av bestillingene på hoteller med fire stjerner eller mer ligger betydelig over gjennomsnittet.
Det er en viktig påminnelse for tilbyderne: Eldre forbrukere bør ikke automatisk behandles som en gruppe med lav digital bruk. De kan representere attraktiv etterspørsel når tjenestene er tilgjengelige, pålitelige og enkle å bruke. Tydelige grensesnitt, troverdige anmeldelser, fleksibel kundestøtte og lettfattelige bestillingsprosesser kan være like viktig som avansert personalisering.
De beste digitale produktene blir ikke nødvendigvis de som har flest funksjoner. Det er snarere de som fjerner vanskelige valg og reduserer unødvendig risiko.
Disse bruksområdene viser også risikoen ved dårlig utformet personalisering. Forbrukere trenger tydelig samtykke, personvern, forklarlige anbefalinger, pålitelige anmeldelser og en enkel vei til menneskelig hjelp. Uten slike sikkerhetsnett kan anbefalingssystemer bli manipulerende, unøyaktige eller overveldende.
Forbrukere velger i økende grad opplevelser de faktisk ønsker seg, ikke bare funksjonelle produkter. Det gir tilbyderne mulighet til å bruke ansvarlig forvaltede og sammenstilte data til å oppdage udekkede behov, utvikle nye konsepter og bygge fellesskap rundt turisme, kultur, sport, fritid og lokalliv.
Målet bør ikke være automatisert salg for enhver pris. Det bør være å korte ned og tydeliggjøre veien fra «dette kunne jeg likt» til en trygg, overkommelig og tilfredsstillende opplevelse.
Tilbydere som kombinerer relevant oppdagelse, samordnet bestilling, meningsfull personalisering og pålitelig service, vil stå sterkere når Kinas forbrukervekst blir stadig mer opplevelsesdrevet.
Tallene viser at digitalt tilgjengelige tjenester blir en viktigere kanal for etterspørsel, særlig innen reise, deltakelse, underholdning og lokale opplevelser. De beviser imidlertid ikke at KI, mobilplattformer eller teknologi for virtuell virkelighet alene har skapt veksten.
Digitale verktøy endrer ikke bare selve kjøpsøyeblikket. De påvirker hele reisen fra første idé til opplevelsen er over.
Kortvideoer, kart, anmeldelser, direktesendinger og plattformanbefalinger kan gjøre forbrukere oppmerksomme på reisemål, forestillinger, sportsarrangementer, restauranter og lokale aktiviteter de ellers ikke ville funnet. For tilbyderne gir de samme systemene flere muligheter til å nå personer basert på interesser, sted og tidspunkt.
En mobil plattform kan kombinere hotellvalg, transport eller flyplasstransport, billetter, restaurantreservasjoner, betaling og kundestøtte. Gevinsten handler derfor ikke bare om bekvemmelighet. Når flere trinn kobles sammen, blir det enklere å planlegge en reise eller en dag ute – med mindre usikkerhet underveis.
KI og atferdsdata kan snevre inn valgene ut fra budsjett, beliggenhet, tidligere valg og behovene til en bestemt gruppe. Et godt hotellforslag bør for eksempel ikke bare bygge på stjerner og gjestevurderinger. Total reisekostnad, tilgjengelighet, avbestillingsregler, beliggenhet og hvor pålitelige anmeldelsene er, kan være minst like viktig.
Forhåndsvisninger i VR og AR, digitale guider, interaktive utstillinger, smarte arenaer, fanfellesskap og deling etter kjøpet kan forlenge opplevelsen utover selve transaksjonen. En konsert kan bli starten på en helgetur, et museumsbesøk kan få digitale tilleggslag, og et sportsarrangement kan knytte publikum sammen både før og etter kampen.
Teknologien skaper ikke etterspørsel av seg selv. Men den kan gjøre tjenester enklere å finne, sammenligne, bestille og dele – og hjelpe tilbydere med å gjøre ett enkelt kjøp til en større opplevelse.
Scenekunstsektoren illustrerer hvordan ett tjenestekjøp kan utløse et helt forbruksøkosystem. I 2025 ga store kommersielle forestillinger mer enn 30 milliarder yuan i billettinntekter og utløste over 220 milliarder yuan i tilknyttet kultur- og turismeforbruk, ifølge China Association of Performing Arts.
Ringvirkningene kan omfatte transport, overnatting, servering, shopping og turisme. Digitale billettsystemer og innholdsplattformer hjelper publikum med å finne arrangementer, mens mobil bestilling og plattformer for lokale tjenester kan koordinere resten av reisen. Fanmiljøer og deling i sosiale medier kan samtidig spre interessen langt utover det opprinnelige publikumet.
For tilbyderne er lærdommen at verdien av en opplevelse kan strekke seg langt forbi hovedtransaksjonen. En billett kan være startpunktet for en helgetur, en byvandring eller en aktivitet med venner og familie.
Kinas handelsdepartement og sju andre offentlige etater publiserte i juni 2026 retningslinjer med 17 tiltak på fem områder for å integrere KI dypere i forbrukermarkedene. Tiltakene skal blant annet utvide forbruket av smarte produkter, styrke tjenesteforbruket og skape nye forbruksscenarier.
Retningen viser at KI ikke bare ses som et internt verktøy for virksomheter, men også som en del av hverdagsprodukter, tjenester og kommersielle miljøer. Det kan føre til mer utprøving innen smart handel, personlige tjenester og KI-baserte forbrukeropplevelser.
Politisk støtte fjerner likevel ikke behovet for gode produkter. KI-anbefalinger må være presise nok til å være nyttige, åpne nok til å kunne stoles på og enkle å overstyre når kunden ønsker menneskelig hjelp.
Forbrukerdata kan utfordre antakelser om hvem som deltar i digitale tjenestemarkeder. Meituans forskningsinstitutt opplyser at nettbasert forbruk blant personer over 50 år vokser raskt, og at denne gruppens andel av bestillingene på hoteller med fire stjerner eller mer ligger betydelig over gjennomsnittet.
Det er en viktig påminnelse for tilbyderne: Eldre forbrukere bør ikke automatisk behandles som en gruppe med lav digital bruk. De kan representere attraktiv etterspørsel når tjenestene er tilgjengelige, pålitelige og enkle å bruke. Tydelige grensesnitt, troverdige anmeldelser, fleksibel kundestøtte og lettfattelige bestillingsprosesser kan være like viktig som avansert personalisering.
De beste digitale produktene blir ikke nødvendigvis de som har flest funksjoner. Det er snarere de som fjerner vanskelige valg og reduserer unødvendig risiko.
Disse bruksområdene viser også risikoen ved dårlig utformet personalisering. Forbrukere trenger tydelig samtykke, personvern, forklarlige anbefalinger, pålitelige anmeldelser og en enkel vei til menneskelig hjelp. Uten slike sikkerhetsnett kan anbefalingssystemer bli manipulerende, unøyaktige eller overveldende.
Forbrukere velger i økende grad opplevelser de faktisk ønsker seg, ikke bare funksjonelle produkter. Det gir tilbyderne mulighet til å bruke ansvarlig forvaltede og sammenstilte data til å oppdage udekkede behov, utvikle nye konsepter og bygge fellesskap rundt turisme, kultur, sport, fritid og lokalliv.
Målet bør ikke være automatisert salg for enhver pris. Det bør være å korte ned og tydeliggjøre veien fra «dette kunne jeg likt» til en trygg, overkommelig og tilfredsstillende opplevelse.
Tilbydere som kombinerer relevant oppdagelse, samordnet bestilling, meningsfull personalisering og pålitelig service, vil stå sterkere når Kinas forbrukervekst blir stadig mer opplevelsesdrevet.