Derfor revurderer Europa bankreglene mens USA deregul­erer

Europeiske banksjefer ber Brussel tette det de mener er et økende konkurransegap mot amerikanske konkurrenter. De peker på oppsplittede nasjonale regler, dobbelt rapporteringsarbeid og kapital som er låst inne i datterselskaper. Resultatet er ifølge bankene at europeiske långivere får vanskeligere for å bygge skala, bruke ressursene effektivt og finansiere investeringer på tvers av EU.

EU-kommisjonen svarte 17. juli 2026 med et veikart for økt konkurransekraft – ikke med en umiddelbar total omskriving av regelverket. Planen handler om forenkling og større integrasjon. Det vanskelige spørsmålet er hvor mye lettelse Europa kan gi bankene uten å svekke beskyttelsen som ble bygget opp etter finanskrisen.

Hvorfor bankene vil ha endringer

Det europeiske bankmarkedet er formelt et indre marked, men fungerer fortsatt i stor grad nasjonalt. Tilsynsmyndigheter har ulike preferanser, grensekryssende fusjoner møter politiske og praktiske hindringer, og kapital og likviditet kan bli holdt tilbake i lokale datterselskaper. Bankledere mener dette gjør det vanskeligere å oppnå stordriftsfordelene som store amerikanske banker allerede nyter godt av.

Bankenes forventede gevinster er særlig:

• lavere kostnader til etterlevelse og rapportering;
• mer effektiv fordeling av kapital og likviditet i EU;
• større kapasitet til utlån og investeringer;
• bedre avkastning og verdsetting; og
• mer rom for grensekryssende konsolidering og konkurranse om internasjonal finansiering.

Christian Sewing, president i den tyske bankforeningen, ønsket kommisjonens plan velkommen, men etterlyste raskere tiltak knyttet til blant annet «output floor», handelsfinansiering og investeringer i programvare. Slawomir Krupa, konsernsjef i Société Générale og president i European Banking Federation, beskrev pakken som et viktig skritt mot å løse problemet med kapital og likviditet som holdes tilbake av nasjonale krav.

Hva betyr «ring-fencing»?

«Ring-fencing» innebærer at nasjonale myndigheter krever at et datterselskap holder kapital eller likvide eiendeler lokalt, i stedet for at konsernet kan bruke dem der behovet eller avkastningen er størst. Kommisjonen mener en oppmykning kan gjøre rundt 230 milliarder euro i likvide eiendeler tilgjengelig for mer effektiv bruk i EU, samtidig som lokale økonomier og finansiell stabilitet skal beskyttes.

Dette foreslår EU-kommisjonen

Kommisjonens melding fastsetter retningen for lovforslag som er ventet i første kvartal 2027. Den endrer ikke hele regelverket umiddelbart.

Enklere kapitalkrav

Kommisjonen vil rydde opp i kapitalregelverket og fjerne overlappende krav. Ett konkret forslag er å fjerne Pilar 2-krav til uvektet egenkapitalandel når de allerede dekkes av det eksisterende rammeverket for uvektet kapitaldekning.

Kommisjonen vil også vurdere deler av EUs gjennomføring av Basel III, blant annet «output floor». Denne regelen begrenser hvor mye bankenes interne risikomodeller kan redusere beregnede risikovektede eiendeler – og dermed kapitalkravet – sammenlignet med standardmetoden. Kommisjonen har signalisert en gjennomgang eller reform, ikke nødvendigvis full avskaffelse.

Mindre rapportering og dobbeltarbeid

Pakken retter seg mot overlappende rapporteringskrav og etterlyser mer forholdsmessige, standardiserte og digitale prosesser. Den årlige byrden som brukes som anslag i debatten, er 11,2 milliarder euro.

Mindre papirarbeid kan redusere driftskostnadene. Men effekten avhenger av om rapporteringen faktisk blir enklere – eller bare flyttes inn i et nytt sett med systemer som fortsatt overlapper.

Mindre nasjonal «gold-plating»

«Gold-plating» betyr at nasjonale myndigheter legger til krav eller begrensninger som går lenger enn EUs felles minimumsregler. Kommisjonen vil redusere disse forskjellene, slik at det felles regelverket i større grad fungerer som ett regime og ikke som 27 varianter.

Friere flyt av kapital og likviditet

Kommisjonen foreslår å gjøre det enklere for grensekryssende bankkonsern å bruke overskudd av kapital og likviditet på tvers av EU. Målet er å flytte ressurser mot utlån, investeringer og andre produktive formål, uten å fjerne beskyttelsen for innskytere eller ordningene som skal håndtere en bankkrise.

Utsatt gjennomføring av markedsrisikoregler

Pakken foreslår også å utsette gjennomføringen av «Fundamental Review of the Trading Book», Basel-rammeverket for markedsrisiko. Hensikten er at Europa ikke skal gå foran andre store jurisdiksjoner mens deres egne regler er under revurdering.

Samlet sett skal tiltakene fjerne sær-europeisk dobbeltarbeid og interne barrierer. De innebærer ikke en generell suspensjon av tilsyns- og soliditetsreglene.

Slik skiller planen seg fra USAs reform

Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve, innskuddsgarantimyndigheten FDIC og banktilsynet OCC har foreslått en bredere modernisering av USAs kapitalkrav. Forslagene vil blant annet endre risikovekter, forenkle deler av Basel-regelverket, justere kapitalkrav basert på uvektet balanse og kalibrere tillegget for globalt systemviktige banker. Myndighetene sier endringene skal knytte kapitalen tettere til risiko, samtidig som bankene fortsatt skal være solide.

Bransjeestimater knyttet til de amerikanske forslagene anslår 87,7 milliarder dollar i lettelse i ren kjernekapital, såkalt CET1, på tvers av systemet og omtrent 2,5 billioner dollar i ytterligere kapasitet på bankenes balanser. Dette er modellbaserte anslag – ikke kontantutbetalinger til banker eller garanterte nye utlån. Resultatet vil avhenge av de endelige reglene og av hvordan bankene velger å bruke den frigjorte kapasiteten.

OCC har separat anslått at bankene de fører tilsyn med, samlet kan få 6,9 prosent lavere bindende minimumskrav til kapital under den foreslåtte standardmetoden. For de største bankene under den utvidede risikobaserte metoden er anslaget 3,4 prosent.

Dette er politisk kraftig kost for europeiske bankledere. Amerikanske banker har allerede fordel av et mer integrert hjemmemarked og større skala. Dersom kapitalkravene deres samtidig blir mindre stramme, mens europeiske banker fortsatt møter nasjonale barrierer og omfattende prosesser, frykter bankene å tape terreng innen utlån, investeringsbankvirksomhet og finansiering av strategiske næringer.

Tallene beviser likevel ikke at lavere kapitalkrav automatisk er trygge, eller at alle frigjorte euro og dollar vil bli til produktive utlån. De viser mulig kapasitet – ikke et garantert økonomisk resultat.

Hvorfor tilsynsmyndighetene er bekymret

Motstanden gjelder ikke nødvendigvis all forenkling. ECB støtter en mer integrert bankunion og har argumentert for at kapital og likviditet bør kunne flyttes friere i grensekryssende konsern. Sentralbanken har også tatt til orde for at euroområdet i større grad må fungere som én jurisdiksjon.

Bekymringen er at friere kapitalflyt krever sterkere felles institusjoner. Nasjonale myndigheter må ha tillit til at tilsyn, krisehåndtering og innskuddsgaranti fungerer på tvers av landegrensene dersom en bank får problemer. Uten slik tillit kan landene svare på reformene ved å beholde eller øke lokale sikkerhetskrav, i stedet for å avvikle dem.

Striden om «output floor»

«Output floor» er det tydeligste stridspunktet. Eurosystemet mener regelen og kravene basert på uvektet kapitaldekning utfyller risikobaserte krav og er viktige deler av det finansielle sikkerhetsnettet. Formålet er å begrense risikoen for at interne modeller undervurderer bankenes eksponeringer og gir kapitalkrav som blir for lave.

USA har gått bort fra å innføre «output floor» i den formen europeiske tilsyn nå vurderer. Det øker presset på Brussel for å endre den europeiske tilnærmingen.

Neil Esho, tidligere generalsekretær i Baselkomiteen for banktilsyn, har advart om at det ville være en «katastrofe» og «et stort skritt for langt» å forlate regelen. Han frykter at en selektiv tilbaketrekning fra internasjonalt avtalte sikkerhetstiltak kan utløse konkurranse basert på svakere standarder, snarere enn bedre risikomåling.

Risikoen for mer oppsplitting

Hvis USA, EU og andre store jurisdiksjoner praktiserer Basel-reglene forskjellig, blir overskriftene om bankenes kapitaldekning vanskeligere å sammenligne. Da kan det bli mer krevende for investorer og tilsyn å avgjøre om bankene faktisk er robuste, eller om de bare opererer etter mildere forutsetninger.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA har samtidig argumentert for at dagens EU-regelverk har styrket motstandskraften, innskytervernet og en felles minimumsstandard for soliditet i medlemslandene. Derfor handler debatten ikke bare om «regulering» mot «deregulering». Det avgjørende er om fjerning av dobbeltarbeid gir reell effektivisering – eller om den også fjerner beskyttelse som markeder og innskytere fortsatt trenger.

Det mest sannsynlige kompromisset

Den mest sannsynlige veien videre er målrettede endringer, ikke en full kopi av USAs modell. Brussel kan redusere dobbelt rapporteringsarbeid, begrense nasjonal «gold-plating», fjerne unødvendige tilleggskrav til uvektet kapitaldekning og frigjøre likviditet som er låst i konsern – samtidig som troverdige krav til kapital, soliditet og likviditet består.

Den vanskeligste delen er institusjonell. Grensekryssende bankvirksomhet fungerer best når kapitalen kan flyttes fritt, men det krever tillit til felles tilsyn, krisehåndtering og innskuddsgaranti. Så lenge disse fundamentene er ufullstendige, kan nasjonal «ring-fencing» vise seg vanskelig å avvikle.

Europas konkurranseutfordring er derfor reell. Men å matche USA betyr ikke nødvendigvis at Europa må kopiere hvert eneste amerikanske tilbakeskritt i reguleringen. Den varige testen for pakken fra juli blir om den hjelper europeiske banker med å bygge skala og finansiere vekst – uten at konkurransen over Atlanteren utvikler seg til et kappløp mot svakere sikkerhetskrav.