Iranske hardlinere skal ha sabotert USA-avtale med angrep i Hormuzstredet

Den mest forsvarlige tolkningen av de rapporterte angrepene i Hormuzstredet i juli er ikke at alle detaljer i en hemmelig operasjon er dokumentert. Den er at en fraksjon i Iran kan ha handlet utenfor de vanlige politiske og militære kommandolinjene for å stanse en diplomatisk åpning mot USA.

Angrepene mot tre handelsskip ble raskt fulgt av amerikansk militær og økonomisk gjengjeldelse. Samtidig skjerpet de en grunnleggende konflikt om hvem som faktisk setter Irans kurs. 123

Tre skip ble angrepet

The New York Times rapporterte, med henvisning til kilder i det iranske regimet, at motstandere av en avtale med Washington sto bak en hemmelig operasjon mot kommersiell skipsfart i Hormuzstredet. Ett av fartøyene var det Qatar-eide LNG-skipet Al Rekayyat, som ifølge rapporteringen ble angrepet i farvann utenfor Oman. Tre skip ble rammet på et tidspunkt da olje- og gasstransporten gjennom det strategisk viktige farvannet så vidt var i ferd med å ta seg opp igjen. 12

Den umiddelbare reaksjonen utenfra var tydelig. USA opplyste at Iran hadde angrepet tre handelsskip, gjennomførte deretter angrep mot iranske mål og trakk tilbake et unntak som hadde åpnet for iransk oljesalg. USAs sentralkommando oppga at angrepene blant annet var rettet mot luftvern, kommando- og kontrollnettverk, kystradar, kapasitet for anti-skipsangrep og småbåter tilhørende Revolusjonsgarden (IRGC). 3

Iran tok ikke offentlig på seg ansvaret for angrepene på skipene. 4

Skal ha omgått toppledelsen

Ifølge opplysninger fra fem iranske tjenestemenn og to IRGC-medlemmer fikk president Masoud Pezeshkian vite om angrepene først etter at de var gjennomført. Han skal ha ringt Ahmad Vahidi, øverstkommanderende for IRGC, i sinne.

Vahidi skal ha svart at han verken hadde godkjent operasjonen eller visst om den på forhånd. Det samme gjaldt angivelig Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet, et sentralt organ både i krigføring og forhandlinger. Mye av landets øvrige ledelse skal også ha vært uvitende. 1924

Det er selve kjernen i påstanden om en «løpsk» operasjon: Beslutningen skal ha vært holdt innenfor en begrenset krets, utenfor presidenten, IRGCs formelle leder og det sentrale sikkerhetsrådet.

Det tilgjengelige materialet dokumenterer derimot ikke hvilke våpen som ble brukt, hvilken avdeling som utførte angrepene, hvordan kommunikasjonslinjene var lagt opp eller hvordan gjerningspersonene unngikk å bli stanset. Slike detaljer kan ikke utledes bare av påstanden om at sentrale ledere ikke var informert.

Hossein Taeb i sentrum

Etterforskning utført av iranske myndigheter og sikkerhetsorganer skal, ifølge rapporter som gjengir Times-undersøkelsen, ha sporet beslutningen om å angripe skipene til Hossein Taeb. Han er geistlig og tidligere etterretningsfigur, og skal ha vært motstander av en avtale med USA. 2633

Taeb ble senere utnevnt til leder for den paramilitære Basij-styrken. Flere rapporter omtaler utnevnelsen som en retur til en fremtredende sikkerhetsrolle, mens Ahmad Vahidi formelt ble bekreftet som øverstkommanderende for IRGC. 3941

Opprykket beviser i seg selv ikke hvorfor Taeb ble belønnet framfor straffet. Men det passer inn i den politiske situasjonen som er beskrevet: Hardlinere som motsatte seg kompromisser med Washington, hadde allerede arbeidet åpent mot en avtale gjennom politisk press, demonstrasjoner, medievirksomhet og både private og offentlige budskap. 18

Rapportering og analyser framstiller også Taeb som nær den voksende maktkretsen rundt Mojtaba Khamenei. Hvor stor hans innflytelse faktisk er, og hvordan beslutningene ble tatt, kan imidlertid ikke fastslås uavhengig ut fra materialet som foreligger. 3437

En maktkamp med følger langt utenfor Iran

Den rapporterte operasjonen synliggjorde et skille mellom iranske ledere som så diplomati som en vei til mindre press på landet, og hardlinere som mente at innrømmelser om Hormuzstredet og forholdet til USA var uakseptable. 1831

Konsekvensene strakk seg langt utover Teheran. Angrep på skip setter olje- og gassflyten i fare, og trafikken gjennom stredet falt brått under opptrappingen. Én rapport registrerte bare 13 skipspasseringer den første hele dagen etter at USA gjeninnførte en marineblokade i juli. 8

Innen september rapporterte The New York Times at minst 23 fartøy var blitt rammet i farvannet i juli og august. 6

Dette er fortsatt uavklart

Flere påstander knyttet til hendelsen er ikke underbygd av dokumentasjonen som er lagt fram. Det gjelder blant annet spørsmål om Mojtaba Khameneis offentlige synlighet, om direktiver i hans navn er ekte, og påståtte planer som involverer regionale militser, områder ved Rødehavet eller energiinfrastruktur.

Den klareste konklusjonen er derfor mer begrenset: Ifølge rapporteringen bidro en intern hardlinjeutfordring mot diplomati til å gjøre en foreløpig forståelse mellom USA og Iran om til ny militær konfrontasjon. De maritime følgene er reelle og dokumenterte, men hele den skjulte ansvarskjeden bygger fortsatt på opplysninger fra ikke-navngitte iranske kilder og er ikke offentlig bevist i teknisk eller rettslig detalj. 1219