Derfor refinansierer Europas høyrisikoselskaper gjeld lenge før forfall

Europeiske selskaper med kredittvurdering under investeringsgrad – ofte omtalt som høyrisiko- eller «junk»-låntakere – refinansierer nå fordi markedet fortsatt er tilgjengelig, selv om det er dyrere enn gjelden de erstatter. ZF Friedrichshafen, Playtech og Grünenthal er blant selskapene som ifølge rapportering forbereder refinansieringer på om lag 3,7 milliarder euro. Minst sju europeiske høyrisikoavtaler ble annonsert samme dag, og noe av gjelden som håndteres forfaller først i 2030. 3

Poenget er ikke at finansiering har blitt billig. Poenget er at selskapene heller vil akseptere en kjent og håndterbar kostnad i dag enn å risikere høyere renter, svakere investoretterspørsel eller en forverring av egen kredittprofil senere.

Hvorfor refinansiere flere år før forfall?

Et selskap trenger ikke vente til et lån eller obligasjonslån forfaller. Det kan hente inn ny kapital gjennom obligasjoner eller lån og bruke pengene til å innfri, kjøpe tilbake eller på annet vis erstatte eksisterende gjeld.

For en låntaker med lavere kredittvurdering kan det gi tre viktige fordeler:

• Skyve forfallene frem i tid. Gjeld med nærmere forfall erstattes av gjeld som skal betales senere.
• Beskytte likviditeten. Selskapet unngår å være avhengig av ett bestemt framtidig markedsvindu for å dekke en stor betaling.
• Låse rentekostnaden. Ved å erstatte flytende gjeld med fastrentegjeld kan selskapet begrense virkningen av ytterligere renteoppgang.

Denne formen for forsikring er særlig verdifull når inntjening eller kredittvurdering kan svekkes før den opprinnelige gjelden forfaller. Å vente kan gi lavere rentekostnader dersom rentene faller, men selskapet risikerer samtidig at dets eget risikopåslag øker.

Høyere styringsrenter gjør det mindre komfortabelt å vente

Den europeiske sentralbanken, ECB, hevet 10. september sine sentrale renter med 0,25 prosentpoeng. Fra 16. september er renten på ECBs hovedrefinansieringsoperasjoner 2,65 prosent, innskuddsrenten 2,50 prosent og marginal utlånsrente 2,90 prosent. 11

Dette er ikke den direkte kupongrenten et høyrisikoselskap betaler på en obligasjon. Men nivåene påvirker rentemiljøet som ligger bak prisingen av lån og referanserentene for fastrenteobligasjoner. En forenklet beregning av total kostnad for en ny obligasjon er:

referanserente + kredittpåslag + emisjonsrabatt og gebyrer

Selv når kredittpåslagene holder seg relativt lave, vil høyere referanserenter kunne løfte den endelige kupongen. For lån med flytende rente slår høyere korte eurorenter ofte mer direkte inn når renten justeres.

Også utsiktene til strammere pengepolitikk i USA bidrar til forsiktigheten. Amerikansk konsumprisvekst i august ble oppgitt til 3,4 prosent på årsbasis, mens kjerneinflasjonen steg 0,3 prosent gjennom måneden. Etter tallene priset futuresmarkedet inn om lag 90 prosent sannsynlighet for at Federal Reserve ville heve renten med 0,25 prosentpoeng. 49 En amerikansk renteheving fastsetter ikke automatisk renten et europeisk selskap må betale, men strammere globale finansielle forhold kan gi mer uro i kredittmarkedene og hardere konkurranse om investorkapital.

Smale kredittpåslag er et vindu – ikke en garanti

Kredittpåslag viser hvor mye ekstra avkastning investorene krever for å eie mer risikofylt selskapsgjeld fremfor en tryggere referanse. Smale påslag kan gjøre markedet mottakelig for høyrisikoobligasjoner, men gir samtidig lite rom for ytterligere fall som kan kompensere for høyere stats- eller swaprenter.

Derfor kan en utsteder velge å handle mens etterspørselen finnes. Risikoen ved å vente er skjevfordelt: Dersom markedsstemningen snur, kan selskapet møte både høyere referanserenter og et bredere kredittpåslag samtidig.

Tidlig refinansiering blir dermed risikostyring. Selskapet bytter muligheten for lavere renter senere mot større sikkerhet om forfallsprofilen og rentebelastningen nå.

Derfor betyr fastrente mye

Skillet mellom fast og flytende rente er sentralt i refinansieringsbølgen.

Et lån med flytende rente justeres normalt mot en kort referanserente pluss en kredittmargin. Når styrings- og pengemarkedsrentene stiger, kan kontant rentekostnad stige i takt med neste rentejustering. En fastrenteobligasjon kan ha en høyere kupong i utgangspunktet, men låser kostnaden for hele løpetiden.

For et selskap med mye gjeld kan denne forutsigbarheten være verdt prisen. Den gjør det lettere å planlegge kontantbehovet og reduserer faren for at gjentatte rentehevinger tærer på fri kontantstrøm før neste refinansiering.

ZF viser betydningen av selskapsspesifikk risiko

ZF Friedrichshafen viser hvorfor tidspunktet ikke bare handler om makroøkonomi. Den tyske billeverandøren har refinansieringsforpliktelser på mer enn 13 milliarder euro frem til utgangen av tiåret, ifølge rapportering om selskapets resultater. 30

Et selskap med så store framtidige finansieringsbehov har sterke grunner til å spre forfallene og bevare markedsadgangen. Svekkes driften, kan kredittpåslaget stige selv om de generelle markedsrentene slutter å øke. ZF hadde tidligere opplyst at gunstigere refinansieringskostnader ga en viss lettelse. 24

Dette er kjernetrisikoen ved å utsette refinansiering for høyt belånte utstedere: Den framtidige lånekostnaden avhenger ikke bare av sentralbankene, men også av investorenes vurdering av inntjening, gjeldsgrad og robusthet.

Gjeldsspiralen selskapene prøver å unngå

Høyere rentekostnader kan skape en selvforsterkende spiral:

1. Rentekostnaden øker.
2. Fri kontantstrøm og evnen til å betjene gjelden svekkes.
3. Investorer og kredittvurderingsbyråer blir mer bekymret for gjeldsgraden.
4. Kredittpåslaget øker.
5. Refinansiering blir enda dyrere.

Tidlig refinansiering løser ikke et underliggende problem med svak inntjening eller for høy gjeld. Men lengre løpetider og fast rente på deler av gjelden kan redusere risikoen for at selskapet må hente kapital på det verst tenkelige tidspunktet i en slik spiral.

Et globalt marked med store lånebehov

Det brede gjeldsmarkedet gir selskapene enda en grunn til å verdsette et åpent emisjonsvindu. OECD anslår at myndigheter og selskaper vil låne 29 billioner amerikanske dollar i markedene i 2026. Sentralmyndighetenes låneopptak i OECD-landene ventes å øke fra om lag 17 billioner dollar i 2025 til rundt 18 billioner dollar i 2026. 32

Store finansieringsbehov betyr ikke automatisk at markedene stenger. Men de gjør låntakere mer sårbare for endringer i investorenes etterspørsel og avkastningskrav. For selskaper under investeringsgrad blir kontroll på forfallene derfor spesielt viktig.

Kort fortalt

Europas høyrisikolåntakere refinansierer tidlig fordi markedet virker håndterbart i dag, mens utsiktene er mer usikre. ECBs siste renteheving, vedvarende global inflasjonsbekymring og muligheten for ytterligere amerikansk innstramming gjør det mer risikabelt å vente. 1149

For utstedere som ZF, Playtech og Grünenthal kan en høyere rente nå være bedre enn å oppdage senere at markedet er dyrere, at eget kredittpåslag har økt eller at refinansieringskapital er vanskeligere å skaffe. 3