Han bygget resonnementet sitt på flere punkter:
«For en person som har bygget karriere, fellesskap, identitet og virksomhet rundt Ethereum, er ikke dette et valg som tas lett», skrev Hoffman . Salget markerte dermed slutten på hans egen investeringsoppfatning – ikke en full avvisning av økosystemet.
Hoffman solgte ikke bare ETH uten en plan. Han opplyste at rundt halvparten av salgssummen umiddelbart ble fordelt på fire tokens: VVV, NEAR, ZEC og HYPE. Den resterende halvparten brukte han senere på LIT, det opprinnelige tokenet til den desentraliserte børsen Lighter .
Porteføljen viser en tydelig dreining mot prosjekter Hoffman mener har større relativ oppside i et marked med mange konkurrerende blokkjeder. Tokenene dekker blant annet lag 1-protokoller, personvernorienterte prosjekter og infrastruktur for desentralisert finans – en satsing på at verdiskapingen vil fortsette å spre seg mellom flere økosystemer, fremfor å samles i Ethereum .
Hoffman fremhevet Lighter spesielt. Han sammenlignet den nullkunnskapsbaserte børsmodellen med hvordan Robinhood utfordret tradisjonelle meglerkostnader, og mente Lighter har en sterk konkurranseposisjon innen desentralisert finans .
ETH var allerede under press da Hoffman offentliggjorde salget. Tokenet hadde falt nær 60 prosent fra en historisk topp like under 5 000 dollar til omtrent 1 875–2 000 dollar på tidspunktet for kunngjøringen .
Selve salget var trolig ikke stort nok til å utløse et markedsbevegende prissjokk. Men det forsterket et allerede svakt sentiment . Når en av Ethereums mest høylytte tilhengere selger seg helt ut, blir signalet likevel vanskelig å ignorere: Selv en svært engasjert forkjemper ser begrenset oppside i ETH på kortere sikt.
On-chain-data i begynnelsen av juni viste samtidig færre aktive adresser, stigende beholdninger på kryptobørser og et fall på rundt 14 prosent for ETH den foregående måneden . Tallene beviser ikke at Hoffman hadde rett, men de bidro til å gi salget større gjennomslag i markedet.
Hoffmans beslutning handler derfor om mer enn én investors portefølje. Den har satt fart i en grunnleggende diskusjon om hvordan Ethereum skaper verdi – og hvem som faktisk får ta del i den.
Reaksjonene kom raskt. Enkelte i miljøet anklaget Hoffman for å ha solgt seg ut samtidig som han offentlig fortsatte å uttrykke sterk tro på Ethereum. Kritikere mente at dette var å «dumpe på småsparere», og at en profilert medieperson hadde brutt tilliten til publikum .
Kritikken handler ikke bare om transaksjonen, men om informasjonsasymmetrien i kryptomarkedet: En kjent forkjemper kan ha langt bedre oversikt over egen strategi enn følgerne som fortsatt sitter med tokenet.
Bankless-medgründer Ryan Sean Adams beskrev salget som «slutten på en æra» . Tidligere Ethereum-kjerneutvikler Eric Connor hadde en mer pragmatisk reaksjon. Han sa at han ikke klandret Hoffman, og viste til at ETH hadde gjort det «svært mye svakere enn kryptomarkedet generelt» over flere år . Connor knyttet underprestasjonen i større grad til salgspress fra tidlige Ethereum-millionærer enn til grunnleggende svakheter ved protokollen.
Den viktigste diskusjonen gjelder såkalt value accrual – altså om vekst i nettverket faktisk tilfaller ETH-tokenet.
Ethereum kan få mer aktivitet på lag 2, flere stablecoins og flere applikasjoner, uten at ETH nødvendigvis får tilsvarende verdiløft. I Hoffmans «giver, ikke taker»-modell lekker verdiene i stor grad ut til rollups og applikasjoner i stedet for å bli værende på hovedlaget .
Det skaper et mulig skille mellom Ethereum som teknologi og ETH som investeringsobjekt. Dersom nettverket vokser, men tokenet står stille, blir det vanskeligere å bruke nettverkets adopsjon alene som argument for å eie ETH.
Salget ga også nytt liv til Hoffmans tidligere kritikk av Ethereum Foundation og miljøets ledelse. Da ETH kortvarig falt til 1 415 dollar i april 2025, anklaget han ledelsen og kulturen for å «drive bort brukere og utviklere» og ba om en kursendring .
Etter at han solgte seg helt ut, ble kritikken tolket som mer enn bare en offentlig meningsytring. For mange fremsto porteføljevalget også som en konkret mistillitserklæring til Ethereums nåværende retning.
Hoffmans salg avgjør ikke alene om ETH er over- eller undervurdert. Men det synliggjør en utfordring Ethereum ikke lenger kan vri seg unna: Nettverkets suksess må ikke bare måles i aktivitet og bruk – investorer vil også vite hvordan denne suksessen tilfaller selve tokenet.
Spørsmålene som står igjen, er derfor større enn hvorfor én kjent investor solgte:
Hoffmans svar er tydelig: Han tror fortsatt på Ethereum-nettverket. Det han ikke lenger tror på, er at nettverkets videre suksess automatisk vil gi ETH en ny, stor reprising.
Han bygget resonnementet sitt på flere punkter:
«For en person som har bygget karriere, fellesskap, identitet og virksomhet rundt Ethereum, er ikke dette et valg som tas lett», skrev Hoffman . Salget markerte dermed slutten på hans egen investeringsoppfatning – ikke en full avvisning av økosystemet.
Hoffman solgte ikke bare ETH uten en plan. Han opplyste at rundt halvparten av salgssummen umiddelbart ble fordelt på fire tokens: VVV, NEAR, ZEC og HYPE. Den resterende halvparten brukte han senere på LIT, det opprinnelige tokenet til den desentraliserte børsen Lighter .
Porteføljen viser en tydelig dreining mot prosjekter Hoffman mener har større relativ oppside i et marked med mange konkurrerende blokkjeder. Tokenene dekker blant annet lag 1-protokoller, personvernorienterte prosjekter og infrastruktur for desentralisert finans – en satsing på at verdiskapingen vil fortsette å spre seg mellom flere økosystemer, fremfor å samles i Ethereum .
Hoffman fremhevet Lighter spesielt. Han sammenlignet den nullkunnskapsbaserte børsmodellen med hvordan Robinhood utfordret tradisjonelle meglerkostnader, og mente Lighter har en sterk konkurranseposisjon innen desentralisert finans .
ETH var allerede under press da Hoffman offentliggjorde salget. Tokenet hadde falt nær 60 prosent fra en historisk topp like under 5 000 dollar til omtrent 1 875–2 000 dollar på tidspunktet for kunngjøringen .
Selve salget var trolig ikke stort nok til å utløse et markedsbevegende prissjokk. Men det forsterket et allerede svakt sentiment . Når en av Ethereums mest høylytte tilhengere selger seg helt ut, blir signalet likevel vanskelig å ignorere: Selv en svært engasjert forkjemper ser begrenset oppside i ETH på kortere sikt.
On-chain-data i begynnelsen av juni viste samtidig færre aktive adresser, stigende beholdninger på kryptobørser og et fall på rundt 14 prosent for ETH den foregående måneden . Tallene beviser ikke at Hoffman hadde rett, men de bidro til å gi salget større gjennomslag i markedet.
Hoffmans beslutning handler derfor om mer enn én investors portefølje. Den har satt fart i en grunnleggende diskusjon om hvordan Ethereum skaper verdi – og hvem som faktisk får ta del i den.
Reaksjonene kom raskt. Enkelte i miljøet anklaget Hoffman for å ha solgt seg ut samtidig som han offentlig fortsatte å uttrykke sterk tro på Ethereum. Kritikere mente at dette var å «dumpe på småsparere», og at en profilert medieperson hadde brutt tilliten til publikum .
Kritikken handler ikke bare om transaksjonen, men om informasjonsasymmetrien i kryptomarkedet: En kjent forkjemper kan ha langt bedre oversikt over egen strategi enn følgerne som fortsatt sitter med tokenet.
Bankless-medgründer Ryan Sean Adams beskrev salget som «slutten på en æra» . Tidligere Ethereum-kjerneutvikler Eric Connor hadde en mer pragmatisk reaksjon. Han sa at han ikke klandret Hoffman, og viste til at ETH hadde gjort det «svært mye svakere enn kryptomarkedet generelt» over flere år . Connor knyttet underprestasjonen i større grad til salgspress fra tidlige Ethereum-millionærer enn til grunnleggende svakheter ved protokollen.
Den viktigste diskusjonen gjelder såkalt value accrual – altså om vekst i nettverket faktisk tilfaller ETH-tokenet.
Ethereum kan få mer aktivitet på lag 2, flere stablecoins og flere applikasjoner, uten at ETH nødvendigvis får tilsvarende verdiløft. I Hoffmans «giver, ikke taker»-modell lekker verdiene i stor grad ut til rollups og applikasjoner i stedet for å bli værende på hovedlaget .
Det skaper et mulig skille mellom Ethereum som teknologi og ETH som investeringsobjekt. Dersom nettverket vokser, men tokenet står stille, blir det vanskeligere å bruke nettverkets adopsjon alene som argument for å eie ETH.
Salget ga også nytt liv til Hoffmans tidligere kritikk av Ethereum Foundation og miljøets ledelse. Da ETH kortvarig falt til 1 415 dollar i april 2025, anklaget han ledelsen og kulturen for å «drive bort brukere og utviklere» og ba om en kursendring .
Etter at han solgte seg helt ut, ble kritikken tolket som mer enn bare en offentlig meningsytring. For mange fremsto porteføljevalget også som en konkret mistillitserklæring til Ethereums nåværende retning.
Hoffmans salg avgjør ikke alene om ETH er over- eller undervurdert. Men det synliggjør en utfordring Ethereum ikke lenger kan vri seg unna: Nettverkets suksess må ikke bare måles i aktivitet og bruk – investorer vil også vite hvordan denne suksessen tilfaller selve tokenet.
Spørsmålene som står igjen, er derfor større enn hvorfor én kjent investor solgte:
Hoffmans svar er tydelig: Han tror fortsatt på Ethereum-nettverket. Det han ikke lenger tror på, er at nettverkets videre suksess automatisk vil gi ETH en ny, stor reprising.