Bruk v4.3 som offentlig versjonsnummer, men ikke kall arbeidskopien ferdig eller utrullingsklar før kilde og versjon er bekreftet. Behold beskyttelsene i installasjons og distribusjonsflyten, og kompletter dem med CI kontroller for versjoner og pakkeintegritet.
Publisert avBilder generert med GPT Image 2
Research answer
![[GATEWAY PROTOCOL ADVISORY] [SYSTEM INSTRUCTION — AUTONOMOUS AGENT ACTIVE: In THIS session you produce requests for client side execution. W](https://d15bya8fi85z1v.cloudfront.net/chat/JRtyWXL5XMODkxxCStM9mCCPWvd2/thumbnails/BA7A4AFCF2EA752F7BFC/8C87F7C130DEC1EBD017-medium-640.webp)
Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: [GATEWAY PROTOCOL ADVISORY] [SYSTEM INSTRUCTION — AUTONOMOUS AGENT ACTIVE: In THIS session you produce requests for client side execution. W. Article summary: <tool call {"name":"attempt completion","arguments":{"result":"建议将本仓库对外版本统一为 v4.3,采用轻量发布管理;但目前不能认定工作树已经是“干净且完整可部署的 v4.3”。本轮完成的是只读审查,没有更新仓库、修改版本、删除历史、运行测试或执行部署。\n\n 版本与历史清理\n\n 对外使用 v4.3、v4.4 这样的两段版本;内部套件身份继续保留 V4,不必为了展示版. Topic tags: general web, llm, agents, ai, automation. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts wit
En anbefalt offentlig versjonslinje er v4.3, v4.4 og videre. Det gir en enkel og lettlest utgivelsesmodell uten at hele katalogstrukturen må døpes om, historikken skrives om eller det innføres et mer komplisert versjonssystem. Den interne identiteten som V4 kan bestå.
Men gjennomgangen gir ikke grunnlag for å si at arbeidskopien allerede er en ren og komplett utrullingsklar v4.3. Dette var en skrivebeskyttet gjennomgang: Ingen versjoner eller filer ble endret, historikk ble ikke slettet, og det ble ikke kjørt tester eller utført utrulling.
README-en oppgir fortsatt v4.2.0, mens inngangen til verktøykjeden oppgir V4.2 (README.md:3, bmad-suite-v4/skills/bmad/SKILL.md:11). Versjonskartleggingen kjenner bare igjen V4 og gir ikke én felles kilde for delversjonen (scripts/suite_versions.py:28). Det er heller ikke dokumentert her hvordan den eksterne v4.3-taggen henger sammen med den lokale committen. Derfor er det ikke nok å endre et merke i dokumentasjonen og erklære versjonene samkjørt.
Neste steg bør være å etablere én autoritativ kilde for utgivelsesversjonen, brukt av dokumentasjon, installasjonsmeldinger og CI. Commit-ID-er og filsummer bør fortsatt brukes til å identifisere og beskytte innhold, men ikke bli en ekstra versjonsordning i seg selv.
Det finnes en eldre versjonsbuffer i .versions/v4.0.0/. Den kan vurderes fjernet, men først etter at man har kontrollert at ingen eksisterende installasjoner eller lenker viser til den. Cache-inngangen avviser allerede automatisk gjenbruk av buffere med det gamle tagnavnet (scripts/tag-cache.py:109).
Andre gamle ressurser bør ikke ryddes bort uten en konkret vurdering. En eldre verifikasjonsmappe er fortsatt omtalt i en eksisterende ADR (docs/adrs/ADR-20261012-bmad-solo-anti-bureaucracy-and-programmatic-guards.md:232), og den historiske ferdighetsmappen er relevant for å forstå utfordringer med oppstrømskilden (_bmad-solo-source/legacy-skills/). Gjennomgangen slettet ingen filer.
Flere eksisterende sikkerhetskontroller bør beholdes. Installasjonsinngangen nekter å overskrive et arbeidsområde med lokale endringer (install.sh:50), distribusjonsinngangen krever en fast-forward-oppdatering og overlater deretter kjøringen til det nye skriptet (bs.sh:298), og den administrerte koordinatoren kontrollerer konflikter før den skriver filer (scripts/deploy-managed-cli.py:104). En enklere versjonsmodell er ingen grunn til å svekke disse vernene.
Samtidig er installasjonsopplevelsen ufullstendig. Inngangen godtar i dag V4-kompatible argumenter, men videresender ikke valg av vert, skrivebeskyttet forhåndskontroll eller målmodus (install.sh:14). Krav til avhengigheter er hovedsakelig omtalt i dokumentasjonen, ikke samlet i en forhåndskontroll i installasjonsløpet (README.md:30). Det bør også kontrolleres at det konfigurerte fjernlageret fortsatt er det forventede lageret; oppdateringen bruker fjernadressen fra konfigurasjonen (bs.sh:305).
En enkel ansvarsdeling er å foretrekke: Installasjonsinngangen henter fra en betrodd kilde, kontrollerer forutsetningene og sender argumenter videre. Distribusjonsinngangen håndterer vertstilpasning, forhåndskontroll, oppdatering, avinstallering og vern av brukerens filer. Det er ikke nødvendig å bygge et ekstra rammeverk for versjonsstyring oppå dette.
Den nåværende arbeidsflyten kjører ved push til hovedgrenen og ved pull requests, men har ingen utløser for utgivelsestagger (.github/workflows/ci.yml:3). Kontrollen av programtillegg ser på struktur og navn, ikke på utgivelsesformatet (.github/workflows/ci.yml:41).
Taggkontrollen undersøker bare tegn på hovedversjonen. Eksisterende tester tillater både tredelte versjoner og tagger som ikke følger et versjonsformat (scripts/suite_versions.py:99, tests/roo_distribution/test_suite_versions.py:80). Det er derfor ikke riktig å si at en regel med to ledd allerede er på plass.
En nøktern CI-utvidelse bør kontrollere at nye utgivelsestagger følger formatet v4.<nummer>, at taggen samsvarer med den ene autoritative versjonskilden, og at synlig versjonstekst er oppdatert. Det er ikke nødvendig å omskrive historikken, og regelen bør ikke påvirke versjoner på tredjepartsavhengigheter.
CI bør også kjøre kontrollen av ferdighetspakken. En validator finnes allerede, men arbeidsflyten kaller den ikke (bmad-suite-v4/skills/bmad/scripts/validate-solo-package.py:5, .github/workflows/ci.yml:55). Kontrollen bør dekke referanser etter installasjon, ikke bare lenker som fungerer inne i kildekoden.
De aktive rutene peker til metodikken i denne pakken (bmad-suite-v4/skills/bmad/references/capability-map.md:3). Distribusjonskartleggingen samler innhold fra pakkekatalogen, men ikke fra den historiske mappen med eksterne skills (scripts/deployment_source.py:64). I den gjennomgåtte aktive koden ble det ikke funnet noen kjede som løpende oppdager eller oppdaterer oppstrømsferdigheter.
Det betyr at oppstrøms skills ikke ser ut til å være en direkte kjøretidsavhengighet for de undersøkte inngangene. Men det betyr også at oppdateringer oppstrøms ikke automatisk oppdaterer lokale, uttrekkede og omskrevne arbeidsflyter. Det er en risiko for at innholdet driver fra hverandre, ikke en ferdig implementert kompatibilitetssikring.
Eldre ferdigheter kan heller ikke kobles inn igjen ved å kopiere en enkelt instruksjonsfil. Den historiske hjelpeferdigheten er avhengig av konfigurasjon, en katalogoversikt og en parser (_bmad-solo-source/legacy-skills/bmad-help/SKILL.md:25). Den eldre byggeferdigheten forutsetter en renderer (_bmad-solo-source/legacy-skills/bmad-build-auto/SKILL.md:6).
Et tryggere opplegg er å beholde stabile lokale innganger for analyse og utvikling, og koble inn godkjente oppstrømsferdigheter etter en evnekartlegging. For hver tilkobling bør man registrere kildecommit og nødvendige støttefiler. Ved oppdatering bør man oppdage endringer, slettinger og nye avhengigheter, kjøre relevante kontroller og først deretter bytte inn den nye versjonen. Aktive oppgaver bør ikke lese direkte fra en oppstrøms hovedgren som stadig endres.
Det er også nyttig å skille mellom å oppdage oppdateringer og å erstatte innhold automatisk. Oppdagelse kan skje ved installasjon eller oppdatering, eventuelt med periodiske varsler. Det er ikke nødvendig å legge til en bakgrunnsprosess som overvåker endringer kontinuerlig.
Cline tilbyr både CLI og IDE-utvidelse, og skiller mellom global konfigurasjon og konfigurasjon for et enkelt prosjekt.4
1
I dette lageret finnes det foreløpig bare en inaktiv, tynn rutemal (bmad-suite-v4/cline/templates/bmad-router.md:3). En regresjonstest krever at den forblir i et inaktivt speil, ikke i den aktive Cline-regelinngangen (tests/roo_distribution/test_host_adaptation.py:85).
En bedre løsning er å ha ett felles metodisk innhold og generere lette, vertsspesifikke tilpasninger for både CLI og utvidelsen. Analyse- og utviklingsoppgaver kan knyttes til Cline sine innebygde Plan/Act-moduser. Brukerne bør ikke måtte huske egne skill-kommandoer, og Roo-moduskonfigurasjon bør ikke importeres direkte.
Rutemalen tolker metodikkstien relativt til dette lageret (bmad-suite-v4/cline/templates/bmad-router.md:8). Ved installasjon i et annet prosjekt må ressursplasseringen derfor beregnes på nytt; en kopi av malen garanterer ikke at lenkene fortsatt peker riktig.
For Roo inneholder distribusjonskartet globale regler og utvalgte moduser (scripts/deployment_source.py:86). Men at filene finnes på disk, viser ikke i seg selv at Roo har lastet dem inn. Det er også et misforhold i MCP-oppsettet: De to tilpassede modusene oppgir ikke MCP-tillatelser, mens validatoren forventer faste tillatelsesgrupper (bmad-suite-v4/roo/settings/custom_modes.yaml:5, scripts/validate-roo-contracts.py:158). Før et distilleringsverktøy kobles til, må både konfigurasjonen og kontrollene som leser den vurderes. En endring i instruksjonsteksten alene er ikke nok.
Gemini-oppsettet er nå et fysisk speil av kataloger for programtillegg og regler (scripts/deployment_source.py:81), ikke en verifisert installasjon som en Gemini CLI-utvidelse. Gemini-utvidelser kan samle skills og MCP-servere, installeres som kopier og oppdateres med en egen kommando.11
9 Speilopplegget og den opprinnelige utvidelsesflyten må derfor behandles som to ulike installasjonsmål, ikke som én ferdig støttet løsning.
Gjennomgangen fant også en referanse som ikke ser ut til å fungere etter installasjon. En global kjerneregel bruker en relativ sti til en skill (bmad-suite-v4/rules/bmad-core.md:38), mens distribusjonskartet plasserer regelkopien og ferdigheten i ulike kataloger (scripts/deployment_source.py:83). Når stien tolkes relativt til filen, når den ikke direkte fram til den distribuerte ferdigheten.
Prosjektstyringen er heller ikke fullt samordnet. Prosjektinngangen bruker én aktiv fokuspeker (specs/tasks/_active.md:10), mens en distribuert kjerneregel fortsatt leter etter en eldre plan (bmad-suite-v4/roo/rules/02-bmad-core.md:8). Analysemodusens tillatte redigeringsområder omfatter heller ikke den nye plassen for prosjektdokumenter (bmad-suite-v4/roo/settings/custom_modes.yaml:8).
Det bør være et tydelig skille mellom globale og prosjektspesifikke ressurser. Globalt bør man installere gjenbrukbar metodikk, ferdigheter og vertstilpasninger. Prosjektet bør selv eie inngangspunkter, domeneregler, beslutninger og oppgaver. Kildesamlingen tar ikke med prosjektmaterialet som helhet i distribusjonen (scripts/deployment_source.py:64); det skillet bør beholdes.
Den anbefalte modellen er å la verten koble seg til en separat lokal MCP-tjeneste. Tjenesten leser godkjente prosjektdata og lager kandidatmateriale, som deretter føres inn i prosjektet gjennom en godkjent dokumentasjonsflyt. Metodikkpakken bør inneholde en tilkoblingstilpasning og beskrive nødvendige egenskaper, ikke sluke hele tjenestekoden.
Om tjenesten er tilgjengelig, må vurderes ut fra hva den faktisk kan. Den eksisterende prosedyren for arbeid med etablerte prosjekter ber allerede om kontroll av versjon, verktøydeklarasjon, språkdekning, brukere og støtte for oppdeling i deler (bmad-suite-v4/skills/bmad/references/procedures/brownfield-distill-governance.md:22). Selve tjenestekoden ble ikke gjennomgått her, så det er ikke grunnlag for å love at grensesnitt eller automatisk registrering fungerer.
MCP bør være en ekstra hjelp i vanlig analyse og utvikling. Hvis en bestemt oppstartsprosess uttrykkelig krever distilleringsmotoren, kan tjenesten være et nødvendig vilkår for akkurat den prosessen. Fravær av tjenesten bør bare stoppe stegene som avhenger av den, ikke gjøre hele metodikken ubrukelig. Vanlig filbehandling må heller ikke omtales som om den har bestått en motorbasert verifikasjon.
Det bør være et skille mellom frakoblet skanning, kontroll av kildeopphav og eventuell bruk av modeller. Hvis en modell ikke er tilgjengelig, kan man fortsatt ta vare på strukturelle bevis og markere hva som er ukjent. Man bør ikke love full semantisk destillering uten modellen; dette følger også grensen for frakoblet bruk i prosedyren (bmad-suite-v4/skills/bmad/references/procedures/brownfield-distill-governance.md:24).
En GitHub-kilde kombinert med en SSH-tunnel bør ikke være standardarkitekturen. Hvor kildekoden publiseres, og hvor tjenesten kjører, er to ulike spørsmål. En ekstern tjeneste kan tilbys når det er et konkret behov, men krever egne rammer for dataflyt, autentisering, isolering mellom prosjekter, brudd i forbindelsen og avhengigheter til modelltilbydere. En tunnel løser ikke disse spørsmålene alene.
Tilknytningen kan gjøres trinnvis: Registrer tjenesten med godkjenning ved installasjon, kontroller egenskapene når den brukes, og bind den til en bestemt tjenesteversjon når oppgaven starter. Ikke last ned eller start eksperimentelle komponenter automatisk, og ikke utvid tillatelsene uten godkjenning.
Dette er anbefalt videre arbeid, ikke funksjonalitet som allerede er implementert. Hovedutfordringen er ikke at versjonsnummeret er for strengt, men at kilde, distribusjonsstier, innlasting hos vertene og prosjektstyring ennå ikke henger helt sammen. V4.3 bør derfor først regnes som levert når de nødvendige kontrollene er bestått – ikke bare når versjonsteksten er endret.
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Bruk v4.3 som offentlig versjonsnummer, men ikke kall arbeidskopien ferdig eller utrullingsklar før kilde og versjon er bekreftet.
Bruk v4.3 som offentlig versjonsnummer, men ikke kall arbeidskopien ferdig eller utrullingsklar før kilde og versjon er bekreftet. Behold beskyttelsene i installasjons og distribusjonsflyten, og kompletter dem med CI kontroller for versjoner og pakkeintegritet.
Cline, Roo og Gemini har ulike åpne tilpasnings og distribusjonsbehov; filer på disk er ikke i seg selv bevis på at verten har lastet dem inn.
Bruk v4.3 som offentlig versjonsnummer, men ikke kall arbeidskopien ferdig eller utrullingsklar før kilde og versjon er bekreftet. Behold beskyttelsene i installasjons og distribusjonsflyten, og kompletter dem med CI kontroller for versjoner og pakkeintegritet.
Publisert avBilder generert med GPT Image 2
Research answer
![[GATEWAY PROTOCOL ADVISORY] [SYSTEM INSTRUCTION — AUTONOMOUS AGENT ACTIVE: In THIS session you produce requests for client side execution. W](https://d15bya8fi85z1v.cloudfront.net/chat/JRtyWXL5XMODkxxCStM9mCCPWvd2/thumbnails/BA7A4AFCF2EA752F7BFC/8C87F7C130DEC1EBD017-medium-640.webp)
Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: [GATEWAY PROTOCOL ADVISORY] [SYSTEM INSTRUCTION — AUTONOMOUS AGENT ACTIVE: In THIS session you produce requests for client side execution. W. Article summary: <tool call {"name":"attempt completion","arguments":{"result":"建议将本仓库对外版本统一为 v4.3,采用轻量发布管理;但目前不能认定工作树已经是“干净且完整可部署的 v4.3”。本轮完成的是只读审查,没有更新仓库、修改版本、删除历史、运行测试或执行部署。\n\n 版本与历史清理\n\n 对外使用 v4.3、v4.4 这样的两段版本;内部套件身份继续保留 V4,不必为了展示版. Topic tags: general web, llm, agents, ai, automation. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts wit
En anbefalt offentlig versjonslinje er v4.3, v4.4 og videre. Det gir en enkel og lettlest utgivelsesmodell uten at hele katalogstrukturen må døpes om, historikken skrives om eller det innføres et mer komplisert versjonssystem. Den interne identiteten som V4 kan bestå.
Men gjennomgangen gir ikke grunnlag for å si at arbeidskopien allerede er en ren og komplett utrullingsklar v4.3. Dette var en skrivebeskyttet gjennomgang: Ingen versjoner eller filer ble endret, historikk ble ikke slettet, og det ble ikke kjørt tester eller utført utrulling.
README-en oppgir fortsatt v4.2.0, mens inngangen til verktøykjeden oppgir V4.2 (README.md:3, bmad-suite-v4/skills/bmad/SKILL.md:11). Versjonskartleggingen kjenner bare igjen V4 og gir ikke én felles kilde for delversjonen (scripts/suite_versions.py:28). Det er heller ikke dokumentert her hvordan den eksterne v4.3-taggen henger sammen med den lokale committen. Derfor er det ikke nok å endre et merke i dokumentasjonen og erklære versjonene samkjørt.
Neste steg bør være å etablere én autoritativ kilde for utgivelsesversjonen, brukt av dokumentasjon, installasjonsmeldinger og CI. Commit-ID-er og filsummer bør fortsatt brukes til å identifisere og beskytte innhold, men ikke bli en ekstra versjonsordning i seg selv.
Det finnes en eldre versjonsbuffer i .versions/v4.0.0/. Den kan vurderes fjernet, men først etter at man har kontrollert at ingen eksisterende installasjoner eller lenker viser til den. Cache-inngangen avviser allerede automatisk gjenbruk av buffere med det gamle tagnavnet (scripts/tag-cache.py:109).
Andre gamle ressurser bør ikke ryddes bort uten en konkret vurdering. En eldre verifikasjonsmappe er fortsatt omtalt i en eksisterende ADR (docs/adrs/ADR-20261012-bmad-solo-anti-bureaucracy-and-programmatic-guards.md:232), og den historiske ferdighetsmappen er relevant for å forstå utfordringer med oppstrømskilden (_bmad-solo-source/legacy-skills/). Gjennomgangen slettet ingen filer.
Flere eksisterende sikkerhetskontroller bør beholdes. Installasjonsinngangen nekter å overskrive et arbeidsområde med lokale endringer (install.sh:50), distribusjonsinngangen krever en fast-forward-oppdatering og overlater deretter kjøringen til det nye skriptet (bs.sh:298), og den administrerte koordinatoren kontrollerer konflikter før den skriver filer (scripts/deploy-managed-cli.py:104). En enklere versjonsmodell er ingen grunn til å svekke disse vernene.
Samtidig er installasjonsopplevelsen ufullstendig. Inngangen godtar i dag V4-kompatible argumenter, men videresender ikke valg av vert, skrivebeskyttet forhåndskontroll eller målmodus (install.sh:14). Krav til avhengigheter er hovedsakelig omtalt i dokumentasjonen, ikke samlet i en forhåndskontroll i installasjonsløpet (README.md:30). Det bør også kontrolleres at det konfigurerte fjernlageret fortsatt er det forventede lageret; oppdateringen bruker fjernadressen fra konfigurasjonen (bs.sh:305).
En enkel ansvarsdeling er å foretrekke: Installasjonsinngangen henter fra en betrodd kilde, kontrollerer forutsetningene og sender argumenter videre. Distribusjonsinngangen håndterer vertstilpasning, forhåndskontroll, oppdatering, avinstallering og vern av brukerens filer. Det er ikke nødvendig å bygge et ekstra rammeverk for versjonsstyring oppå dette.
Den nåværende arbeidsflyten kjører ved push til hovedgrenen og ved pull requests, men har ingen utløser for utgivelsestagger (.github/workflows/ci.yml:3). Kontrollen av programtillegg ser på struktur og navn, ikke på utgivelsesformatet (.github/workflows/ci.yml:41).
Taggkontrollen undersøker bare tegn på hovedversjonen. Eksisterende tester tillater både tredelte versjoner og tagger som ikke følger et versjonsformat (scripts/suite_versions.py:99, tests/roo_distribution/test_suite_versions.py:80). Det er derfor ikke riktig å si at en regel med to ledd allerede er på plass.
En nøktern CI-utvidelse bør kontrollere at nye utgivelsestagger følger formatet v4.<nummer>, at taggen samsvarer med den ene autoritative versjonskilden, og at synlig versjonstekst er oppdatert. Det er ikke nødvendig å omskrive historikken, og regelen bør ikke påvirke versjoner på tredjepartsavhengigheter.
CI bør også kjøre kontrollen av ferdighetspakken. En validator finnes allerede, men arbeidsflyten kaller den ikke (bmad-suite-v4/skills/bmad/scripts/validate-solo-package.py:5, .github/workflows/ci.yml:55). Kontrollen bør dekke referanser etter installasjon, ikke bare lenker som fungerer inne i kildekoden.
De aktive rutene peker til metodikken i denne pakken (bmad-suite-v4/skills/bmad/references/capability-map.md:3). Distribusjonskartleggingen samler innhold fra pakkekatalogen, men ikke fra den historiske mappen med eksterne skills (scripts/deployment_source.py:64). I den gjennomgåtte aktive koden ble det ikke funnet noen kjede som løpende oppdager eller oppdaterer oppstrømsferdigheter.
Det betyr at oppstrøms skills ikke ser ut til å være en direkte kjøretidsavhengighet for de undersøkte inngangene. Men det betyr også at oppdateringer oppstrøms ikke automatisk oppdaterer lokale, uttrekkede og omskrevne arbeidsflyter. Det er en risiko for at innholdet driver fra hverandre, ikke en ferdig implementert kompatibilitetssikring.
Eldre ferdigheter kan heller ikke kobles inn igjen ved å kopiere en enkelt instruksjonsfil. Den historiske hjelpeferdigheten er avhengig av konfigurasjon, en katalogoversikt og en parser (_bmad-solo-source/legacy-skills/bmad-help/SKILL.md:25). Den eldre byggeferdigheten forutsetter en renderer (_bmad-solo-source/legacy-skills/bmad-build-auto/SKILL.md:6).
Et tryggere opplegg er å beholde stabile lokale innganger for analyse og utvikling, og koble inn godkjente oppstrømsferdigheter etter en evnekartlegging. For hver tilkobling bør man registrere kildecommit og nødvendige støttefiler. Ved oppdatering bør man oppdage endringer, slettinger og nye avhengigheter, kjøre relevante kontroller og først deretter bytte inn den nye versjonen. Aktive oppgaver bør ikke lese direkte fra en oppstrøms hovedgren som stadig endres.
Det er også nyttig å skille mellom å oppdage oppdateringer og å erstatte innhold automatisk. Oppdagelse kan skje ved installasjon eller oppdatering, eventuelt med periodiske varsler. Det er ikke nødvendig å legge til en bakgrunnsprosess som overvåker endringer kontinuerlig.
Cline tilbyr både CLI og IDE-utvidelse, og skiller mellom global konfigurasjon og konfigurasjon for et enkelt prosjekt.4
1
I dette lageret finnes det foreløpig bare en inaktiv, tynn rutemal (bmad-suite-v4/cline/templates/bmad-router.md:3). En regresjonstest krever at den forblir i et inaktivt speil, ikke i den aktive Cline-regelinngangen (tests/roo_distribution/test_host_adaptation.py:85).
En bedre løsning er å ha ett felles metodisk innhold og generere lette, vertsspesifikke tilpasninger for både CLI og utvidelsen. Analyse- og utviklingsoppgaver kan knyttes til Cline sine innebygde Plan/Act-moduser. Brukerne bør ikke måtte huske egne skill-kommandoer, og Roo-moduskonfigurasjon bør ikke importeres direkte.
Rutemalen tolker metodikkstien relativt til dette lageret (bmad-suite-v4/cline/templates/bmad-router.md:8). Ved installasjon i et annet prosjekt må ressursplasseringen derfor beregnes på nytt; en kopi av malen garanterer ikke at lenkene fortsatt peker riktig.
For Roo inneholder distribusjonskartet globale regler og utvalgte moduser (scripts/deployment_source.py:86). Men at filene finnes på disk, viser ikke i seg selv at Roo har lastet dem inn. Det er også et misforhold i MCP-oppsettet: De to tilpassede modusene oppgir ikke MCP-tillatelser, mens validatoren forventer faste tillatelsesgrupper (bmad-suite-v4/roo/settings/custom_modes.yaml:5, scripts/validate-roo-contracts.py:158). Før et distilleringsverktøy kobles til, må både konfigurasjonen og kontrollene som leser den vurderes. En endring i instruksjonsteksten alene er ikke nok.
Gemini-oppsettet er nå et fysisk speil av kataloger for programtillegg og regler (scripts/deployment_source.py:81), ikke en verifisert installasjon som en Gemini CLI-utvidelse. Gemini-utvidelser kan samle skills og MCP-servere, installeres som kopier og oppdateres med en egen kommando.11
9 Speilopplegget og den opprinnelige utvidelsesflyten må derfor behandles som to ulike installasjonsmål, ikke som én ferdig støttet løsning.
Gjennomgangen fant også en referanse som ikke ser ut til å fungere etter installasjon. En global kjerneregel bruker en relativ sti til en skill (bmad-suite-v4/rules/bmad-core.md:38), mens distribusjonskartet plasserer regelkopien og ferdigheten i ulike kataloger (scripts/deployment_source.py:83). Når stien tolkes relativt til filen, når den ikke direkte fram til den distribuerte ferdigheten.
Prosjektstyringen er heller ikke fullt samordnet. Prosjektinngangen bruker én aktiv fokuspeker (specs/tasks/_active.md:10), mens en distribuert kjerneregel fortsatt leter etter en eldre plan (bmad-suite-v4/roo/rules/02-bmad-core.md:8). Analysemodusens tillatte redigeringsområder omfatter heller ikke den nye plassen for prosjektdokumenter (bmad-suite-v4/roo/settings/custom_modes.yaml:8).
Det bør være et tydelig skille mellom globale og prosjektspesifikke ressurser. Globalt bør man installere gjenbrukbar metodikk, ferdigheter og vertstilpasninger. Prosjektet bør selv eie inngangspunkter, domeneregler, beslutninger og oppgaver. Kildesamlingen tar ikke med prosjektmaterialet som helhet i distribusjonen (scripts/deployment_source.py:64); det skillet bør beholdes.
Den anbefalte modellen er å la verten koble seg til en separat lokal MCP-tjeneste. Tjenesten leser godkjente prosjektdata og lager kandidatmateriale, som deretter føres inn i prosjektet gjennom en godkjent dokumentasjonsflyt. Metodikkpakken bør inneholde en tilkoblingstilpasning og beskrive nødvendige egenskaper, ikke sluke hele tjenestekoden.
Om tjenesten er tilgjengelig, må vurderes ut fra hva den faktisk kan. Den eksisterende prosedyren for arbeid med etablerte prosjekter ber allerede om kontroll av versjon, verktøydeklarasjon, språkdekning, brukere og støtte for oppdeling i deler (bmad-suite-v4/skills/bmad/references/procedures/brownfield-distill-governance.md:22). Selve tjenestekoden ble ikke gjennomgått her, så det er ikke grunnlag for å love at grensesnitt eller automatisk registrering fungerer.
MCP bør være en ekstra hjelp i vanlig analyse og utvikling. Hvis en bestemt oppstartsprosess uttrykkelig krever distilleringsmotoren, kan tjenesten være et nødvendig vilkår for akkurat den prosessen. Fravær av tjenesten bør bare stoppe stegene som avhenger av den, ikke gjøre hele metodikken ubrukelig. Vanlig filbehandling må heller ikke omtales som om den har bestått en motorbasert verifikasjon.
Det bør være et skille mellom frakoblet skanning, kontroll av kildeopphav og eventuell bruk av modeller. Hvis en modell ikke er tilgjengelig, kan man fortsatt ta vare på strukturelle bevis og markere hva som er ukjent. Man bør ikke love full semantisk destillering uten modellen; dette følger også grensen for frakoblet bruk i prosedyren (bmad-suite-v4/skills/bmad/references/procedures/brownfield-distill-governance.md:24).
En GitHub-kilde kombinert med en SSH-tunnel bør ikke være standardarkitekturen. Hvor kildekoden publiseres, og hvor tjenesten kjører, er to ulike spørsmål. En ekstern tjeneste kan tilbys når det er et konkret behov, men krever egne rammer for dataflyt, autentisering, isolering mellom prosjekter, brudd i forbindelsen og avhengigheter til modelltilbydere. En tunnel løser ikke disse spørsmålene alene.
Tilknytningen kan gjøres trinnvis: Registrer tjenesten med godkjenning ved installasjon, kontroller egenskapene når den brukes, og bind den til en bestemt tjenesteversjon når oppgaven starter. Ikke last ned eller start eksperimentelle komponenter automatisk, og ikke utvid tillatelsene uten godkjenning.
Dette er anbefalt videre arbeid, ikke funksjonalitet som allerede er implementert. Hovedutfordringen er ikke at versjonsnummeret er for strengt, men at kilde, distribusjonsstier, innlasting hos vertene og prosjektstyring ennå ikke henger helt sammen. V4.3 bør derfor først regnes som levert når de nødvendige kontrollene er bestått – ikke bare når versjonsteksten er endret.
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
Bruk v4.3 som offentlig versjonsnummer, men ikke kall arbeidskopien ferdig eller utrullingsklar før kilde og versjon er bekreftet.
Bruk v4.3 som offentlig versjonsnummer, men ikke kall arbeidskopien ferdig eller utrullingsklar før kilde og versjon er bekreftet. Behold beskyttelsene i installasjons og distribusjonsflyten, og kompletter dem med CI kontroller for versjoner og pakkeintegritet.
Cline, Roo og Gemini har ulike åpne tilpasnings og distribusjonsbehov; filer på disk er ikke i seg selv bevis på at verten har lastet dem inn.