Analysen, publisert i juli 2026, bygger på en gjennomgang av mer enn 26 000 patentfamilier. Den kommer samtidig som USA strammer inn overfor kinesisk robotteknologi – et bakteppe som gjør patentkappløpet til mer enn bare en konkurranse mellom teknologiselskaper.
LexisNexis vurderte private selskaper som offentlig har demonstrert minst én tobeint, gående humanoid robot. Patentene ble analysert innen tre sentrale områder: samspill mellom menneske og robot, robotens fysiske utforming og systemer for styring og planlegging .
Rangeringen ser slik ut:
| Plass | Selskap | Hovedkontor |
|---|---|---|
| 1 | Fourier | Shanghai, Kina |
| 2 | AgiBot | Shanghai, Kina |
| 3 | LimX Dynamics | Shenzhen, Kina |
| 4 | Pudu Robotics | Shenzhen, Kina |
| 5 | Unitree Robotics | Hangzhou, Kina |
| 6 | Figure AI | San Jose, USA |
| 7 | Agile Robots | München, Tyskland |
| 8 | Apptronik | Austin, USA |
| 9 | Leju Robot | Shenzhen, Kina |
| 10 | Amerikansk startup | USA |
Kilde: LexisNexis Intellectual Property Solutions, 29. juli 2026
Kina har dermed seks selskaper blant de ti beste: Fourier, AgiBot, LimX Dynamics, Pudu Robotics, Unitree Robotics og Leju Robot. USA står bak flere av de øvrige plassene, mens Tyskland er representert gjennom Agile Robots .
Det er verdt å merke seg at rangeringen bare gjelder private startups. Store børsnoterte selskaper som Tesla, og selskapets humanoide Optimus-robot, er ikke med i oversikten .
LexisNexis beskriver utviklingen som et «tydelig skifte mot Kina» i kappløpet om humanoid robotteknologi . De siste ti årene har kinesiske patentsøknader økt kraftig innen samspill, fysisk robotdesign og styring .
På området morfologi – altså robotens kropp, bevegelser og fysiske oppbygning – står Kina nå for 73 prosent av verdens samlede patenter knyttet til humanoide roboter . Den raskeste veksten finner imidlertid sted innen autonome beslutningssystemer. Det er teknologien som skal gjøre robotene i stand til å fungere i uforutsigbare kommersielle miljøer, ikke bare gå og utføre forhåndsprogrammerte demonstrasjoner .
Et høyt antall patenter betyr ikke nødvendigvis at alle oppfinnelsene er like verdifulle. Flere analyser peker på at amerikanske oppfinnelser fortsatt gjør det bedre på enkelte kvalitetsmål .
LexisNexis-rangeringen forsøker å ta hensyn til dette gjennom en kvalitetsvektet indeks, i stedet for å telle patenter ukritisk. Likevel beholder kinesiske startups de fem øverste plassene også i denne vurderingen . Bildet som tegner seg, er derfor todelt: Kina har et klart forsprang i volum, mens USA fortsatt har sterke posisjoner innen blant annet grunnleggende styringssystemer og kunstig intelligens .
Patentrapporten ble offentliggjort samtidig som USAs føderale kommunikasjonsmyndighet, FCC, beveger seg mot å forby nye importer av kinesiskproduserte roboter. Myndigheten viser til bekymringer for nasjonal sikkerhet . Washington vurderer også bredere begrensninger på robotimport fra Kina .
Det skaper en strategisk spenning: USA forsøker å redusere avhengigheten av kinesisk maskinvare, samtidig som kinesiske selskaper styrker posisjonen sin innen den immaterielle teknologien som ligger bak sektoren .
Patentene er heller ikke løsrevet fra markedet. Ifølge bransjedata omtalt i en av kildene sto kinesiske selskaper for 90 prosent av verdens leveranser av humanoide roboter året før. Samtidig har amerikanske konkurrenter som Tesla og Figure AI hatt problemer med å skalere masseproduksjonen .