Sonys sammenligning handler først og fremst om inngangspris. En kraftig gaming-PC krever normalt flere separate komponenter, mens konsollen leveres som en ferdig og optimalisert spillplattform. Sony mener derfor at PS5 fortsatt gir mye ytelse for pengene, selv om den ikke lenger er like billig som da den ble lansert.
Selskapet peker også på to andre fordeler:
Med andre ord mener Sony at forskjellen mellom konsoll og PC først og fremst ligger i enkelhet, optimalisering og pris – ikke i om spillene leveres på en fysisk plate.
Sony økte PS5-prisene to ganger i løpet av tolv måneder. Den siste økningen ble varslet i mars 2026 og trådte i kraft 2. april i USA . Alle modellene fikk 100 dollar høyere pris:
Sony har knyttet prispresset til den globale mangelen på minnebrikker. AI-datasentre kjøper store mengder DRAM og NAND, og det har gjort det dyrere og vanskeligere å sikre komponenter til forbrukerelektronikk .
Problemet gjelder ikke bare Sony. Microsoft, Nintendo, Asus og MSI har også økt prisene på spillrelatert maskinvare som følge av de samme kostnadspresset . En markedsanalyse fra Kearney anslår at full bedring i minnemarkedet i verste fall kan ligge så langt frem som 2030 .
Prisøkningene ser samtidig ut til å ha rammet PS5-salget. Sony solgte 1,5 millioner konsoller i fjerde kvartal av regnskapsåret 2025, 46 prosent færre enn året før. Spilldivisjonens samlede inntekter for hele regnskapsåret holdt seg likevel stabile på 4,69 billioner yen, tilsvarende rundt 29,9 milliarder dollar .
Nye spill skal etter dette selges på to måter:
Spill som allerede er lansert, eller som kommer ut før skjæringsdatoen, blir ikke berørt og kan fortsatt selges fysisk .
Sony begrunner beslutningen med at digital distribusjon allerede dominerer. Nesten fire av fem kjøp av fullversjoner på PS5 skjer digitalt . Selskapet beskriver derfor overgangen som en naturlig utvikling i takt med endrede forbrukervaner, og Tao sier at den ikke ventes å påvirke PlayStation-virksomheten .
Forhandlere kan dessuten fortsatt ha PlayStation-produkter i butikkhyllene. Utgivere kan sende esker med en kode inni, selv om esken ikke inneholder en plate .
Reaksjonene fra spillere har vært langt mindre positive enn Sonys forklaring. På sosiale medier, forum og i kommentarfelt har mange uttrykt bekymring for spillbevaring, videresalg og muligheten til å låne bort spill .
Kritikken handler også om kontroll. Et fysisk spill kan vanligvis kjøpes brukt, samles på hyllen og spilles uten at hele kjøpsprosessen er knyttet til én digital konto. Digitale kjøp gir i større grad plattforminnehaveren kontroll over tilgang, priser og distribusjon.
Sony har erkjent misnøyen, men har ikke signalisert noen helomvending. Tao sa at selskapet vil gå «forsiktig videre» med beslutningen, samtidig som hun gjentok at digitaliseringen av innhold er den viktigste drivkraften . Kotaku beskrev fortsatt en tydelig gruppe sinte fans som protesterer mot overgangen til en heldigital PlayStation .
The Verge omtalte beslutningen som at Sony «dreper» fysiske PlayStation-spill, mens CNBC kalte den et betydelig slag mot markedet for fysiske spill . TechCrunch og Engadget mener overgangen samtidig peker mot en fremtidig PlayStation-konsoll uten innebygd støtte for fysiske spill, selv om Sony ikke har bekreftet detaljer om en eventuell PS6 .
Microsoft og Xbox har ikke kunngjort en tilsvarende full avvikling av fysiske spill. Likevel kan Sonys beslutning få betydning for hele konsollmarkedet dersom digitale kjøp fortsetter å dominere.
For Sony er regnestykket enkelt: Digital distribusjon passer bedre med dagens kjøpsvaner, mens konsollen fortsatt skal være billigere og enklere enn en avansert PC. For spillere som verdsetter fysiske samlinger, bruktmarked og reelt eierskap, markerer januar 2028 derimot slutten på en viktig del av PlayStation-æraen.