WHO: Levealderen nærmer seg nivået før pandemien, men friske leveår gjør det ikke

Global levealder var nesten tilbake på nivået fra før koronapandemien i 2023. Men forventede leveår med god helse hadde ikke hentet seg like godt inn, viser Verdens helseorganisasjons (WHO) beregninger. Tallene peker også på en voksende byrde fra ikke-smittsomme sykdommer, psykiske lidelser og store forskjeller mellom regioner. 1014

Levealderen hentet seg raskere inn enn helsen

Den globale levealderen var 73,3 år i 2023, bare 0,1 år lavere enn de 73,4 årene som ble registrert i 2019. Forventet levealder med god helse – hvor mange år folk kan regne med å leve med god helse – var 62,8 år. Det er fortsatt 0,4 år under nivået fra 2019. 14

Målene beskriver ulike sider av folkehelsen: Levealder handler om hvor lenge folk forventes å leve, mens levealder med god helse anslår hvor mange av årene som ventes å være friske. At det første målet nesten er tilbake på tidligere nivå, betyr altså ikke at helseutviklingen er helt hentet inn. 1417

Ikke-smittsomme sykdommer står for en større andel av dødsfallene

Ikke-smittsomme sykdommer sto for 74 prosent av dødsfallene globalt i 2023, opp fra 58 prosent i 2000. Åtte av de ti vanligste dødsårsakene var ikke-smittsomme sykdommer. Iskemisk hjertesykdom lå øverst, mens Alzheimers sykdom og annen demens, samt diabetes, også var blant de ti vanligste. 1018

Sykdomsbyrden viser seg ikke bare i dødsfall. WHO anslår at tapte friske leveår knyttet til diabetes og Alzheimers sykdom og annen demens begge mer enn doblet seg fra 2000 til 2023. 12

Nedgang i smittsomme sykdommer betyr ikke at tjenestene kan legges ned

WHO anslår at helsetap målt i DALY-er knyttet til smittsomme sykdommer, blant annet diarésykdommer og hiv/aids, falt med mer enn halvparten fra 2000 til 2023. DALY-er er et mål som kombinerer tapte leveår ved for tidlig død med år levd med funksjonstap. Tallet beskriver dermed samlet helsetap, ikke bare dødsfall. 12

I lavinntektsland sto smittsomme sykdommer for mindre enn halvparten av alle dødsfall i 2023. Det viser en viktig endring i fordelingen av dødsårsaker, men er ikke i seg selv et argument for å bygge ned tilbudet mot smittsomme sykdommer. De globale beregningene sier noe om hvordan sykdomsbyrden endrer seg – ikke om effekten av en bestemt helsetjeneste eller politikk. 910

Depresjon og angst bidrar til betydelig helsetap

Fra 2019 til 2023 økte den aldersstandardiserte raten for tapte friske leveår med om lag 20 prosent for depressive lidelser og nær 45 prosent for angstlidelser. Samlet sto depresjon og angst for anslagsvis 110 millioner tapte friske leveår i 2023. 6

WHO peker også på rusmiddellidelser som en del av et helseproblem i endring. Utviklingen varierte mellom regionene: En omtale av WHO-tallene beskriver de største økningene i dødelighetsrisiko og tapte friske leveår i Amerika-regionen, mens det var en betydelig nedgang i det vestlige Stillehavsområdet fra 2000 til 2023. Tallgrunnlaget her gir ikke grunnlag for en tilsvarende sammenligning av depresjon og angst mellom regioner. 827

Hva tallene betyr for helsepolitikken

At levealderen nærmer seg nivået fra før pandemien, er positivt. Men det betyr ikke at friske leveår er fullt tilbake, eller at helsebehovene er like overalt. WHOs beregninger gjør det mulig å sammenligne utviklingen i dødsfall og sykdomsbyrde mellom land og regioner, og kan hjelpe myndigheter med å vurdere lokale prioriteringer. 214

En praktisk konsekvens er å følge levealder sammen med forventede friske leveår og mål for dødsfall og helsetap knyttet til bestemte årsaker. Den økende byrden fra ikke-smittsomme sykdommer taler for å prioritere forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer, diabetes og demens. Tallene om psykisk helse peker også på behovet for tilbud knyttet til depresjon, angst og rusmiddelbruk. Der smittsomme sykdommer fortsatt er en viktig årsak til sykdom eller død, må slike satsinger komme i tillegg til – ikke i stedet for – nødvendige smitteverntiltak og helsetjenester. 21012