AI-investeringene har offisielt passert dotcom-boblens rekordnivå. Hva skjer nå?

For perspektiv: dagens investeringsintensitet er også langt over de 20 % vi så under skiferoljeboomen . Morgan Stanley påpeker at en håndfull amerikanske tech-selskaper nå er i ferd med å bruke nesten like mye på kapitalutstyr som hele USAs fastlandsøkonomi til sammen .

Samlede investeringsprognoser: Fra 450 milliarder til 1,16 billioner dollar

Morgan Stanleys egne prognoser forteller en slående historie. For ett år siden anslo banken at den samlede capexen for hyperscalerne ville ligge på rundt 450 milliarder dollar for både 2026 og 2027 . Nå er disse tallene mer enn doblet:

• 2026: Rundt 800 milliarder dollar (enkelte estimater sier 805 milliarder)
• 2027: Omtrent 1,16 billioner dollar

Anslaget for 2027 er mer enn fire ganger hva gruppen brukte i 2024 . Etter en årlig vekst på 70 % i 2025, er investeringene ventet å fortsette å akselerere, med ytterligere 2 billioner dollar i nye investeringer ut 2028 . Morgan Stanleys aksjeanalytikere, ledet av Brian Nowak, har modellert disse dramatisk høyere tallene etter selskapenes rapportering for første kvartal .

Avskrivningsbølgen: 680 milliarder dollar i vente

De enorme investeringene skaper en gigantisk, ulmende avskrivningsutfordring. Morgan Stanley gir to overlappende estimater:

• Over de neste tre årene (2026–2028) ventes de samlede avskrivningene for de fem hyperscalerne å overstige 520 milliarder dollar .
• For Microsoft, Oracle, Meta og Alphabet spesifikt kan de totale avskrivningskostnadene de neste fire årene (2026–2029) overstige 680 milliarder dollar .

Prognosene på selskapsnivå er spesielt oppsiktsvekkende. Alphabets avskrivninger kan firedobles innen utgangen av 2028 . Oracles avskrivninger, som i 2025 var på omtrent 4 milliarder dollar, kan eksplodere til hele 56 milliarder dollar innen 2029 – tilsvarende nesten 28 % av konsensusestimatene for selskapets inntekter .

Disse kostnadene er helt avgjørende fordi de smeller rett inn i resultatregnskapet, presser marginene og reduserer bunnlinjen. Financial Times har kalt dette for problemet med å «kjøpe nå – bokføre senere» .

Oracle føler presset mest

Blant de fem er Oracle mest sårbart. Selskapets avskrivninger i forhold til inntekter anslås å stige fra omtrent 7 % til 28 % i årene fremover . Fordi Oracles inntektsbase er mindre enn hos konkurrentene, vil den samme investeringen i AI-infrastruktur kreve en langt større del av kaka. Morgan Stanleys analytikere trekker frem Oracle som selskapet der misforholdet mellom massive AI-investeringer og inntektsvekst vil bli mest synlig .

Skjult risiko utenfor balansen: Giring og SPV-er

De offisielle investeringstallene kan faktisk undervurdere den reelle risikoen. Morgan Stanley påpeker at finansiell leasing skyver de reelle capex-tallene enda høyere enn kontantstrømsbaserte beregninger viser . Enda viktigere er det at teknologiselskapene har flyttet over 120 milliarder dollar i datasenterutgifter ut av balansen ved hjelp av spesialforetak (SPV-er) og lignende strukturer på under to år. Dette skaper skjult giring og økt søksmålsrisiko .

Kredittvurderingsbyrået Moody’s har separat flagget at de fem største hyperscalerne i USA har akkumulert forpliktelser på hele 662 milliarder dollar i fremtidige datasenter-leieavtaler som ennå ikke er startet, og som dermed holdes fullstendig utenfor balansen etter dagens regnskapsregler . Denne formen for utenombalanse-finansiering har påkalt oppmerksomhet fra amerikanske senatorer, som spesielt kritiserer strukturer der eksterne investorer finansierer og eier datasentre som så leases tilbake til teknologigigantene .

Gjeldsmarkedene: Finansierer et gap på 1,5 billioner dollar

Hyperscalerne kan ikke finansiere denne gigantiske utbyggingen fra egen driftskontantstrøm alene. Morgan Stanley anslår at det trengs omtrent 2,9 billioner dollar i globale datasenterinvesteringer frem til 2028, og at et gap på 1,5 billioner dollar må dekkes av ekstern kapital . Fordelingen ser slik ut:

• 800 milliarder i private kredittmarkeder (private credit)
• 200 milliarder i selskapsobligasjoner
• 150 milliarder i verdipapirisert kreditt (ABS/CMBS)
• Resten fra private equity, venturekapital, banklån og andre kilder

Gjeldsutstedelsen er allerede i kraftig vekst. Hyperscalerne utstedte alene over 100 milliarder dollar i obligasjoner med høy kredittverdighet (investment grade) kun i 2025 for å finansiere datasenterutbyggingen . For 2026 venter Morgan Stanley at netto gjeldsutstedelse fra denne gruppen vil øke med 30 til 50 %, og kan nå 130 til 150 milliarder dollar . Reuters rapporterte at årlig gjeldsutstedelse knyttet til AI og datasentre steg fra 166 milliarder dollar i 2023 til 625 milliarder i 2025 . J.P. Morgan har estimert den totale nye gjelden fra «Big Tech» til 455 milliarder dollar fordelt på 27 utstedere, inkludert 357 milliarder i direkte lån fra de fem hyperscalerne .

Historiske paralleller og markedsadvarsler

Morgan Stanley har trukket flere nøkterne historiske sammenligninger:

• AI-relaterte investeringer er nå ventet å overgå telekom-investeringene under dotcom-tiden, både i størrelse og varighet .
• Intensiteten i pengebruken overgår ikke bare dotcom-boblens topp, men også nivåene man så under skiferoljeboomen .
• De fem hyperscalerne ventes å stå for om lag 40 % av den totale kontant-capexen i Russell 1000-indeksen fra 2026 til 2028, totalt over 2 billioner dollar .

Lisa Shalett, investeringsdirektør i Morgan Stanley Wealth Management, advarte nylig om «sprekker» i AI-boomen og karakteriserte bærekraften i GenAI-investeringene som det viktigste spørsmålet for investorer neste år. Hun uttalte: «Når det gjelder markedsscenarioer, tror vi at vi er nærmere den syvende enn den første inning» .

Forskningen tegner et bredt bilde av skalaen: Morgan Stanley anslår at nesten 3 billioner dollar i AI-relaterte infrastrukturinvesteringer vil strømme gjennom verdensøkonomien innen 2028, og at over 80 % av denne pengebruken fortsatt ligger foran oss . Banken karakteriserer utbyggingen som mer lik en industriell utbygging enn spekulativ teknologibruk, men den finansielle kreativiteten, avskrivningsbyrden og gjeldsavhengigheten introduserer risikoer som på en ubehagelig måte minner om tidligere tiders oppturer og nedturer.