Rapporten fokuserer på oppvarmingen som direkte kan tilskrives menneskelig aktivitet, der man har fjernet «støyen» fra naturlig variasjon som El Niño. For 2025 er det sentrale estimatet 1,37 °C over førindustrielt nivå (1850–1900) . Dette er bemerkelsesverdig nær den totale observerte globale temperaturen for året, som én kilde anslår til rundt 1,39 °C. Dette bekrefter at menneskelige handlinger er ansvarlige for nesten all nåværende oppvarming .
Dette signalet er en del av en alarmerende trend. Oppvarmingsraten per tiår har nå nådd omtrent 0,27 °C per tiår, et tempo beskrevet som «enestående i den instrumentelle målehistorien» . Andre vurderinger påpeker at dette er omtrent dobbelt så høyt som raten på ~0,18 °C per tiår observert mellom 1970 og 2010 .
Kanskje det mest presserende funnet er den raske uttømmingen av verdens gjenværende karbonbudsjett – mengden CO₂ som fortsatt kan slippes ut samtidig som man opprettholder en sjanse for å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. IGCC-rapporten anslår budsjettet med en 50 prosent sannsynlighet til kun 130 milliarder tonn CO₂ fra starten av 2026 . Med dagens årlige CO₂-utslipp på rundt 42 milliarder tonn, vil dette budsjettet være oppbrukt i løpet av omtrent tre år .
Situasjonen er enda mer kritisk om man sikter mot en høyere grad av sikkerhet. Budsjettet for en 67 prosent sannsynlighet for å holde seg under 1,5 °C er bare 80 milliarder tonn CO₂ fra januar 2026 .
Med dagens utslippsbane anslår rapporten at 1,5 °C-grensen vil bli permanent passert rundt år 2030 .
Årsaken til oppvarmingen er synlig i atmosfæren. IGCC-rapporten bekrefter at konsentrasjonene av de viktigste klimagassene nådde sine høyeste nivåer på minst 800 000 år i 2024 .
Disse rekordkonsentrasjonene er direkte knyttet til nye, globale utslippstopper. IGCC-vurderingen peker på at totale globale klimagassutslipp nådde en rekord på 56,8 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter (GtCO₂e) i 2024, hovedsakelig drevet av forbrenning av fossilt brensel .
Et avgjørende, integrerende mål på tempoet i klimaendringene er jordas energiubalanse (EEI) – differansen mellom energien planeten vår absorberer fra solen og energien den stråler tilbake til verdensrommet. En positiv EEI betyr at jorda akkumulerer varme.
IGCC-rapporten og relaterte data fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) bekrefter at EEI ikke bare er rekordhøy, men at den også akselererer . Økningsraten for perioden 2001–2025 skjøt i været til 0,30 ± 0,1 Watt per kvadratmeter (W/m²) per tiår, et tempo mer enn dobbelt så høyt som den langsiktige trenden . Denne voksende energiubalansen er den grunnleggende motoren som driver akselerert oppvarming, rekordhøyt varmeinnhold i havet og smelting av isbreer .
Den overflødige varmen som fanges av klimagasser absorberes i all hovedsak av havene, med kaskadeeffekter. WMO bemerker at mer enn 90 prosent av denne overskuddsenergien har blitt lagret i havet . Denne termiske utvidelsen av vann, kombinert med smeltevann fra isbreer og innlandsis, driver en akselerasjon i havnivåstigningen.
IGCC-rapporten fremhever at den observerte raten for havnivåstigning nå er raskere enn det tidligere anslag fra FNs klimapanel (IPCC AR6) indikerte . Nylige data viser at den årlige raten for havnivåstigning har økt til 4,75 mm per år for perioden 2012-2025, sammenlignet med 2,65 mm per år fra 1993-2011 . Selv om IGCC-rapportens spesifikke tall for kumulativ havnivåstigning siden 1901 ikke er tilgjengelig i de åpne sammendragene, er hovedbudskapet for denne indikatoren en klar og rask forverring, drevet av den økende energiubalansen .
Rapporten fokuserer på oppvarmingen som direkte kan tilskrives menneskelig aktivitet, der man har fjernet «støyen» fra naturlig variasjon som El Niño. For 2025 er det sentrale estimatet 1,37 °C over førindustrielt nivå (1850–1900) . Dette er bemerkelsesverdig nær den totale observerte globale temperaturen for året, som én kilde anslår til rundt 1,39 °C. Dette bekrefter at menneskelige handlinger er ansvarlige for nesten all nåværende oppvarming .
Dette signalet er en del av en alarmerende trend. Oppvarmingsraten per tiår har nå nådd omtrent 0,27 °C per tiår, et tempo beskrevet som «enestående i den instrumentelle målehistorien» . Andre vurderinger påpeker at dette er omtrent dobbelt så høyt som raten på ~0,18 °C per tiår observert mellom 1970 og 2010 .
Kanskje det mest presserende funnet er den raske uttømmingen av verdens gjenværende karbonbudsjett – mengden CO₂ som fortsatt kan slippes ut samtidig som man opprettholder en sjanse for å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. IGCC-rapporten anslår budsjettet med en 50 prosent sannsynlighet til kun 130 milliarder tonn CO₂ fra starten av 2026 . Med dagens årlige CO₂-utslipp på rundt 42 milliarder tonn, vil dette budsjettet være oppbrukt i løpet av omtrent tre år .
Situasjonen er enda mer kritisk om man sikter mot en høyere grad av sikkerhet. Budsjettet for en 67 prosent sannsynlighet for å holde seg under 1,5 °C er bare 80 milliarder tonn CO₂ fra januar 2026 .
Med dagens utslippsbane anslår rapporten at 1,5 °C-grensen vil bli permanent passert rundt år 2030 .
Årsaken til oppvarmingen er synlig i atmosfæren. IGCC-rapporten bekrefter at konsentrasjonene av de viktigste klimagassene nådde sine høyeste nivåer på minst 800 000 år i 2024 .
Disse rekordkonsentrasjonene er direkte knyttet til nye, globale utslippstopper. IGCC-vurderingen peker på at totale globale klimagassutslipp nådde en rekord på 56,8 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter (GtCO₂e) i 2024, hovedsakelig drevet av forbrenning av fossilt brensel .
Et avgjørende, integrerende mål på tempoet i klimaendringene er jordas energiubalanse (EEI) – differansen mellom energien planeten vår absorberer fra solen og energien den stråler tilbake til verdensrommet. En positiv EEI betyr at jorda akkumulerer varme.
IGCC-rapporten og relaterte data fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) bekrefter at EEI ikke bare er rekordhøy, men at den også akselererer . Økningsraten for perioden 2001–2025 skjøt i været til 0,30 ± 0,1 Watt per kvadratmeter (W/m²) per tiår, et tempo mer enn dobbelt så høyt som den langsiktige trenden . Denne voksende energiubalansen er den grunnleggende motoren som driver akselerert oppvarming, rekordhøyt varmeinnhold i havet og smelting av isbreer .
Den overflødige varmen som fanges av klimagasser absorberes i all hovedsak av havene, med kaskadeeffekter. WMO bemerker at mer enn 90 prosent av denne overskuddsenergien har blitt lagret i havet . Denne termiske utvidelsen av vann, kombinert med smeltevann fra isbreer og innlandsis, driver en akselerasjon i havnivåstigningen.
IGCC-rapporten fremhever at den observerte raten for havnivåstigning nå er raskere enn det tidligere anslag fra FNs klimapanel (IPCC AR6) indikerte . Nylige data viser at den årlige raten for havnivåstigning har økt til 4,75 mm per år for perioden 2012-2025, sammenlignet med 2,65 mm per år fra 1993-2011 . Selv om IGCC-rapportens spesifikke tall for kumulativ havnivåstigning siden 1901 ikke er tilgjengelig i de åpne sammendragene, er hovedbudskapet for denne indikatoren en klar og rask forverring, drevet av den økende energiubalansen .