Advarer mot AI-bølge på 3.000 milliarder dollar: Ser klare spor av dotcom-krasjet

Den tydeligste parallellen til slutten av 1990-tallet er at selskaper med enorm oppmerksomhet og høye verdsettelser går på børs før de har dokumentert lønnsomhet.

Under dotcom-boomen ble markedet fylt av internettselskaper med store vekstambisjoner, men uten reelle overskudd. I dag representerer SpaceX, OpenAI og Anthropic samlet mer enn 3.000 milliarder dollar i målrettet verdsettelse, mens den samlede lønnsomheten er nær null .

SpaceX alene rapporterte et nettotap på 4,28 milliarder dollar i første kvartal 2026 og har et akkumulert underskudd på 41,3 milliarder dollar . OpenAI ventes å tape omtrent 14 milliarder dollar i år, og selskapet ventes ikke å bli lønnsomt før tidligst i 2030 . Anthropic, som har levert en konfidensiell søknad om børsnotering, går også med underskudd .

Avstanden mellom verdsettelse og dagens resultater er betydelig. Med en målverdi på 1.750 milliarder dollar ville SpaceX blitt priset til omtrent 110 ganger den rapporterte omsetningen for 2025 . Regnestykket er dermed i stor grad basert på fremtidige prognoser – den samme typen logikk som under dotcom-perioden ble forklart med at «den nye økonomien» fulgte andre regler.

2. Børsnoteringsbølgen kan være et signal om markedstopp

TS Lombard viser til historiske data fra det amerikanske finanstilsynet SEC, som tyder på at kraftige økninger i antallet børsnoteringer ofte har kommet rundt store markedstopper . Ifølge analysehuset ble både dotcom-krasjet og bjørnemarkedet i 2022 innledet av en opphopning av børsnoteringer nær markedstoppene.

Børsnoteringsplanene for 2026 er ikke bare omfattende – de kan bli historisk store. Den samlede kapitalinnhentingen fra SpaceX, OpenAI og Anthropic ventes å nærme seg 200 milliarder dollar . SpaceX alene skal etter planen hente inn opptil 75 milliarder dollar, mer enn dobbelt så mye som rekorden fra Saudi Aramcos børsnotering i 2019 . I løpet av ett kvartal kan markedet i verste fall måtte absorbere nær en halv billion dollar i nye aksjer fra de tre selskapene .

TS Lombards poeng er at når gründere, tidlige investorer og andre eksisterende eiere begynner å selge seg ned nær historiske toppnivåer, kan mye av risikoen bli flyttet over på nye børsinvestorer.

3. Et marked dominert av noen få AI-aksjer

På samme måte som en liten gruppe teknologiselskaper dominerte Nasdaq på slutten av 1990-tallet, har et smalt knippe AI-aksjer stått for hele 79 prosent av oppgangen i S&P 500 siden utgangen av 2022 . Samtidig gikk 61 prosent av den globale venturekapitalen til AI-selskaper i 2025 .

Kapitalflyten minner om dotcom-perioden, da store deler av risikovillig kapital ble kanalisert inn i internettselskaper. En slik konsentrasjon gjør markedet mer sårbart: Hvis den ledende sektoren får problemer, er det færre andre deler av markedet som kan dempe fallet.

AI-aksjer utgjør nå en rekordstor andel av S&P 500. Det øker risikoen for at en nedtur i sektoren kan forplante seg videre og utløse større, samlede kursfall .

4. En mulig lock-up-bølge på nær 500 milliarder dollar

En mindre synlig, men potensielt betydelig risiko ligger i de såkalte lock-up-periodene. Når et selskap børsnoteres, må tidlige investorer og ansatte vanligvis vente mellom 90 og 180 dager før de kan selge aksjene sine.

Når disse sperreperiodene utløper, kan store mengder aksjer bli tilgjengelige i markedet. Analytikere anslår at lock-up-utløp i forbindelse med AI-bølgen kan frigjøre nær 500 milliarder dollar i aksjetilbud .

TS Lombard mener dette minner direkte om slutten av 1990-tallet. Den gang bidro en bølge av innside- og investorsalg etter utløpte lock-up-perioder til å markere toppen av dotcom-boblen . Den strukturelle risikoen er den samme: store mengder nye aksjer møter et marked der verdsettelsene allerede er høye og fundamentale resultater kan begynne å svekkes.

5. Verdier bygget på fortellingen – ikke dagens inntjening

Den mest skjønnsmessige, men kanskje også mest gjenkjennelige parallellen, er verdsettelsen basert på en fortelling om fremtiden.

SpaceX’ prospekt nevner blant annet mulige fremtidige inntekter fra asteroidegruvedrift, energiproduksjon på Månen og passasjertransport til Mars . Samtidig er selskapets nåværende bunnlinje kraftig negativ, blant annet som følge av kostnadene knyttet til fusjonen med xAI i februar 2026 .

Med en målverdi på 1.750 milliarder dollar ville SpaceX vært større enn Microsoft og bare ligget bak Apple og Nvidia målt i børsverdi – til tross for et nettotap i første kvartal 2026 som nesten tilsvarte hele tapet for 2025 .

OpenAI og Anthropic er på sin side avhengige av prognoser om fortsatt eksplosiv inntektsvekst i et offentlig marked der forretningsmodellene ennå ikke er fullt utprøvd . Det minner om dotcom-tidens idé om at overskudd ikke var viktig fordi selskapene befant seg i et «nytt paradigme».

En advarsel – ikke en fasit

TS Lombards analyse er én vurdering, ikke en garanti for at historien vil gjenta seg. AI-optimistene kan vise til reell inntektsvekst og sterk etterspørsel etter infrastruktur. SpaceX økte for eksempel inntektene med rundt 65 prosent fra året før i første kvartal 2026 .

Forskjellen fra dotcom-epoken er også at AI faktisk kan bli en grunnleggende teknologi på tvers av mange bransjer. Historien rimer, men den gjentar seg sjelden helt ordrett.

Det sentrale spørsmålet for 2026 er derfor om de offentlige markedene klarer å absorbere en bølge av AI-noteringer verdt over 3.000 milliarder dollar uten en kraftig korreksjon. For investorer blir svaret trolig avgjort av tre ting: om inntektsveksten holder seg, om selskapene nærmer seg lønnsomhet, og hva som skjer når lock-up-periodene utløper.